Jeg hater jobben min MER og MER!

[AnonymBruker]

Jeg har fått den første ordentlige jobben i mitt liv, godt betalt og ganske gode ordninger. På starten trodde jeg at jeg skulle like den, men var fortsatt litt usikker, men positivt innstilt i det minste. Månedene gikk, ingen nye utfordringer, bare de samme teite arbeidsoppgavene, de kundene som kjefter for ingenting. Jeg føler meg komplett inkompetent på den jobben, føler at jeg bare gjør feil etter feil, føler at jeg ikke har noe å gjøre der. Har en kollega som skal ALLTID fortelle meg at jeg gjorde ditten og datten feil "hvordan kan jeg være så fjern" og så ruller han med øyene. Sjefen er ok, men den favoritiseringa som h*n har over dene kollega er å bli helt grinete av. Jeg strever meg å stå opp hver morgen, blir sliten, sover kanskje 4 eller 5 timer hver natt og ligger våken i senga mens jeg tenker på alt jeg ikke får gjort mens jeg bare ligger der! Jeg har så ufattelig mye å gjøre og blir så stresset. I tillegg, er det en ny avdeling jeg jobber ved som ikke forholder seg til avtaler og gir meg ekstra mye jobb. Lederen min hadde avtalt et max antall timer som de bare driter i og gir meg mer og mer. Greit nok, det er jo bare å si ifra. Likevel HATER jeg arbeidsoppgavene, jeg synes jeg blir dårlig av de, da de er ganske krevende. Misforstå meg rett, alt er krevende og stressende, men jeg ser dag etter dag veldig sterke ting på jobben min, og føler at jeg ikke er herdet nok for å kunne tåle slik press, ikke minst for å kunne støtte andre rundt meg.

Ærlig talt er jeg helt desperat. Har sett på andre jobber rundt og har funnet flere jeg kunne tenke meg å søke på. Jeg har unviersitetsutdanning og føler meg ganske klar for ny jobb. Jeg bare finner ikke unnskyldingen for å bytte jobb. Han bedreviter av en kollega jeg har kommenterte at hvis jeg drar derfra har jeg kastet bort alle ressursene på opplæring jeg fikk for et og et halvt år siden og jeg får så dårlig samvittighet! men seriøs! jeg tror ikke jeg kan fordra jobben mer! jeg dør av angst av å tenke på at jeg må fortsette der jeg er nå i flere måneder eller flere år fremover! hadde blitt bare gaaaaal.

Jeg har også forsøkt å ta kontakt med lege sånn at han kan gi meg antidepressiva, sånn at jeg kan leve med den jobben jeg har i de månedene jeg skal jobbe her før jeg finner noe annet, men samboeren min nektet meg nærmest, sa at det var en dårlig ide, at det kan skade meg mer enn det vil hjelpe osv. osv. Han sa at hvis jeg vet at problemet er jobben, så burde jeg bare slutte.

Men hvis jobbmarkedet er så dårlig som den er i dag... hva skal jeg gjøre!?. Har nesten håpet på at jeg blir gravid, slik at jeg har en unnskyldning for å slutte! (så har jeg innsett hvor ille det er!! ) Jeg døøøør, dette er like før jeg blir suicidal. Jeg tror at kundene mine fortjener en medarbeider som faktisk KAN ha GLEDE av å hjelpe dem, det jeg gjør av å bli igjen på det stedet blir bare til ulempe for alle sammen.

Unnkyld for skrivefeil og rot i innlegget, vet ikke helt hva jeg vil med dette... bare få ut frustrasjon. Er så lei meg og deppa, gråter hver dag og er helt fortvilet. Ja jeg må bare ta meg sammen!

Anonym poster: 5783aa5414625b3c87b6b239ca64bd01

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en klem, jeg.....

Skjønner veldig godt hva du mener og jeg har det på samme måte selv.

Mitt råd til deg er å snakke ut skikkelig med sjefen din. Forklar hvordan du føler det og at du kommer til å si opp så fort du finner en annen jobb.

Da er det litt lettere å være aktiv jobbsøker, for da trenger du ikke å skjule at du leter etter jobb.

Jegg opplevde i alle fall at ting ble mye lettere etter at jeg tok den praten med min sjef. Hun har også sagt at jeg får gå før oppsigelsestiden er over dersom jeg finner noe annet, da hun forstår at de ikke er tjent med å ha en demotivert og gretten medarbeider i bedriften.

Lykke til!

Anonym poster: 2fffe980ac2b1568bf697337376e921e

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med samboern din. Du skal/bør overhodet ikke starte på medisiner pga dette. Da er det mye bedre å slutte jobben for å gå videre

Anonym poster: c7f1f62a26130d791a48f2e1c7135228

[AnonymBruker]

La oss se:

- En avdeling som gir beng i avtalaler og som avtaler flere oppgaver på dine vegne uten å avklare med deg.

