Hvordan få han til å vokse opp?

[AnonymBruker]

Jeg og forloveden min har vært sammen i seks år. Vi ble sammen ganske tidlig (jeg var 16, han var 20).

Vi har flyttet sammen, forlovet oss og her står vi. Bom stille. Vi har ikke hatt det ålreit på lenge, fordi det er samme greia dag ut og dag inn. drar på jobb, kommer hjem, spiser middag og sitter med hvert vårt frem til vi legger oss. Sexlivet er nesten ikke til stedet pga meg (jeg har ikke sex-lyst, slitt med det hele livet pga tidligere misbruk men vært ekstremt i det siste året).

Jeg er mye grinete og lei, og er litt i overkant irritert på han. Det er ikke heldig for noen av oss. Så jeg overreagerer innimellom over småting, fordi jeg konstant føler meg "alene". Og ja, jeg er urettferdig innimellom selv om jeg virkelig prøver å la vær.. Men med et temperament som en lemur så blir det innimellom unødvendig bitching fra min side.

Hovedgrunnen til at jeg holder på å bli gal er fordi jeg føler jeg er sammen med en 17åring. Han sitter på x-boxen og spiller skytespill, hele tiden. Banner og skriker, kjefter og ler. Har alle "vennene" sine der. Det er sjeldent han blir med ut på byen med meg f.eks, og de gangene han har gjort det blir det krangling enten pga sjalusi eller fordi han skal ha sex.

Jeg har tidligere forsøkt å ta det opp med han. At jeg er lei samme greia, at jeg får lyst til å kaste ut x-boxen innimellom. Da bruker han det at jeg sitter på forum i mot meg, og vrir hele greia rundt over på meg. Så det liksom er "min" feil at han er på x-boxen ("Du slår på laptopen med en gang du er hjemme så jeg har jo ikke noe annet å finne på!!!) Han bruker også mye tid på å "Ta opp" spillingen sin og lage youtube-klipp ogsånt.

Vi må flytte om tre mnd, så jeg har vel tre mnd på å finne ut av om dette er noe å satse på eller ikke. Det er IKKE bare han som er problemet, for all del jeg er da en møkkakjærring innimellom jeg også, men det er vannskelig for meg å gjøre noe med problemene når han bare sitter å spiller og ikke er så veldig engasjert. Han er ikke spesielt lett å prate med om vannskelige ting da han går i forsvar umiddelbart, og vrir stort sett det meste jeg tar opp over på meg. Så jeg blir som oftest overkjørt.

Han tar meg for gitt og jeg vet at han bare regner med at jeg alltid vil være her. Jeg VET han elsker meg ekstremt høyt, det er det ikke noen tvil om. Men jeg går i glemmeboka og vi er begge to dårlige til å kommunisere.

Vi hadde det litt slik for noen år siden, da endte det opp med at jeg slo opp med han. Etter to mnd ble vi sammen igjen, og hadde det bedre enn noen gang. I de to mnd var han et vrak.. Han er veldig avhengig av meg og det er sjeldent han er med kamerater eller på fest uten meg. Det er sjeldent han er med kamerater eller på fest sjenerelt. Jeg forsøkte en stund å få han sosial, men det gikk ikke..

Dette er ikke en tråd hvor jeg vil ha svar som "dump han, du fortjener bedre" eller "dump han, han fortjener bedre". Jeg ønsker råd og veiledning fra folk som kanskje har vært i en lignende situasjon. Hvordan får jeg han til å våkne opp? Hvordan får jeg han til VOKSE opp? Han er snart 26år og x-boxen er vennene hans. Nesten livet hans. Hvordan kan vi klare å kommunisere, uten at jeg blir tråkket på og overkjørt?

Jeg elsker gutten, og vil virkelig at dette skal fungere. Men jeg orker ikke leve som dette resten av livet, da blir jeg gal.

Bør nevnes at han har hatt en meget vannskelig oppvekst og tidligere har slitt _mye_ med temperamentet sitt. Jeg satte foten ned og fikk han til å oppsøke hjelp. Men han er ikke som Ola Nordmann...

Beklager langt innlegg. Men det er vannskelig å holde seg kort innimellom..

Håper på positivt svar.

Hilsen fortvilet jente.

Anonym poster: 8a3b9c534dca29e68fd181d90934bef7

[Gjest Gjest]

Du er ikke mora hans og det er ikke din jobb å få han til å "vokse opp". Som jeg ser det så har dere vokst fra hverandre rett og slett. Dere ble sammen for unge, før dere var sementert i holdninger, erfaringer, ønsker og mål. Du ønsker tydelig å gå videre med livet, forholdet. Han er fortsatt happy der han er.

Du kan prøve å få ham med på rådgivning. Men jeg tror ikke det har noe for seg. Når du allerede har fremlagt ønsker og han møter deg som en fjortis med "jammen DU", og han fortsatt har interesser som en tenåring. Da er det i mine øyne ingen vits.

