Navneendring på barn fra tidliger forhold.

[Gjest Anonymous]

Heisann.

Er det noen av dere som vet om jeg kan bytte etternavnet til et barn jeg har fra tidliger, når jeg nå gifter meg med min mann, og tar hans etternavn.

Barnet mitt er 9 år, og jeg har snakket skikkleig gjennom dette med henne. Og hun synes det går greit. Ikke bra, men greit:-

Hun har sin fars etternavn som mellomnavn, og mitt som etternavn.

Jeg skal kutte ut etternavnet mitt, og kun ha min kommende DRØMMEMANN`s navn.

Har hentet skjema på folkeregisteret, men det skjønte jeg ingenting av.

[Anki1971]

Ja, det kan du. Vet ikke åssen det er om faren til barnet lever, men tror da det skal gå an. I mitt tilfelle er faren til sønnen min død nemlig. Sønnen min vil ha samme etternavn som vi skal ha, så da bør det gå greit Men hvorfor forandre navnet hennes om hun ikke vil? 12

[Gjest Anonymous]

Godt spørsmål,Anki

Hun er ikke i mot det, det er som sagt greit, men ikke mer.

Jeg er imidlertid redd for at dersom hun beholder navnet som ingen av oss har, vil et eller flere fremtidige barn med vårt etternavn, bare forsterke følelsen av å "ikke høre helt hjemme noen plass"

Det er dette jeg er så redd for, og hun er totalt imot å få søsken fra før.

Kommer det i tilegg noen små med våre navn....nei, jeg vet ikke.

Jeg synes også at hun er for liten til å vurdere dette selv, fordi det blir vanskelig nok for meg som voksen, å se konsekvensene av dette valget.

Faren hennes lever i beste velgående, vi har et supert forhold, og han har også samtykket i endringen av navn.

Men, jeg er veldig åpen for en diskusjon, da min blivende mann ikke vil uttale seg i denne saken.

[Anki1971]

Hva med å la henne ha farens etternavn som mellomnavn og ditt framtidige navn som etternavn? eller eventuelt motsatt? 12

[Montezuma]

Bare å søke folkeregisteret. Kan ikke huske at skjemaet var så vrient og fylle ut, men uansett så kan de jo hjelpe deg.

Drsom navnet har vært endret før, må du søke Fylkesmannen.12

[Augustbrud02]

Jeg synes også dette hørtes litt vanskelig ut ja. Skjønner veldig godt problemstillingen, men samtidig synes jeg det høres litt rart ut om dette barnet skal bytte etternavn når hun ikke synes det er mer enn "greit". Hva med å vente til det eventuelt dukker opp et barn til? Da er datteren din antagelig litt større og kan lettere ta et valg omkring dette?

Jeg har selv skilte forreldre, og jeg må bare si at om moren min hadde giftet seg igjen vill jeg synes det hadde vært rart om jeg skulle hatt hennes nye navn. Men det er nå meg...

Håper du finner ut av dette da!

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk nytt navn da mamma giftet seg med min stefar da jeg var 6 år. Det var kjemperart, selv om jeg "gikk med på det".

Jeg ble aldri en "del av navnet mitt", det var unaturlig og vanskelig for meg å bruke det.

Jeg skiftet til pappas etternavn igjen da jeg var 22 og ble mor til mitt første barn. Endelig kunne jeg identifisere meg med navnet mitt, blod er faktisk sterkere enn vann enten vi vil det eller ei. Dere er faktisk ikke hennes nærmeste resten av livet, og det er viktig for barn å skape sin egen identitet. Hva når hun skal gifte seg? Hva skal henne barn hete? Skal de ha hennes stefars mellomnavn?

Ettersom at jeg har veldig dårlige erfaringer med dette, vil jeg anbefale deg å ikke skifte. For meg var det MANGE å ta "hensyn" til da jeg ville skifte tilbake, måtte spørre mamma om det var greit, stefaren min ble sur, pappa ble kjempeglad, det var vanskelig å fortelle stefamilie om dette, osv osv - selv om alle faktisk var fullstendig klar over hvem som var faren min, og at jeg hadde fått nytt navn kun ved ekteskapet hun hadde med han.

Dette med å "ikke høre hjemme noen plass" kan hun godt føle selv om hun ikke heter det samme som dere. Det gjorde iallefall jeg - og jeg hadde ofte følelsen av at jeg ikke skulle ha hatt det navnet jeg hadde og. Tror ikke den følelsen trenger å komme kun pga et navn.

Hva meed å la henne få sin riktige fars etternavn? Og ditt navn som mellomnavn? Da har hun iallefall tilknytning til sin far.

Husk at hun er lojal mot deg, og kanskje derfor syntes at det er "greit".

Et lite barn kan på ingen måte være med på denne avgjørelsen. Den må du ta for henne.

Mulig du maler alt rosenrødt nå, men prøv å sett deg inn i hennes situasjon. Din kommende ektemann er og blir aldri hennes familie.

Sterke følelser settes i sving når jeg skriver fordi jeg er så sterkt i mot dette. Men håper allikevel at det ikke ble for skarpt formulert.

Lykke til!

