Gjest dre Skrevet 9. april 2004 #1 Skrevet 9. april 2004 Kjæresten min gjorde det slutt for et par dager siden, hun holde skjult for meg at hun hadde funnet en annen for halvt år siden, ikke noe seksuelt. Jeg studerer i utlandet i år, og vi har vært sammen i 7 år og vi var forlovet. Vi er sjelevenner, og jeg forstår henne og har tilgitt henne for det. Og vi kommer til å være bestevenner for livet. Men hun er usikker nå på om hun skal bli sammen med han eller meg. Jeg vet hun har sterke følelser for han og greier ikke holde seg fra han mens jeg blir ferdig med studie. Og det er ikke aktuelle å flytte til meg i utlandet på grunna av våre karriere. Jeg elsker henne meget, og vi vil ha den gode vennskapet. Men hun vil ha muligheten til å bli sammen med meg igjen etter jeg er ferdig med udannelsen om et år eller hvis det skjærer seg med han eller om hun angrer. Vi er skapt for hverandre det vet vi begge. Jeg vet ikke åsen jeg skal takle det her fordi vi vil at vi skal ha bestevenn forholdt selv om hun er sammen med han, der vi kan ha det gøy sammen osv. Og det vil jo bli vanskelig å takle for han andre hvis jeg gir henne den sjansen om å bli sammen med meg igjen. Jeg er redd for vennskapet og vennskapet er mer verd enn å bli sammen igjen. Så jeg sier til henne at hvis hun blir sammen med han så er vi sjelevenner for alltid og ikke noe mer eller mindre. Og jeg vet ikke hvordan jeg vil takle det, hvis hun blir sammen med meg etter hun har vært sammen med han. Jeg vet at det blir vondt og jeg er redd for å ødelegge vårt gode forholdt som vi har nå. Samtidig vet jeg at jeg aldri greier å si nei til henne. Noen råd?
Gjest Moonshadow Skrevet 9. april 2004 #2 Skrevet 9. april 2004 Synes det høres ut som hun vil ha både i pose og sekk. Og at hun bare vil helgardere seg om det ikke funker med han.
Gjest Catwoman Skrevet 10. april 2004 #3 Skrevet 10. april 2004 Enig med det TinaK sier. Syns det høres sånn ut. Desverre.
Gjest Anonymous Skrevet 10. april 2004 #5 Skrevet 10. april 2004 Jeg leste også ditt innlegg på parforhold.no, og jeg svarer det samme som der: hun høres ikke god ut for deg, på tross av alle årene dere hadde. Det er ikke meningen at 1 av partene skal få hjulene til å gå rundt mens den andre ikke viser spesielt interesse.
Gjest Anonymous Skrevet 10. april 2004 #6 Skrevet 10. april 2004 Pose og sekk ja.... Dette må jo være veldig vanskelig for deg. Hadde nok bedt henne finne ut av hva hun vil, og holdt avstand tror jeg. Og vil du ha henne tilbake for enhver pris? Eller synes du kanskje det er like greit at dere bare er venner? Hvis du ønsker henne som kjæreste tror jeg at du bør tenke deg godt om før du bestemmer deg for å opprettholde kontakten og lover henne å vente til hun har testet ut...hva det nå er hun skal finne ut av....
