vanskelig å holde kontakt med broren min

[AnonymBruker]

Jeg og broren min er begge i midten av 20-årene, to år mellom oss. Vi har alltid vært gode venner, og vært mye sammen fra vi var små. Vi flyttet til hver vår by etter videregående, og har besøkt hverandre nå og da. I ferier er vi begge hjemme hos mamma og pappa, og er da mye sammen:) I sommer er vi begge hjemme i 3 uker, gleder meg!

Men så til problemet. Han er ikke så glad i å prate, og hvertfall ikke i telefon, eller via melding. Det blir til at jeg ringer, vi prater i et par minutter, han spør om det var noe mer jeg ville si, og så legger vi på Via SMS er det også enveiskommunikasjon. Hvis man ser loggen på iPhonen er det kun meldinger fra meg! Det skal sies at jeg ikke sier så mye om meg selv, men spør hva han driver ol. Så det er ikke slik at jeg babler i vei om meg selv.

Dette gjør det jo umulig å holde kontakten utenom ferier Vi er hjemme hos foreldrene våre hver sommer, jul og påske, så det blir jo noen uker sammen i løpet av året, men er jo hyggelig å snakkes litt innimellom også.

Er dette bare noe jeg burde godta? Eller burde jeg "kreve" at han svarer på SMS, eller ringer meg av og til. Hvis jeg ikke tar kontakt, har vi NULL kontakt mellom feriene. Han ringer av og til mamma heldigvis, for hun ønsker jo også å snakke med han innimellom:)

Den broren, den broren! Så irriterende, men samtidig så glad i han

Anonym poster: 1fc2f4f35b04c2d480cac602625e6d9b

[Gjest Gjest]

Helt vanlig og normalt tenker jeg. I den perioden i livet dere befinner dere nå, så er det så mange ting hodet må holde på med. At sånne ting som å huske på søskens følelser blir bortprioritert. Uten at det har noe med vilje å gjøre.

Du "er jo der" og har det bra, det vet han. Så da ligger du på vent til han har bedre tid. Eller til livet beveger dere videre og det blir nødvendig eller ønskelig å ha mer kontakt. Som når dere plutselig er småbarnsforeldre beggge to, eller bygger hus samtidg, eller andre ting.

[Gjest Herr Heftig]

Du kan si til han at hvis han vil at dere skal fortsette å være vener så må han være flinkere til å ta initiativ og kontakt, for ellers så blir det veldig vanskelig.

[Gjest Olav]

Helt vanlig og normalt tenker jeg også. Jeg er bror til to søstre ei eldre og ei yngere. Vi har hatt samme diskusjonen som dere hvor de synes at jeg tar forlite kontakt, hvor mamma var enig med de og pappa synes ikke det var særlig spennende tema.

Jeg glad i begge søstrene mine og har ikke noe problem at vi ikke har kontakt i perioder når intet nytt å fortelle.

De har aldri stilt noe krav at jeg skal ringe eller kontakte de, det ville blitt slitsomt synes jeg. La det ligge og du vil nok se at kontakten vil ta seg opp i perioder. Tenk litt som ingen nyheter er gode nyheter!

[Gjest ransfelt are]

Helt vanlig.

Vi er tre brødre og prater, drikker og har det fint når vi møtes et par-tre ganger i året. Ellers ringer vi hverandre på bursdager. Og muligvis en gang eller to i året utenom. Ingen meldinger, mail, FB (der gidder ingen av oss være) eller andre former for kommunikasjon.

Nå har jeg riktignok måtte ringe dem et par ganger pga alvorlig sykdom hos våre foreldre, så de skiter antakelig i buksa hvis jeg ringer utenom normalen

[*Nellik*]

Vi er 3 søsken, og har også lite kontakt utenom når vi møtes.