[Augustbrud02]

Jeg synes det var veldig bra skrevet av deg Anonym. jeg tror nemlig det er akkurat slik jeg hadde følt det også om jeg plutselig skulle fått et nytt etternavn som jeg kun synes det var "greit" få.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke tenkt å ta stilling til om det er riktig eller ei å la barnet ta din nye manns etternavn, kun svare på spørsmålet. JA, barnet kan uten tvil få dette etternavnet. Kriteriet for at det kan skje er at moren også tar det etternavnet. Altså, barnet kan følge deg i ditt valg av etternavn. Hvis f.eks du hadde ønsket å beholde ditt gamle navn og la barnet få stefars', hadde ikke det vært mulig. Barnet får lov til å ha samme navn som moren.

Lisa-Beth

(ikke innlogget)

[Engel]

Jeg ville syns det var litt unaturlig om datteren din skal skifte etternavn med mindre din fremtidige mann har tenkt å adoptere henne. Det vil nok være viktig for henne å beholde noe fra den virkelige faren, så la henne i hvertfall beholde det navnet som mellomnavn. Ellers så syns jeg dere kan ta stillling til dette senere, når det eventuelt dukker opp et nytt barn. Det kan jo få fram andre følelser i henne også.12

[Gjest Anonymous]

Takker for alle svar.

...Nå fikk jeg mye å tenke på.....

Flott at dere engasjerer dere, og jeg tror muligens jeg ser dette i et annet lys.

Det beste for barnet, ville nok være å få faren sin etternavn, i og med mitt går vekk.

Lover å tenke nøye igjennom dette, og håper beslutningen blir et valg hun kan være glad for.

-Anita-

[Augustbrud02]

Fortell oss hva du bestemte deg for da!

[Maggie74]

Lover å tenke nøye igjennom dette, og håper beslutningen blir et valg hun kan være glad for.

-Anita-

Jeg bare lurer. Hva synes barnets far om dette. Skal du endre etternavn må jo han være enig.

Jeg gifter meg igjen om noen få uker *iik*. Jeg har en datter som har sin fars etternavn. Det ville ikke bli naturlig at hun endret til min tilkommendes etternavn, da heller at hun byttet til mitt pikenavn (som jeg skal ha som mellomnavn). Jeg får ikke lov til dette av faren hennes, så da beholder hun sin fars etternavn, uten at jeg kan gjøre en ting med det.

Maggie!

[Babyface]

Jeg synes datteren din bør ha sin egen fars etternavn, fordi hun er hans datter, ikke din nye manns. Dersom du velger å ta din nye manns etternavn, synes jeg du bør beholde ditt gamle etternavn (enten pikenavnet ditt eller din eks' etternavn) som mellomnavn, slik at datteren din også har et felles navn med deg. (Altså, dersom du har pikenavnet ditt som mellomnavn og ikke din eks', bør datteren din ha pikenavnet ditt som mellomnavn og sin fars etternavn.)

Denne "metoden" ville i hvert fall vært mest riktig for meg

[Klang]

Jeg har to jenter fra tidligere forhold.De har dobbelt fornavn.Jeg trodde at faren deres var den mannen jeg skulle dele resten av mitt liv med-så de ble døpt med hans etternavn.

Det ble ikke slik.Idag har de nesten null kontakt med han.

Av praktiske årsaker har jeg ,etter en papirmølleuten like-fått mitt etternavn på de.

Eller:mine etternavn.Jeg er nemlig selv et produkt av skilte foreldre.

Min mor "tvangsbyttet"etternavnet sitt på meg da jeg var 11 år.

Da jeg var 12 tok jeg min fars navn tilbake,men hadde blitt fortrolig med mors pikenavn,så jeg valgte å bruke begge konsekvent som etternavn.

Dvs si at mine barn har 2 fornavn,2 mellomnavn og 1 slektsnavn.

Iogmed strenge regler er det ikke bare bare å bytte navn på barn.Derfor har jeg bestemt meg for å IKKE ta min tilkommendes etternavn.

DE er jo ikke i slekt med han,selv om han fungerer som pappa for dem.

Hvis vi evt får barn sammen tror jeg heller vi får prate med dem om hvorfor de og babyn ikke heter riktig det samme.De er fullstendig klar over at han ikke er pappan deres og at de har den biologiske faren sitt etternavn som mellomnavn-selv om de ikke bruker det .

Ergo tror jeg ikke det blir noe problem.

Barn trenger å vite sitt biologiske opphav.

Det er heller ikke noe problem for meg å ikke ta minn manns etternavn .

Det syns jeg personlig er håpløst gammeldags-at kvinner faktisk må bytte helt identitet....Men det er en helt annen diskusjon!

Ha en fin helg!!

Hilsen 12

[Freetime]

Klang skrev:

Barn trenger å vite sitt biologiske opphav.

Synes dette er ett stort og viktig poeng.

Tenk dere dette:Barn vet ikke hvem far er,om de har søsken ol.Treffer den de vil dele resten av livet med..som igjen viser seg å være søster/bror!!

Har faktisk opplevd det i nær familie,og det blir tragedie av sånt!

En liten tankevekker fra meg en nydelig solsommerdag.....