- Kollega som bedriver heksejakt på deg og som prøver å påføre deg skyld med å anklage deg for å ha sløst bort opplæringsressurser hvis du slutter.

Lettere sagt enn gjort (I know), men hev deg over det, og påpek gjerne dårlige hersketeknikker fra din kollega. Man har rett til å forsvare seg og sette grenser, det MÅ man gjøre (klok av skade selv) for det er ingen andre som gjør det for deg i det moderne arbeidslivet.

Samtidig med å jobbe med grenser begynner du også søket etter ny jobb. Du skal bare gi beng i at du slutter "tidlig" i jobben, husk at det er mange som slutter ennå tidligere enn deg. Arbeidsgivere tar ikke fem flate øre å shuffle en ut i kulda hvis organisasjonen/bedriften ikke går bra, man må derfor utvise den samme kynismen som arbeidstaker.

Anonym poster: acbbaf1537f6c96407f0de0b137db146

[Dragonfly84]

Den eneste du skylder noe er deg selv. Hvis du blir syk av jobben din er det ingen som kommer til å takke deg for å ha slitt deg ut, de kommer bare til å bli sure på deg, anklage deg for å skape problemer for dem og bytte deg ut. Så for all del, bytt jobb før det går så langt! Ser du hva du skriver? Jobben gjør deg så ødelagt at du vurderer både fluktmuligheter og anti-depressiva. Sånn skal det ikke være, og det er ingen jobb verdt heller! Kom deg vekk, det skylder du deg selv.

[AnonymBruker]

Damn, det hørtes forferdelig ut! Hva jobber du med?

Anonym poster: 17bffabe4ad0620ddf4ef22e08d6d6b6

[Amarinda]

Begynn å søk jobber med en gang. Når du er på jobb må du fokusere på det du orker og steng ute sure medarbeidere osv. Det jeg reagerer på er at du sier at du føler at du ikke mestrer arbeidsoppgavene. Dette bør du ta opp med sjefen din, du er nødt til å kunne be om mer hjelp slik at du kan takle arbeidshverdagen din. Men det er DIN jobb å si ifra, det er noe man må lære seg samme hvilken jobb man har. Det å ta medisiner bør være fullstendig uaktuelt i et slikt tilfelle.

[AnonymBruker]

Begynn å søk jobber med en gang. Når du er på jobb må du fokusere på det du orker og steng ute sure medarbeidere osv. Det jeg reagerer på er at du sier at du føler at du ikke mestrer arbeidsoppgavene. Dette bør du ta opp med sjefen din, du er nødt til å kunne be om mer hjelp slik at du kan takle arbeidshverdagen din. Men det er DIN jobb å si ifra, det er noe man må lære seg samme hvilken jobb man har. Det å ta medisiner bør være fullstendig uaktuelt i et slikt tilfelle.

Helt enig. Jeg har vært der selv, holdt på å gå på veggen. ALT var bare stress, arbeidsoppgavene virket uoverkommelige og jeg gråt meg i søvn fordi jeg følte meg så ubrukelig.

Så jeg tok det opp med sjefen, fikk en 50% sykemelding i en liten periode, de ordnet en vikar fra samme firma som tok over litt av mine oppgaver (+ en jeg jobbet med), og da jeg fikk litt avstand fra det hele virket ikke ting like ille lenger.

Nå hadde jeg riktignok en forståelsesfull og hyggelig sjef jeg kunne snakke med.. Men ta det opp med sjefen din, når du ikke klarer å yte ditt beste og føler at du har for mye å gjøre/ikke mestrer arbeidsoppgavene dine, går det jo ut over firmaet. Og DET burde han i det minste forstå.

Og så sier du til kollegaen din at "du kan gjerne påpeke de tingene jeg gjør feil, men ta det iallefall opp på en ok måte. Jeg føler at du herser med meg, og da blir jeg bare stresset og gjør mer feil. Jeg ser ikke hva du har å vinne på at jeg føler meg dum, det hjelper jo ikke kundene" eller noe sånt.

Det må jo gå an å ta opp ting på en ordentlig måte! Kvinn deg opp, TS!

Anonym poster: 33e073bda69ad8faa775855a3527e7fa

[Gjest nicola]

Si opp. Livet er for kort til å jobbe med noen man ikke liker.

Hvorfor er det så ille å si opp? Du får alltids en ny jobb. Herregud, jeg har da sagt opp mange jobber jeg ikke likte i mine yngere dager, det førte meg til den jobben jeg egentlig ville ha!

[Gjest 10ne]

Jeg har sagt opp jobber og fått jobber uten referanser også... Ikke kompliser det.

