AnonymBruker Skrevet 3. juni 2013 #1 Skrevet 3. juni 2013 Venninnen min og kjæresten har vært sammen i nesten fem år, men ikke bodd sammen med pga jobb. Vi er alle i slutten av tyveårene. For en drøy måned siden sluttet han plutselig å svare på oppringningene og meldingene hennes. Hun har dratt hjem til ham å ringt på, men han åpner ikke, men hun har sett at den ene dagen står lyset på mens andre dager er det av så hun vet jo at han lever. Itillegg står det at han er aktiv på Facebook. Det er tydelig at han ikke vil snakke med henne. Hun har vært åpen om det til meg og sagt at hun synes det er barnslig og irriterende, men at han sikkert tar seg sammen snart. Hun er helt klar på at de ikke kranglet. Jeg har aldri likt kjæresten hennes, han virker hyggelig men han liker ikke at hun danser eller prater for høyt på fest og slike ting og det synes jeg er ganske urovekkende. Så på en måte er jeg ikke så overrasket over denne barnslige oppførselen hans. Uansett, venninnen min går å venter på at han skal ta kontakt og hun tør nesten ikke gå på do uten mobilen. Jeg har prøvd å si at dette kanskje var en skikkelig drittsekkmåte å slå opp på, men hun tror ikke. Jeg synes det er vondt å se henne så nede og det er jo veldig usunt for henne å stenge seg inne med mobilen. Hun er ikke seg selv nå. Mye hodepine og fravær fra jobb, vil ikke være med ut å gå tur eller se film. Hvor lenge skal hun vente? Jeg vet ikke hva jeg kan si eller gjøre for å få henne til å innse det. Eller er det jeg som ser situasjonen helt feil fordi jeg ikke egentlig liker ham? Anonym poster: ef2117697702bdc2d86639b2bd1291ff
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2013 #2 Skrevet 3. juni 2013 Nei, jeg synes ikke du ser situasjonen feil. Dette virket som en noe usympatisk, kontrollerende liten freak som ikke enser andres behov. Hvis han ikke lar seg høre fra seg, åpne døren en gang ved gjentatte besøk, eller noen gang svarer på kontakt, er det nok meget sannsynlig at han prøver å slå opp med henne uten å si i fra. Jeg trodde ikke noen holdt på slik lengre, men hva vet vel jeg. Etter fem år sammen. Wow. Jeg ville ha satt maks grensen min på en slik oppførsel på 1 - 2 uker, avhengig av situasjon og omstendigheter. Anonym poster: 373fa398395f56d071546583828f9e58
Gjest Gjest Skrevet 3. juni 2013 #3 Skrevet 3. juni 2013 Vel, det er jo litt mer enn bare litt feigt å ende det på den måten etter så mange år sammen. 4
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2013 #4 Skrevet 3. juni 2013 han har sikkert slått opp på en meget feig måte. Anonym poster: a1c1bfa12f536f33ad71b8ca15668bec
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2013 #5 Skrevet 3. juni 2013 Ja, men hva kan jeg si til venninnen min for at hun skal innse det? Anonym poster: ef2117697702bdc2d86639b2bd1291ff
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2013 #6 Skrevet 3. juni 2013 Heh. Du får nesten bare si det samme om igjen og om igjen, inntil hun forstår det. Anonym poster: 373fa398395f56d071546583828f9e58
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2013 #7 Skrevet 3. juni 2013 Si at hun ikke skal kaste bort tiden på gutter som ignorerer henne. Få henne til å finne ut hva slags mann hun egentlig ønsker i livet sitt. Si at hun fortjener en mann som respekterer henne og ikke driver med psykisk vold.. Anonym poster: 6f075a5956097dcdcf7b95bb43a7f8d1 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2013 #8 Skrevet 3. juni 2013 Hvor lenge er det siden da? Anonym poster: 0ce89d58f2d4d8e3f7f9b15f3b6e49ce
Gjest Violetta Skrevet 4. juni 2013 #10 Skrevet 4. juni 2013 Prøv å snu situasjonen og spør om virkelig vil ha noen som behandler henne slik. Prøv å fremstille det som om det gjaldt en av hennes venninner og spør hva hun ville gjort.
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2013 #11 Skrevet 4. juni 2013 Jeg ser hun overtok min eksmann... Anonym poster: 1c4d9c750ea286d77d04f9acb3f26ebc 1
Gjest Gjest Skrevet 4. juni 2013 #12 Skrevet 4. juni 2013 Jeg har vært med på det samme. Det hjelper ikke hva du som venninne sier. Det er så ydmykende å bli behandlet slik av den som du trodde var din beste venn. Hun har det kjempe vondt og blir ydmyket hver gang hun ikke får svar. Jeg var selv helt i knestående i samme situasjon. Du greier ikke å gi slipp med en slik avslutning på laaaang laaaang tid fordi du får ingen avslutning du skjønner. Slike mannfolk finnes og de skulle hatt seg en real smekk - for man behandler ikke folk på den måten. Det er de minste av de minste menneskelig sett. Jeg har brukt over 2 år - men stadig er han i mine tanker, men nå ikke noe savn men som en idiot og stakkarslig person som ikke har ryggrad. Han som later som om han ikke ser ungene mine når han møter dem - prøver å gjemme seg og ser bort når han får øye på meg. Ting tar tid - så bare støtt henne!! Ting tar tid
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #13 Skrevet 8. juni 2013 Venninnen min var så langt nede at hun dro til fastlegen og spurte om hun kunne få en liten resept på beroligende slik at hun klarte jobb. Fastlegen hadde bedt henne prøve å få svar fra exkjæresten og gitt henne sykemelding. Men nå har hun gått over i en fase der hun nesten bare hyler "Jeg kan ikke fatte at han ydmyker meg sånn!" og "Jeg nekter å kontakte ham for å svar!". Så nå koper hun på TV og trykker ned is. Det høres sikkert rart ut, men det er nesten litt godt å se en mer "normal" reaksjon. Samtidig som jeg ikke er helt overbevist om at hun virkelig tror på at det er slutt, og jeg er litt redd for at hun om hun får muligheten vil ta ham tilbake. Er det noe jeg kan /bør gjøre, eller bare la det gå sin gang?Anonymous poster hash: ef211...1ff
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2013 #14 Skrevet 9. juni 2013 Venninnen min var så langt nede at hun dro til fastlegen og spurte om hun kunne få en liten resept på beroligende slik at hun klarte jobb. Fastlegen hadde bedt henne prøve å få svar fra exkjæresten og gitt henne sykemelding. Men nå har hun gått over i en fase der hun nesten bare hyler "Jeg kan ikke fatte at han ydmyker meg sånn!" og "Jeg nekter å kontakte ham for å svar!". Så nå koper hun på TV og trykker ned is. Det høres sikkert rart ut, men det er nesten litt godt å se en mer "normal" reaksjon. Samtidig som jeg ikke er helt overbevist om at hun virkelig tror på at det er slutt, og jeg er litt redd for at hun om hun får muligheten vil ta ham tilbake. Er det noe jeg kan /bør gjøre, eller bare la det gå sin gang?Anonymous poster hash: ef211...1ff Er du ts? Anonymous poster hash: 0ce89...9ce
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2013 #15 Skrevet 9. juni 2013 Er du ts? Anonymous poster hash: 0ce89...9ce Ja.Anonymous poster hash: ef211...1ff
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå