Vil ha en sunn kropp.. Føler meg eldgammel..

[Gjest LadyAntebellum]

Heisann

Jeg er 25 år, og har vært overvektig helt fra jeg var mindre.. Trolig har det ikke hjulpe at jeg utviklet angst,depresjon og OCD. Nå ha jeg tatt tak i de psykiske plagene etter 10 år med dem mutters alene, og de antideppressive medisinene gjør at jeg ikke lenger bryr meg sånn om mat. En gylden mulighet til og snu det hele? Jag har nok overspist endel uten og vite det for nå blir jeg fort mett og kan glemme og spise en hel dag nesten. Ogvære overvektig plager jo det fysiske ganske mye, og jeg jobber som hjelpepleier. Kjenner at muskulaturen sliter.. Og det blir bare verre. Når jeg er på jobb er jeg i bevegelse hele dagen, men det er mye tunge løft osv, så jeg blir utrolig sliten i korsryggen også går det videre opp i øvre deler av ryggen og det blir utrolig slitsomt. Ryggen orker liksom nesten ikke og holde meg "oppe". Når jeg kommer hjem fra jobb og legger meg ned littegrann så stivner det helt..

I tillegg gjør den ene hælen min utrolig vondt, mistenker plntar fascitt, da min mor fikk dette for ca et halvt år siden og smerten virker og være veldig lik hennes. Det gjør utrolig vondt og gå på hælen rettogslett. I den andre foten hr jegvondr bak kneet, over leggen og sitter jeg med beina i kors for såog skulle rette ut dette benet igjen er det stivt og vondt.. Dette har sneket seg på nettopp... Det Andee kneet gjør vondt i trapper ogsånn men det har vært vondt i mange år ogholdt seg stabilt, likevel plgsomt.

Nå vil jeg ta tak, miste kg og komme i form. Gikk tur igår kveld og idag etter jobb, hele kroppen stivner mens jeg går og gjør dritvondt, men som jeg sier til meg selv er ikke smerte farlig..på slutten av turen er ryggen like vond som den blir etter en dag på jobb, den øvre ryggen. Jeg vil gjerne få dette bort men vet ikke hvordan? Og trenger tips til opplegg for og gå ned i vekt..veier137 kg så heh..tungt blir det!

[AnonymBruker]

Flott at du er i gang!

Viktig å ikke bare gå turer, men også gjøre styrkeøvelser sånn at du bygger muskler. Det vil hjelpe deg å bære vekten bedre så du får mindre problemer med smerter og skader. I tillegg vil økt muskelmasse øke forbrenningen gjennom hele døgnet, noe som vil hjelpe deg med å gå ned i vekt.

Men vær forsiktig, særlig i starten, så du ikke får belastningsskader.

Ta gjerne kontakt med legen din og be om oppfølging, med såpass overvekt kan det være lurt. Har du råd til noen timer på treningssenter med personlig trener? Det kan være en super investering, de kan gi deg konkrete treningstips og veiledning sånn at du får utnyttet treningen best mulig.

Du sier du lett kan glemme å spise, det er ikke bra. For å oppnå langsiktig stabil vektnedgang er det viktig å holde gode rutiner på matinntaket, ikke bare innholdet, men også jevnlige måltider. Kroppen trenger jevnlig energitilførsel ellers blir du fort slapp og ender med å ikke orke noe, alt blir unødvendig tungt og det blir vanskeligere å motivere seg. I tillegg begynner kroppen å stritte imot og skrur ned forbrenningen hvis den ikke får nødvendig næring og blir vant til at det kan gå leeeeenge mellom hvert måltid. Å gå ned i vekt på den måten fører lett til at man går opp i vekt igjen (og gjerne enda mer) når man begynner å spise normalt igjen, og det er lettere å sprekke tilbake til gamle dårlige vaner.

Vær for øvrig klar over at kroppen har en tendens til å "huske" hvor mye den har veid på det meste og prøver å holde seg der. Så i perioder vil du merke at vekta står stille selv om du strever. Det betyr bare at kroppen trenger tid til å omjustere seg og venne seg til en lavere vekt. Da er det viktig at du tenker fremover og ikke blir for utålmodig, og ikke gir opp

Kan du alliere deg med venner? Treningskamerater er hyggelig og sosialt og en kjempefin kilde til gjensidig motivasjon.