[AnonymBruker]

Hei, ts igjen. Takk for veldig mange gode innspill, jeg har lest alle og tatt dem inn. Nå driver jeg med noen selvhjelpsbok ol. Har søkt på andre jobber, men innser at dette kommer til å ta laaaaaang tid. Er nå mer lei enn noensinne. Orker ikke tanken på å stå opp, raser ned i vekt, er i konstant dårlig humør og krangler med sambo. Han hater jobben min nesten mer enn det jeg gjør og vil at jeg skal si opp nå, med en gang, da han ikke orker å se meg sånn mer. Er veldig fristet å levere oppsigelsen i slutten av måneden, har en plan b, men ikke noe bra plan. Dagpenger får jeg ikke så det tenker jeg ikke på engang.

Er det dumt å bare si pop ? Vet at svaret er ja. Men hva sier jeg til sjefen om jeg bare sier opp? Hvordan unngå å brenne alle bruer?

Anonymous poster hash: 5783a...d01

[La Luna]

Du må da stå opp for deg selv og i hvert fall prøve å snakke med sjefen før du sier opp.

Hvorfor har du ikke krav på dagpenger? Har du ikke jobbet der i halvannet år da?

[AnonymBruker]

Du må da stå opp for deg selv og i hvert fall prøve å snakke med sjefen før du sier opp.

Hvorfor har du ikke krav på dagpenger? Har du ikke jobbet der i halvannet år da?

Anonymous poster hash: 5783a...d01

[AnonymBruker]

Du må da stå opp for deg selv og i hvert fall prøve å snakke med sjefen før du sier opp.

Hvorfor har du ikke krav på dagpenger? Har du ikke jobbet der i halvannet år da?

Jo da, det får jeg, men hvis jeg sier opp så får jeg karentenetid på 8 uker.

Jeg er ganske klar over at jeg må snakke med sjefen min og jeg har planlagt å gjøre det, men hver gang jeg skal, så vet jeg ikke hva jeg skal si! vil ikke lyve eller, eller være altfor ærlig (sier at jeg ikke liker jobben??? næh) Hva sier man i sånne tilfeller? lurer på om noen har stått i samme situasjon jeg...

Anonymous poster hash: 5783a...d01

[AnonymBruker]

DDytter....

Anonymous poster hash: 5783a...d01

[AnonymBruker]

TS igjen, jeg har nå bestemt meg for å si opp jobben, kanskje et ganske dumt valg, jeg vet, men heller det enn å sykemelde meg (synes det ikke er riktig å sykemelde seg fra en jobb bare fordi man ikke trives)

Har pratet med noen mennesker som også har vært ledere før og de har gitt meg tips over hva jeg trenger å si.

Kjenner en slags lettelse overfor dette, helt utrolig. Før følte jeg frykt, hvordan skal jeg betale regninger osv. men nå, nå føles de bare bra. Jeg har noen oppsparte midler som kommer til å vare i ca to måneder, og har ikke de høyeste utgiftene heller. Er ganske rolig mtp jobb og er villig til å ta hva som helst i mellomtiden. Jeg gleder meg nesten til å si opp!

Anonymous poster hash: 5783a...d01

[Isabella82]

Så bra for deg. Å ha en jobb man ikke trives i er helt forferdelig og kan ødelgge ganske mye

[AnonymBruker]

Høres ut som en bra avgjørelse. Når du har mulighet til å klare deg økonomisk en liten stund går det bra. Godt å kjenne på den gode følelsen når du har tatt avgjørelsen, tenker jeg.

Jeg kunne tenke meg å gjøre det samme selv da jeg mister all energi av å være på jobb og synes det er en lettelse å komme hjem hver dag. Nå tør jeg ikke det da jeg bor alene, men får se i løpet av neste måned.

Anonymous poster hash: 54cfa...400

[AnonymBruker]

Høres ut som en bra avgjørelse. Når du har mulighet til å klare deg økonomisk en liten stund går det bra. Godt å kjenne på den gode følelsen når du har tatt avgjørelsen, tenker jeg.

Jeg kunne tenke meg å gjøre det samme selv da jeg mister all energi av å være på jobb og synes det er en lettelse å komme hjem hver dag. Nå tør jeg ikke det da jeg bor alene, men får se i løpet av neste måned.

Anonymous poster hash: 54cfa...400

Håper at alt løser seg for deg og! Leste et eller annet sted at det var faktisk verre å være i en jobb man ikke trives i, enn å være arbeidsledig... man skulle tro det var omvendt!!!

Anonymous poster hash: 5783a...d01

[AnonymBruker]

Håper at alt løser seg for deg og! Leste et eller annet sted at det var faktisk verre å være i en jobb man ikke trives i, enn å være arbeidsledig... man skulle tro det var omvendt!!! Anonymous poster hash: 5783a...d01

Takk. Det hadde jeg ikke trodd, men kjenner jo hvor mye det koster å være et jeg mistrives.

Lykke til med jobbjakten!

Anonymous poster hash: 54cfa...400