Sjalu på babyen? (Sv. mor)

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å tolke svigermor. Går mødre gjennom en slags sorgprossess når ungene får unger, og de blir bestemødre? Jeg skjønner ikke..

Den ene dagen er hun positiv, strikker ting og er glad og hyggelig. Neste dag blir vi beskyldt for å kutte henne ut. Helt ut av det blå. Fordi man som høygravid ikke orker å dra 1,5 time med flere forskjellige tog og div. kollektivtransport for å dra på besøk (og så må man ofte stå på toget, folk reiser seg ikke heller! Forresten )

Så sier hun at selvfølgelig kommer hun på sykehuset. En uke etter, sier hun at det gjør hun antakeligvis ikke! Så vil hun på besøk på termin, når jeg er høygravid og kjempesliten, og vi sier at vi skal tenke på det og gi beskjed om det passer.

Da blir hun sur og sier at vi unngår henne.. Fordi vi ikke jublet i taket og sa "selvfølgelig, du er viktigst i verden, kom akkurat når det passer deg, gjerne kl 04:00 på morgenen så du kan sitte og få servert kaffe og kaker og sladre om resten av slekta" *oppgitt*..

Hva skjer? Tester hun samboeren min? Hvordan skal dette gå, når man får baby og enda mindre tid til øvrig familie en stund?

Noen som har erfaring, som kan skjønne hva det er som foregår, hvorfor dette skiftende humøret, hvorfor anklager hun oss for å unngå dem? Vi hadde svigers nylig på besøk, for en helg siden eller noe. Har sagt mange ganger at de godt kan komme, men de har ikke giddet.

Så når de foreslår å komme når det ikke passer og vi ikke jubler og sier at det er heeelt ok, så blir det surmuling og sutring. Er hun gal, ustabil, hårsår, overgangsalderen, sjalu?

Det skal sies at hun alltid har gjort alt hun kunne for at ungene hennes skulle være så avhengige av henne som mulig. Hun har prøvd å gjøre dem så uselvstendige hun bare kunne, for at de skulle være avhengige av henne. Det har hun fått til i en viss grad også. Da den ene sønnen hennes hadde problemer med kjæresten sin, dro hun til kjæresten og satt og snakket med kjæresten til sønnen om deres samlivsproblemer. Hun henter pakker på posten for en av ungene sine. Selvom han bor en gåtur (2 min) unna. Kan det være at hun blir sur og bitter når hun skjønner at man stifter egen familie, klarer seg selv og ikke trenger (eller ønsker..!) hjelp fra henne i like stor grad?

Vi kutter henne ikke ut, har sagt at besøk er greit da og da, har hatt mye kontakt, men akkurat nå, når man venter baby så må det vel være lov å få litt fred? De var jo her nylig også. Og sitter man med maserier og div. er det ikke akkurat gøy å være kelner i sitt eget hjem..

Anonym poster: 3b98581f2af4c232380cecf905554cca

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er dette vanskelig! Du er midt inne i en situasjon som er privat og spesiell, og hele deg hyler om å ivareta denne babyen og deg selv, og så sitter det en dame som du egentlig ikke kjenner så godt og vil at du skal ditt og datt og så babyen ditt og datt.

Det er tøft, er der selv, og nå er babyen 9 mnd og det går bra, men jeg merker at innimellom så greier jeg ikke kontrollere meg og må forlate situasjonen når svigermor SKAL tørke babyen i fjeset selv om han hylskriker - det kan faktisk vente litt slik at han får puste!

Det er mye av dette, og det er tøft fordi noen krever en del av ditt barn, ditt barn er det kjæreste man har OG..man er sliten og greier ikke kontrollere følelser like godt som før.

Uansett, når det gjelder din svigermor så hørest det ut som hun er redd for at dere skal kutte henne ut, at hun er redd for å være alene og at ingen skal ha behov for henne lengre.

Hun greier ikke fatte at verden handler mer om å leve selv og ha egne interesser, men mange veldig å ignorere EGNE problemer og EGEN selvfølelse og lever gjennom barna og barnebarna.

Anonym poster: 10326df5ca6c8a3786a5f5313f8d16c9

[AnonymBruker]

(Da tok jeg med meg ungen altså..Satt han ikke igjen hylende. Men svigermor stod der som et spørsmålstegn.

Anonym poster: 10326df5ca6c8a3786a5f5313f8d16c9