Må man spise stadig mindre?

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt overvektig og kan innta 1900 kalorier pr dag under vektnedgang (oppfølging av ernæringsfysiolog). Grunnen til at jeg kan ha et så høyt kaloriinntak er jo fordi jeg veier så mye og derfor både trenger såpass mye mat for å holde kroppen gående og fordi jeg forbrenner en del kalorier bare ved å bevege rundt på denne tunge kroppen.

Det går helt fint med 1900 kalorier og jeg synes dette går overraskende fint. Føler egentlig ikke at jeg spiser noe mindre enn før, bare litt annerledes. Vekta går pent nedover.

Men så kom jeg plutselig til å tenke på: Når jeg etter hvert har gått en del ned i vekt så kan jeg vel ikke fortsette å spise 1900 kalorier pr dag? Jeg ser jo at andre som jobber med å få ned vekta og som veier mindre enn meg i utgangspunktet har en mye lavere kalorigrense. Betyr det at jeg må venne meg til stadig mindre mat? Og hvor går egentlig grensa for hvor få kalorier som er forsvarlig for en person på 172 centimeter? Det jeg prøver å finne ut er vel egentlig hvor lavt kaloriinntak jeg må belage meg på etter hvert.

Og et spørsmål til angående dette: Blir man automatisk mindre sulten når man blir lettere? Sånn at det føles naturlig å senke kalorinivået?

Anonym poster: c39648c9a61ae3d4f178dedf2926a2cf

[Pringle]

Sant det du sier. Jeg gikk jevnt og trutt ned en lang stund uten å gjøre annet enn å kutte ut snop og overspising, men etterhvert måtte jeg kjøpe meg en vekt og veie maten min og følge et diettopplegg for å få fortsatt nedgang.

1200 kcal er vel den grensa man setter for hva som er forsvarlig, uansett høyde.

Jeg tror at man blir mindre sulten idet man venner seg til mindre porsjoner, ikke fordi man er blitt lettere.

[Gjest *MaggieQ*]

Som du selv skrev, større kropp krever mer energi. Etterhvert som du blir lettere så må du kutte ned kaloriene for å få vektnedgang da en mindre kropp krever mindre energi.

Når det kommer til sultfølelse så har det med 2 ting å gjøre. 1: magesekken. Magesekken er ikke større en en knytteneve når den er tom. Den kan vide seg ut til det ekstreme, og en storspiser vil derfor ha mye større magesekk og derfor føle sult mer enn en som har normal størrelse på magesekken.

Men magesekken kan også krymper tilbake til en ordinær størrelsen(utenom i ekstreme tilfeller der det må opereres). Denne fasen er tøff fordi både magesekk og hjerne husker at de har fått mer mat. I denne perioden vil du først og fremst føle ekstra sult fordi kroppen vil ha samme mengde kalorier den husker å ha fått.

Etterhvert så blir den vant med mindre mengder og ting stabiliserer seg, men som sagt så er den første perioden verst. Derfor er det viktig med god og sunn næringsrik mat og ikke sultekur, slik at kropp og psyke lærer seg nye gode vaner som blir en livsstil som du kan leve med resten av livet

Nr. 2 er psyken. Psykisk sult. Mange blander det med at kroppen faktisk krever energi. Det er da viktig at en kommuniserer med hjernen når en tenker at en vil spise selv om en vet at kroppen faktisk har fått nok energi.

Hvorfor føler jeg sult nå? Er jeg faktisk sulten eller har jeg bare lyst på noe? I 98% av tilfellene der jeg føler for å spise noe utenom de faste måltidene så er det psyken som har cravings, ikke kroppen. Da tar jeg en kopp te og gir meg selv noen minutter å tenke over om jeg faktisk ER sulten eller bare småfysen.

Jeg spiser til faste tider hver dag så jeg kjenner når kroppen faktisk er skikkelig sulten og når det er psyken som er sulten. Det er faktisk to helt forskjellige typer sultfølelse. Som oftest går den psykiske sulten over på 5 minutter. Den fysiske sulten gjør meg gretten, sliten og slapp så da vet jeg at kroppen faktisk trenger mat.

Siden jeg spiser faste måltider hver dag i moderate mengde så er magesekken min ganske liten. Jeg har en dag i uka der jeg kjøper meg iskrem, cookies etc og spiser lasagna, pizza etc og de dagene så blir det en del ekstra kalorier. Jeg hadde vel strengt tatt ikke trengt en spisedag, men jeg elsker å kose meg på lørdagen(tradisjon) og jeg er glad i kosemat, men siden det bare er en gang i uka så har det ikke noe å si og jeg har ikke søtsug resten av uka.

Men på spisedagen så merker jeg at øynene alltid er mer sulten enn det magesekken klarer. Siden hjernen og kroppen kommuniserer bra så stopper jeg å spise når jeg er mett, selv om jeg kunne tenke meg å spise mer fordi det er så godt.

Og med et sunt forhold til mat og kropp så vil du etterhvert lære deg det du også. For det er faktisk en læringsprosess for psyken og kroppen å innse at mat ikke er annet enn energi. Man skal selvsagt kose seg med maten, men det skal ikke overta og konsumere alt slik at mat blir en utfordring.

[Gjest Blondie65]

Jeg kan bekrefte at man trenger mindre energi etterhvert som en går ned i vekt - og man kan løse noe av dette ved å øke aktiviteten. Det er jo også lettere å trene når en har mindre vekt å bære på.

[AnonymBruker]

Etterhvert som kroppen din forandrer seg kan energibehovet ditt også forandre seg. Likevell er ikke dette helt sikkert at akkurat du skal spise mindre. Jeg har tenkt mye på denne problemstillingen. Dersom det virker for deg med 1900 kcal og du går ned i vekt, skal du fortsette med det helt til det stopper opp av seg selv over en lengre periode. Hos noen stopper det opp, hos andre kan man fint fortsette å spise like mye selv om en del kg er borte fra kroppen. Vi er alle ulike, og Grete Roede anbefaler meg å ligge på samme kalorimengde selv om jeg har gått ned 15 kg..

Ofte er det slik at man blir flinkere etter hvert. Når man begynner med livsstilsendringer endrer man kosthold og trener litt. Etterhvert så får man lettere for å trene og bevege seg. Jo mer man trener og beveger seg jo mer energi trenger man selv om man skal ha kaloriunderskudd. Kaloriunderskuddet skal være det samme, så ved mer trening , som gir helsebringende effekt ikke bare på vekten, så må man spise mer. Ergo, så du kan muligens holde deg til samme kalorimengde.

Rådet blir at har du en god forbrenning med inntak og uttak av mat som virker, ikke stopp og tenk ! Fortsett så lenge det går - det er ikke vits i å reparere noe som ikke er ødelagt.

Anonym poster: 6887ef83c41f5de804f8f8147709ba69

[AnonymBruker]

Nei, man blir ikke automatisk mindre sulten når man blir lettere. Å være sulten er ikke noe negativt. Det er positivt fordi kroppen forteller at den trenger mat, og forbrenningen er god. Spiser du ofte nok og jevnt over har greit blodsukker vil du oppleve dette som behagelig. Du skal heller ikke tenke på hvor lite mat du kommer til å få, når du er tynn vil du spise det som kroppen din trenger, du skal ikke sulte eller lengte etter mat.

Anonym poster: 6887ef83c41f5de804f8f8147709ba69