moonmood Skrevet 10. april 2004 #7 Skrevet 10. april 2004 ADVARSEL: EKSTREMT LANGT...... :o Det er fornedrende for deg og egosentrisk av henne å skulle tillate seg å ta en ny kjæreste og så ville at du skal vente X antall år på henne. Jeg tror dere har kommet til et veiskille hvor forholdets beste dager enten har vært eller vil komme. At åpne spørsmål som dette skal kunne drøftes i et forhold mener jeg på det sterkeste. Det kan dog være ekstremt ødeleggende å åpne for tanken om at noen har sterke følelser for andre enn pr. def. sin partner. Men, sånn er nå vår biologi. Jeg vet hvordan det er å elske noen, som jeg tror du også gjør, og dermed tillate seg å "ofre" seg for sine egne følelser til den andre. Dessverre sier også erfaringen min at det å la seg selv bli såret fordi du vil henne det beste nok vil fortsette å såre deg i ettertid... Det virker som du allerede er klar over dette i innlegget ditt...(?) Det er mange år siden jeg var i et helt annerledes, men dog det samme dilemma. Men jeg kan skrive under på at det pr idag, uten henne, ikke er glemt. Nå aner jeg ikke om hvor gamle dere er, men siden du har studert ett å utlandet antar jeg at dere er i begynnelsen av 20 årene til midten av 20årene.(?) Hvis dere har vært så lenge sammen uten å ha hatt andre partnere før, så synes jeg derimot det ikke er merkelig at hun eller du kan få sterke dragninger mot å erfare andre partnere. Dette er en høyst personlig vurdering fra min side, men jeg ser store potensielle fremtidige utfordringer med å ha et forhold med en person som ikke har erfaring med andre forhold enn det ene man er i nå. Jeg tror, og jeg vet også at jeg nok har feil i flere tilfeller, at det å erfare ulike mennesker og dermed også ulike parrelasjoner er svært viktig for å vite hva man egentlig er ute etter i det lange løp hos en partner. Det er kanskje en slik situasjon hun er i nå...? Det er kanskje ikke noen hjelpe for deg dette, men kanskje er det bedre at dette bruddet mellom deg og henne skjedde nå og ikke seinere. Jeg prøver å ikke gi noen fasit for det har jeg ingen rett til. Det er så enormt mange aspekter i dette som kunne diskuteres. Saken er at det _kan_ hende at hun kommer tilbake til deg etter en slik hendelse, og det _kan_ hende at det gjør at du og henne kan få et flott forhold. Det er umulig å forutsi. Jeg vet det har hendt andre... I alle fall kan du tolke din eks kjæreste uttales om at hun ønsker å ha deg som "reserve" i positivt lys, selv om jeg godt ser den negative siden av dette. Hun sier at under geografiske forhold hvor dere er i nærheten av hverandre ville hun ha valgt deg. Kanskje burde du bare ta dette med deg videre? Angående deres fremtidig vennskap hvor mye gøy skal skje osv: Jeg vil nok dessverre tro at det er enklere å yttrykke et ønske om dette, fordi hun er glad i deg. Dere har begge knyttet et sterkt emosjonelt bånd til hverandre over flere år og det er dermed ganske tøft å miste et slikt forhold selv om man finner en ny potensiell partner eller nye venner. Det er en grunn til at gamle venner kan treffes etter flere år(uten å ha sett hverandre) og likevel ha gode relasjoner. Det er også en av grunnene ,tror jeg, til at man i en situasjon uten gamle venner/langvarig partner kan føle et bunnløst tap. Men, dere beveger dere nå inn i en potensielt ny fase hvor dere er "eks kjærester". Her ligger det ofte uforløste og uavklarte følelser som er av mer enn den vennskapelige sorten. Og det er her landskapet fort kan bli vanskelig å orientere seg i. Samtidig har kanskje en av dere også en kjæreste, og hans/hennes følelser osv spiller indirekte eller direkte en rolle i dette også. (og ikke nødvendigvis bare en liten rolle) Her vil også flere kunne motsi meg, og det er greit, fokuset mitt blir at det er en helt ny side for dere imellom å skulle takle. Det høres fint og lett ut, men kan bli svært vanskelig hvis man ikke klarer å avkalibrere følelsene sine og definere hvor man står og om man nå har noe igjen som er felles. Følelser kan være en fantastisk guffen ting i en slik situasjon. Dette er helt ulikt vennskapet og ulikt