Delta i en av "hvem blir med"-slanketrådene her på KG, eller start din egen der du inviterer andre i lignende situasjon til å delta. Moro å ha noen å diskutere med og dele tips om kosthold og trening, og ikke minst oppmuntring

Anonym poster: d3a0830def5c77c9e3765012dd51836a

[Gjest LadyAntebellum]

Hei og tusen takk for svar:)

Jeg har hatt suksess med eget opplegg før i tiden, men da trente jeg altfor mye, slikat det var lett og dette av lasset. 2 timer til dagen,6 dager i uka med intens cardio og styrke. Gikk ned i vekt da, så jeg vet jo at jeg egentlig kan.. Men jeg har nok endret meg mye siden den gang..

Likevel, jeg har viljestyrke også, men pga depresjon (depresjonen har jeg hatt ca et år, det andre i 10) så har jeg liksom falt nedi et hull.. Klarte jo lavkarbo også et år, krevde enorm viljestyrke men je gjorde det.

Det jeg trenger er nok en mellomting, en livsstil som funker. Men greia er at jeg vil enten klare alt. Eller ingenting, så må nok jobbe med tankene der..

Har hatt personlig trener, og fysioterapeut som har vist meg øvelser for ryggen, men ikke lenge etter at jeg begynte med disse fikk jeg en forferdelig smerte ved det ene skulderbladet, helt forferdelig.. Så etter det vegret jeg meg for disse øvelsene.

Vet hva pulsen bør ligge på for og forbrenne fett, så jeg bruker pulsklokke, den er motiverende da:)det er det med styrken jeg syns er vanskelig.. Er masse bra videoer ogsånn på youtube men jeg føler at det er så mye at jeg blir overveldet.. Hvilke øvelser skal jeg ta og hvorfor.. Hvor ofte osvosv..

Også er jeg slik at dersom jeg ikke føler umiddelbar virkning så gir jeg opp.. Mtp og bedre ryggplager.. Må endre tankegang..

Fikk målt hele kroppen i en slik kropps scanner engang, noen år siden det da men jeg hadde mye mer muskler enn hva utseende ville tilsi.. Hun som tok testen var overrasket:) da hadde jeg vært inaktiv lenge. Mange Sier også at jeg ikke ser ut som jeg veier så mye som jeg gjør.. Kan jo være fordi jeg fktisk har litt muskler? Jeg vet ikke.. Har alltid hatt fysisk krevende jobber i alle år..

Og ja jeg er medlem av treningssenter, men det er ubetjent..

Takk for innspill:)

Endret 3. juni 2013 av LadyAntebellum

[Gjest Ironically me]

Hei!

En veldig god venn av meg, sleit i mange år med overvekt pga. b.la. trafikkulykke og flåttbitt (Borrelia). Vekta stoppet på 140, tror jeg. Han stivnet i ledd og knær, slik du forteller. Det var tilslutt ikke mye han kunne gjøre. Han er min beste venn, og jeg så egentlig ikke vekten hans, men jeg så at han hadde problemer. Mange kurer etc ble prøvd, men det store vendepunktet ble da legen hans foreslo å lage et opplegg slik at han kunne leve som best var... Jeg tror på han når han sier at IKKE F....gnisten ble tent der! Han begynte med små steg, små turer og endringer i kosthold som han kunne leve med. Siden ble det vekter og hardere trening. Det er to år siden han begynte, og han er blitt kjempesprek, og får masse oppmerksomhet fra kvinner. Så kult! Jeg har fått tilbake bestekompisen min, og vi kan trene sammen, ski, sykle etc.

Det jeg vil si: Du har begynt på den veien! Det er ikke en kur - det er en livstil! Dette skal gå så fint, men du må regne med at det tar tid. Søk gjerne kontakt med andre på fitnessbloggen. Jeg tror at mange der har slitt, men man kan komme langt med støtte og gode råd. Jeg kan ikke gi så mange råd, men prøv å få til et (varig) kosthold som er kraftig sukker og stivelse (ferdigmat) redusert. Kompisen min blir uvel av større mengder sukker i dag, så for han er det ikke noe offer. Jeg for min del er skikkelig "heldig". Fikk en feildiagnose når jeg var liten, så jeg må trene/gå for å ikke få store problemer med ryggen. Det er min livsstil.

Dette går bra! Små og varige steg! Lykke til og god klem!