Savner psykologen min fra BUP. Er "voksen" nå

[AnonymBruker]

Fylte 18 år i Januar, og ble da skrevet ut av BUP. Gjorde selv en avgjørelse om å ikke begynne på scratch med en ny psykolog i voksenpsykiatrien. Føler meg for øvrig ikke voksen, skulle gjerne vært lenger på BUP

Men ting har bare dalt ned siden da, og jeg sliter rett og slett igjen. Karakterene synker. Er underernært på mat og søvn. Jeg stresser mye siden det er eksamenstider og attpåtil har jeg en oppkjøring jeg skulle fullføre før jeg tar ferie. Alt som surrer i hodet mitt er at jeg klarer ikke dette! Får ikke til å roe ned, har problemer med å sove siden jeg tenker hele tiden, greier ikke konsentrere meg når jeg leser/skriver/pugget. Timene på skolen er jeg i halvsøvne men prøver så godt jeg kan å møte opp og være med.

Jeg går på veggen snart og jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre. Snakker aldri om hva jeg har gjennomgått og ting rundt det til venner eller familie. Har store problemer med å stole på mennesker. Det tok lang tid før jeg åpnet meg opp for psykologen min da jeg begynte på BUP for 3 år siden. Savner å snakke med psykologen så utrolig masse, men tør ikke ringe henne siden vi "tok farvel" i slutten av januar.

Og hele prosessen med å skaffe seg ny psykolog ser jeg på som enda et ork i hverdagen..

Jeg greier ikke vende meg til venner eller familie, men jeg trenger noen som skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, om så tips!

Noen som har vært/er i samme eller lignende situasjon?

Anonym poster: df5f077a7661a82d68bae29ca01924ee

[AnonymBruker]

Du kan få fortsette i BUP til du blir 21 år, dersom det er grunnlag for det. Ta kontakt med psykologen din for en samtale

Anonym poster: afdb336fc4fef232feac820d1fbadd1d