Should I stay or should I go?

[Gjest sthedde]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 6 år, og han har to barn fra før som jeg er ubeskrivelig glad i. Vi har få felles venner, han syntes det er flaut å bli kjent med nye så derfor har vi ikke så mange.

Vi har et bra sexliv, vi ler mye sammen, jeg syntes han er utrolig fin, jeg er ubeskrivelig glad i han og vi har endel like grunnleggende meninger.

Problemet mitt er at han har et veldig temperament, vi er uenig i barneoppdragelsen, han er generelt negativ til det meste og stresser veldig ofte med unødvendige ting. Hvis vi har en diskusjon ender det nesten alltid med at han skriker, knuser ting, klapper til meg med flat hånd på armen eller benet, rister i meg, går opp i ansiktet mitt og skriker, etc. Hvis han blir irritert kan han snakke veldig nedlatende til meg med barna tilstedet. Det var en periode datteren hans hermet etter han og begynte å skrike til meg - da sluttet han men bare for en liten periode. Han klarer ikke å holde stemmeleie normalt når barna er til stede, kan kanskje dra med meg inn på et rom og lukke døren, men barna hører det jo likevel.

Jeg gjør mye for han og barna, vi har delt det meste på to. Leverer og henter i barnehagen, kjøper ting til de og legger de på kvelden. Jeg liker ikke måten han snakker til barna, han er en flink pappa på mange måter men kan ofte skrike litt til de, eller si ting som ikke passer. Han klarer aldri å sitte ved bordet til barna er ferdig, jeg gjør alltid det og mener det er en del av oppdragelsen. Hvis han gjør det må han hente mobilen sin eller pcen. Snakker som regel aldri med barna for at de skal "lære ting". Jeg er oppvokst med at man har samtaler ved bordet og "koser seg", det er fremmed for han. Vi er grunnleggende uenig i en del av barneoppdragelsen, jeg vil at man skal ha harmoni i hjemmet sitt... Tenker hva som skjer om jeg får barn med han, med tanke på at han skyver mye av ansvaret han har for sine barn over på meg, skriker og ikke klarer å ha normale samtaler, og med tanke på at vi er uenige om endel.

Han har sine dager hvor han er snill og perfekt, men stresser så ofte! Han stresser når vi er ute, og han ofte skrike til meg (og også barna): Blir fort stressa og sint.

Han har lite familie, men den ene delen av familien hans har en haug med psykiske sykdommer, schitzofreni, bipolar, osv. Faren hans er veldig psykisk psyk, og veldig ubehagelig å være sammen med, men jeg inviterer han ofte og tar han med på ting fordi jeg ønsker å hjelpe han! Hvis jeg får barn en gang vil jeg at de skal få en oppegående bestefar, og ha NOE familie i det miste..

Vi har perioder hvor alt er bra, og perioder hvor ting ikke er bra. Jeg føler jeg har prøvd å si alt til han, men han er veldig kverulerende og elsker å diskutere.. Jeg vil at vi skal ha det harmonisk, barna skal komme først - men det fungerer bare et par dager også er han tilbake til seg selv igjen!

Skal jeg bare finne meg i det, er det noe jeg kan si til han som kan gjøre ting bedre.......?

[Gjest bustyvel]

Skjønner ikke hvorfor du spør spørsmålet en gang. Blir du klappet til under diskusjoner er det ingen tvil om at du skal pakke bagen og say goodbye.

[Gjest sthedde]

Skjønner ikke hvorfor du spør spørsmålet en gang. Blir du klappet til under diskusjoner er det ingen tvil om at du skal pakke bagen og say goodbye.

Det er ikke så ille, det er bare en flat hånd eller at han klemmer meg hardt i overarmene. Jeg kan gi han et ultimatium men vet at det ikke hjelper.

[Britt Banditt]

Det er ikke så ille, det er bare en flat hånd eller at han klemmer meg hardt i overarmene. Jeg kan gi han et ultimatium men vet at det ikke hjelper.

Det er fortsatt vold.

Du kan jo si at enten går han med på å gå til psykolog for å få hjelp med sinneproblemene sine, ellers går du.

Men da må du mene det, det kan ikke bare være en trussel.

[Gjest Boo]

Du får juling.

Om han knipser deg i panna eller banken deg rundt spiller ingen rolle.

Mannen din er voldelig og du spør om du skal gå.

Du vet vel at det han gjør egentlig ikke er greit, men du tør ikke dra av en eller annen grunn.

Du skal ikke tillate han å legge en hånd på deg i sinne, du fortjener bedre enn det.

For en drittsekk du er sammen med. Han VET at det gjør ikke er greit. Og han kan bare fortsette å gjøre det fordi du finner deg i det.

Du får krysse fingrene for at du skaffer deg mot, for det er ikke ønskelig at han skal overføre dette til ungene.