Jeg tror du får det bedre ved å flytte for deg selv. Bli kjent med deg selv, Hvem du er, hvem du vil være.

Og du bør gjøre noe med tanke på traumet med misbruket. Sex er en av de første tingene på lista som folk trøbler med og krangler om. Og det vil følge deg til neste mann. Og neste..Eller når du blir mor (om du ønsker barn)

Som det er vil det bare ende med at du fortsetter å "løpe etter ham" og han trekker seg vekk og blir agressiv. Du blir mora hans. Og så ender det med bitterhet og utroskap. Gå nå, før du sitter med unger og er bindt fast i ham for resten av livet gjennom dem.

[Gjest Gjest]

Dere får bestille dere en time hos en familierådgiver og få snakket ut om tingene. Dette er ikke noe du kan løse etter tips fra fremmede på KG.

[Gjest Carla H.]

Dere får bestille dere en time hos en familierådgiver og få snakket ut om tingene. Dette er ikke noe du kan løse etter tips fra fremmede på KG.

Helt enig! Det er fascinerende hvordan folk legger all sin tillit til dette forumet.

Endret 4. juni 2013 av Carla H.

[AnonymBruker]

Som å lese om forholdet til eksen min! Gikk ikke ting hans vei, ble han en tikkende bombe og til tider satte han jo seg selv og andre i fare p.g.a. det.

Etter å ha fått mer enn nok satte jeg foten ned og forlangte at han bidro litt han også, jeg gjorde det klinkende klart at jeg ikke var mora hans og at jeg kom til å flytte om han nå ikke tok seg sammen.

Han ble jo så klart sur som en unge i trassalderen, men han innså samtidig at jeg mente alvor og begynte smått å bidra litt i forholdet.

Satte så klart veldig pris på at han prøvde, og det viste jeg også.

Men likevel var forskjellen mellom oss for stor og jeg innså at jeg ikke kunne forandre ham, det var bare slik han var. Dermed var det beste for oss begge å gå hver til vårt, selv om det var vondt.

Mener ikke du bare skal pakke sakene å flytte, men du bør bare stå på ditt, sette foten ned og for alvor vise at du nå har fått nok. Gjerne også være klar på at det ikke bare er han, men dere begge som gjøre en innsats...kanskje han da ikke føler seg så "angrepet".

Men dessverre tror jeg kanskje det bare er slik han er som person, da er det jo opp til deg om du takler tanken på å leve slik livet ut.

Anonym poster: e0b12c9c1312764353a53edc37e7891c

[la Flaca]

Helt enig! Det er fascinerende hvordan folk legger all sin tillit til dette forumet.

Helt enig! Det er fascinerende hvordan folk legger all sin tillit til dette forumet.

Gjør folk det altså? Fascinerende at du virkelig tror det.

Jeg ville benyttet sjansen til å flytte for meg selv.

[Gjest Carla H.]

Gjør folk det altså? Fascinerende at du virkelig tror det.

Jeg ville benyttet sjansen til å flytte for meg selv.

Bitchy much?

[la Flaca]

Bitchy much?

Nope. Men jeg har aldri skjønt greia med å påpeke at man ikke skal ta opp diverse saker på et diskusjonsforum. Eller går ut ifra at folk "setter sin lit til" det som blir sagt her. Man diskuterer for å få andres syn på saken, kan aldri bli feil det.

[AnonymBruker]

TS. Jeg vil veldig gjerne prate med deg. Jeg hadde det helt likt frem til søndag som var. Samboeren min slo opp med meg. Vi ble sammen når vi var 16 og 17 år. Forholdet varte i nesten 6 år. Det er akkuratt likt slikt du beskriver det. Vi flytter fra vår studieby i helga og han slo opp dagen etter. Han vil starte på nytt alene for å finne ut hva han vil. Hjertesorgen er stor og jeg føler at hele hjertet mitt er knust i flere biter. Bokstavlig talt. det gjør vondt.. Verste som har skjedd.. Griner hele tiden. Samtidig så har jeg tenkt flere ganger i forholdet at jeg vil ha en som elsker meg, en som liker å snakke med meg og en som støtter meg gjennom mine opp- og nedturer. Det fikk jeg ikke på det fulleste. Allikevel elsker jeg han over alt på jord og klarer kun å se på alt det positivt.. nei, det er tøft.. dag 2 som singel og jeg liker det ikke

Anonym poster: 37dc8bc56d069c2f2303e21a9a097125

[Gjest Carla H.]

Nope. Men jeg har aldri skjønt greia med å påpeke at man ikke skal ta opp diverse saker på et diskusjonsforum. Eller går ut ifra at folk "setter sin lit til" det som blir sagt her. Man diskuterer for å få andres syn på saken, kan aldri bli feil det.

...og jeg har aldri skjønt greia med å påpeke at andre påpeker noe. Så da stod vi her da...på hver vår kant. Forresten...man har lov å reagere dersom man får intrykk av at folk oppsøker KG som om det var et orakel som kunne løse problemene sine. Særlig når porblemene er litt for personlig og komplisert til at en gjeng vilt fremmede mennesker skal gi deg det svaret du egentlig vil ha.

[Gjest Gjest]

Er ikke bare ha so må vokse opp. Dere må begge ta i et tak. Man kan ikke oppdra et annet menneske men man kan jobbe med seg selv.. Begynn med deg selv.

[Gjest Kevlarsjäl]

Slik jeg ser det er det hensiktsmessig for dere å sette opp faste datatider. Sett deg ned med typen og spør om der kunne vært aktuelt å ikke bruke pcen/xboxen før klokka X. Foreslå at dere kan gjøre noe koselig sammen. Lage mat, gå tur, gå på cafe osv.

Sexmessig synes jeg du bør søke terapi for din egen del. Dette handler ikke om typen din eller forholdet ditt! Du kan ikke la det tidligere overgrepet styre resten av livet ditt, og en terapaut kan hjelpe deg med å få et normalt syn på sex, kåthet og lyst. Det er mange flinke sex-terapauter som kan støtte deg og gi deg et godt "treningsprogram". Når du får en tryggere seksualitet vii dette virke positivt på all småkranglinga i forholdet deres.

[AnonymBruker]

Er ikke bare ha so må vokse opp. Dere må begge ta i et tak. Man kan ikke oppdra et annet menneske men man kan jobbe med seg selv.. Begynn med deg selv.

Det har jeg ikke sagt heller. men det fungerer ikke slik at bare jeg kan jobbe med forholdet, mens han driter i det. Vi må sammerbeide, slik man gjør i et forhold. Og det er vannskelig når han ikke er til å snakke til..

Rådgiving er ikke aktuelt for hans del. Det kommer han _aldri_ til å gå med på.

Data-tid kan være noe jeg kan foreslå. X antall timer hver dag eller noe. Så det ikke blir som det er nå, at vi sitter hele helgen med hvert vårt og bare er sammen under måltider og når vi røyker. Og når vi røyker sitter vi med hver vår mobil.

Har tenkt på terapi for meg selv. Har gått til psykolog i mange år (fra jeg var 12 til jeg var 18.). Men misbruket var aldri et tema, det var ikke derfor jeg var der. Så det ble aldri tatt opp, for jeg ønsker ikke å prate om det...

Anonym poster: a99fc75451cc7f8702ff3be63554c10b

[Chloe-]

Klassisk eksempel på å vokse i fra hverandre.

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke vil høre sannheten om dette, men det funker jo ikke. Sorry, men sånne gutter er ikke noe å satse på. Hvor mange av hans kamerater på Xbox tror du er i voksne bra forhold? Få tipper jeg. Det er en grunn til at den typen ender opp alene, eller sammen med ei dame som faktisk har tilsvarende hobby og interesse. Og sånn bør det kanskje være. Han er en liten gutt, du ønsker deg en mann. Du kan ikke endre den han er, dessverre, ikke kast bort tid på å forsøke. Forlat lillegutt og finn deg en mann, jeg tror absolutt ikke du vil angre!

Anonym poster: 6395481627603a27f16dd3bd2af7fd37

[Tidus]

Skjønner godt at han vil leke med x-boxen sin når han ikke får leke med deg.

Dere har for lite intimitet. Han er dårlig på kommunikasjon, og løser det heller med å sette seg ned i en annen verden.

Dere har vokst fra hverandre, men holder sammen av ren vane. Han trenger tydelig et forhold med mer sex.

[AnonymBruker]

Skjønner godt at han vil leke med x-boxen sin når han ikke får leke med deg.

Dere har for lite intimitet. Han er dårlig på kommunikasjon, og løser det heller med å sette seg ned i en annen verden.

Dere har vokst fra hverandre, men holder sammen av ren vane. Han trenger tydelig et forhold med mer sex.

Det syntes jeg var veldig slemt sagt...

Anonymous poster hash: a99fc...10b

[AnonymBruker]

Det syntes jeg var veldig slemt sagt...

Anonymous poster hash: a99fc...10b

Men det er nok sant.

Anonymous poster hash: 47344...123

[Gjest *MaggieQ*]

Kanskje dere burde flytte fra hverandre? Trenger ikke å slå opp, men tror dere begge hadde trengt å finne ut hvem dere er på egenhånd. Få litt mer tid for dere selv og ha hvert deres liv og kun være kjærester.

[Snow89]

Den 4.6.2013 at 9.24, Carla skrev:

.

Endret 7. mars 2016 av Snow89