kjæresteforholdet. Dette etter "eks-relasjonen" , og den er ladet... Igjen: Hun mener det godt, men det er langt fra ønsket om å gå opp til toppen av pyramiden og gjennomføre det. Jeg har holdt meg unna å diskutere potensielle strategier du utføre fordi jeg mener du selv til slutt må vurdere dette. Og jeg tror på et forum som dette, med så veldig mange forskjellige mennesker og meninger og erfaringer, så kunne man fått et svært interessant repertoar av strategier for å takle denne situasjonen og konsekvenser av dette. Og her mener jeg takle som hva som helst man kan gjøre med situasjonen, alt fra å kapitulere til situasjonen og bearbeide den til å aksjonere mot den og få henne tilbake. Å kunne sette dette i system hadde i seg selv vært ganske interessant. Men, nå begynner jeg å bevege meg utenfor ditt svar. Det ligger vel tips eller noen direkte og indirekte meninger fra meg i dette innlegget, men jeg vil bare understreke at jeg ikke har svarene. Jeg vet bare at min egen erfaring tilsier noe, refleksjonen min noe annet og historiene fra andre et tredje element. Men ett helt konkret råd vil jeg gi: Selv om du er mann, gå til dine venner og venninner, sett deg ned med de og snakk med de om hva som skjer i livet ditt.(siden du skriver her så antar jeg at du har behov for akkurat dette) Ikke sitt inne med dette alene. Men husk også at du ikke kan dvele på dette i evigheter, det er også en grense for hvor lenge vennene dine orker å være der for deg om den ene tingen. For uansett hvordan dette ender så kan du selv ta kontroll over følelsene dine og reise deg. Det behøver ikke være lett å finne den neste som er rett for deg, men jeg vet det finnes flere der ute.
Mossa Skrevet 10. april 2004 #8 Skrevet 10. april 2004 Men hun vil ha muligheten til å bli sammen med meg igjen etter jeg er ferdig med udannelsen om et år eller hvis det skjærer seg med han eller om hun angrer.Og det vil jo bli vanskelig å takle for han andre hvis jeg gir henne den sjansen om å bli sammen med meg igjen. Ser ikke du selv at hun fremstår som en meget lite hensynsfull dame? Ønsker å bli sammen med deg senere, eller hvis hun angrer?? Visste ikke at kjøpsloven/bytterett gjelder på forhold også!!
Gjest Anonymous Skrevet 11. april 2004 #9 Skrevet 11. april 2004 Jeg synes det virker som om du egentlig ikke elsker henne, men er mere besatt av henne!!!!!!!! :-? For du er jo fornøyd med å ha henne som venn.. :o .dessuten vet du jo at hun har funnet en annen nå. :oops: Besettelsen kan kanskje komme av at dere er unge, at dere har et fint vennskap, eventuelt sex, og at dere har vært sammen så lenge som 7 år. Du vet, ingen kan spå om fremtiden! Ta en sjanse på det du føler er riktig for DEG! Men jeg vil tro du har en annen innen året er omme!
Gjest dre Skrevet 13. april 2004 #10 Skrevet 13. april 2004 Hvis jeg ikke elsket henne så ville jeg lat min egoistiske stolthet styre meg, og aldri truffet henne igjen eller tigget om at hun vil ta meg tilbake for å vinne mit stolthet tilbake. Hvis jeg var besatt av henne så vil jeg vært desperat for å få henne tilbake. Hvis du elsker en person tenker du på personens beste og tar hensyn til personens følelser ikke din egen. Ja, jeg kunne ha tvunget henne til å komme tilbake. Jeg vil ofre alt for henne hvis hun ber om det, og vil gjøre det selv om hun ikke ber om det. Når jeg drømmer om henne så ser jeg hennes smil fordi hun er lykkelig. Når jeg drømmer om vår framtid, så ser jeg vi som gamle og hun har ennå det samme smile av lykke. Hvis det er en annen som greier bedre å gi henne det smile en meg så er jeg mer lykkelig for det. Og jeg vil ikke ødelegge det for henne. Ja jeg er mer fornøydt med å ha henne som en venn hvis det er det hun vil, hvis hun finner ut at det var feil så vil jeg alltid være der for henne. Hun trenger min hjelp og vennskap for at hun skal oppnå det hun drømmer. Det vil jeg gi henne for at hun skal ha det bra og fordi hun fortjener det for alt det hun har gitt meg. Jeg er kanskje for ung til å vite hva å elske en person er, men jeg føler at jeg elsker henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå