Gir snart opp å finne en bra fyr...

[AnonymBruker]

Etter et forhold jeg var i noen år tilbake som endte pga. at han begynte å røyke hasj og drev med diverse ulovligheter, har jeg vært singel og stort sett tilfreds med det. Tok det bruddet veldig tungt, da forholdet var så bra til å begynne med, og synes det var veldig trist å se ham forfalle. Tenkte at jeg aldri skal "rote meg borti" slike mennesker igjen, samme hvor glad jeg var i ham.

Har hatt noen flørter som ikke har blitt noe mer, uten å tenke så mye mer over det.

Men tidligere i år møtte jeg en fyr på fest som jeg hadde en greie med i kanskje en måned, for det meste sex og ikke så mye annet, før han plutselig kuttet all kontakt. Felles venner sier han visstnok synes det ble for seriøst. Noe som jo er helt greit, folk vil jo forskjellige ting til forskjellig tid. Men etter dette føler jeg meg nesten deprimert. Tenker veldig mye på dette, lurer på hvorfor det ble slik, om jeg kunne ha gjort noe annerledes. Ekstra vanskelig er det at jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle. De fleste synes det er rart at han ikke var interessert i mer, men hva vet jeg. Gir litt opp å i det hele tatt prøve å finne en fyr jeg kan få følelser for. Har vanskelig for å glede meg over bra ting som skjer ellers i livet, og det synes jeg er så synd!

Har kommet i kontakt med en annen fyr nå, men er så redd for å brenne meg igjen. Redd han også kun er ute etter sex, og så sitter jeg igjen alene etter en viss tid. Blir småparanoid, og føler jeg konstant må spille et spill der jeg ikke kan være meg selv. Vente lenge med å svare på meldinger, ikke vise for mye interesse osv. Når egentlig alt jeg vil er å ha noen jeg kan være glad i, som er glad i meg! Knytter meg ganske raskt til folk, og synes det er kjempeslitsomt å skulle virke som en kald person som ikke bryr seg om noe.

Har noen der ute tips til hva jeg kan gjøre for å komme over dette, og hvordan jeg kan gå frem for å bli kjent med denne nye fyren?

Anonym poster: c7d56ce5ba0d0f3e83cf04d3c2f11b6f

[Chien]

Jeg tror det viktigste man gjør er å stole på egen magefølelse. Man kan ikke beskytte seg helt mot flammen, men man kan prøve å ikke bli brent. Sunn fornuft og en god magefølelse tror jeg er nøkkelordene. Tenk litt over hva slags tegn han sender ut? Virker han interessert i deg som person, eller virker han bare interessert i sexen? Hvilke signaler sender du ut? Gir du tegn at du faktisk er klar for et nytt forhold, og for noe mer seriøst enn bare det seksuelle?

Og ikke minst; snakk med han! Det er ingenting galt i å spørre han hva intensjonene hans er. Du trenger ikke være så direkte at du faktisk spør om han kunne tenkt seg et forhold med deg, men spør etter ledetråder som kan gjøre deg mer trygg på han. De fleste glemmer at kommunikasjon er den enkleste måten å få svar. Man prøver å tolke tegn og atferd som ofte kan være misvisende og vanskelig.

Du må også huske at ikke alle menn er drittsekker. Ikke alle menn vil være fantastisk flotte i starten, men så begynne med hasj og andre kriminelle handlinger. De fleste menn er flotte fyrer som bare ønsker noen å være glad i. I hvert fall er det det inntrykket jeg sitter igjen med

[AnonymBruker]

Det har vært mange påstander og mistanker for hasjrøyking i det siste. Hvorfor faller man tilbake på den? Om det er verdt noe, kan jeg muligens avkrefte det med en gang. Om tilfelle heller i mitt favør da.

Jeg vil ikke si at å spille noen spill er en god ting. For det er jo aldri det. Har fått inntrykk av at andre opplever det som et spill er blitt til og føler fordelingen er blitt ujevn. Den ene er mer laidback enn den andre. Det har kanskje snudd seg litt nå, men det var tross alt på oppfordring om å sitte seg bakpå og slappe av. Det var ikke noen bevisst handling som utgjorde det, men en liten ro har satt seg og en har hvilt litt på den.

Å være redd for å ødelegge det er forsåvidt bra. Det betyr at man føler man kan risikere noe. At det kan gå gale. For naturligvis kan det det. Og denne følelsen er nok mer gjensidig enn du tror, tror jeg.

Hvis du er usikker på om ham bare er ute etter sex, foreslår jeg du holder deg litt tilbake på den fronten inntil du er mer sikker da. Kommuniser sammen og la ham få gi deg et skikkelig inntrykk av hvordan han føler det, før du føler på om det er riktig å by på hele deg selv.

Anonym poster: 8696900b454d8449560db75fa4eb46b1

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste man gjør er å stole på egen magefølelse. Man kan ikke beskytte seg helt mot flammen, men man kan prøve å ikke bli brent. Sunn fornuft og en god magefølelse tror jeg er nøkkelordene. Tenk litt over hva slags tegn han sender ut? Virker han interessert i deg som person, eller virker han bare interessert i sexen? Hvilke signaler sender du ut? Gir du tegn at du faktisk er klar for et nytt forhold, og for noe mer seriøst enn bare det seksuelle?

Og ikke minst; snakk med han! Det er ingenting galt i å spørre han hva intensjonene hans er. Du trenger ikke være så direkte at du faktisk spør om han kunne tenkt seg et forhold med deg, men spør etter ledetråder som kan gjøre deg mer trygg på han. De fleste glemmer at kommunikasjon er den enkleste måten å få svar. Man prøver å tolke tegn og atferd som ofte kan være misvisende og vanskelig.

Du må også huske at ikke alle menn er drittsekker. Ikke alle menn vil være fantastisk flotte i starten, men så begynne med hasj og andre kriminelle handlinger. De fleste menn er flotte fyrer som bare ønsker noen å være glad i. I hvert fall er det det inntrykket jeg sitter igjen med

TS her, takk for svar!

Magefølelsen min er litt uklar egentlig. Jeg har ikke møtt ham så mange ganger, og de fleste har vært på byen, da jeg har vært "opptatt" med andre. Men vi har mange felles venner, og jeg har visst om ham i mange år. Så jeg vil gjerne møte ham og se hvordan han er i en annen setting, men vet ikke helt hva det skulle ha vært.

Han har vært i et langt forhold tidligere der jeg vet han ble såret mange ganger. Alltid hørt bare positivt om hvor snill han var med eksdama si, samme hvor dårlig hun oppførte seg. Da det ble slutt for en tid tilbake har han vært litt mer ute på byen og visstnok hatt endel flørter gående med et par jenter. Men vet ikke helt sikkert. Ser kanskje for meg at han ikke er ute etter et nytt forhold så raskt, at han vil "rase fra seg" litt. Så det gjør det litt vanskelig, vil som sagt ikke bare bli "en i rekka hans".

Synes han er vanskelig å lese. Gir uttrykk for at han vil bli bedre kjent med meg, inviterer meg med på ting som skal skje i sommer osv. Samtidig fisker han etter sexsnakk også.

Tenker å invitere ham på vorspiel der jeg bor en gang i sommer, og se hvordan han er da. Har lyst til å gi ham en sjanse, for jeg tror han er en bra fyr når man kommer under huden på ham.

Anonym poster: c7d56ce5ba0d0f3e83cf04d3c2f11b6f

[Gjest Svampebob1]

Etter et forhold jeg var i noen år tilbake som endte pga. at han begynte å røyke hasj og drev med diverse ulovligheter, har jeg vært singel og stort sett tilfreds med det. Tok det bruddet veldig tungt, da forholdet var så bra til å begynne med, og synes det var veldig trist å se ham forfalle. Tenkte at jeg aldri skal "rote meg borti" slike mennesker igjen, samme hvor glad jeg var i ham.

Har hatt noen flørter som ikke har blitt noe mer, uten å tenke så mye mer over det.

Men tidligere i år møtte jeg en fyr på fest som jeg hadde en greie med i kanskje en måned, for det meste sex og ikke så mye annet, før han plutselig kuttet all kontakt. Felles venner sier han visstnok synes det ble for seriøst. Noe som jo er helt greit, folk vil jo forskjellige ting til forskjellig tid. Men etter dette føler jeg meg nesten deprimert. Tenker veldig mye på dette, lurer på hvorfor det ble slik, om jeg kunne ha gjort noe annerledes. Ekstra vanskelig er det at jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle. De fleste synes det er rart at han ikke var interessert i mer, men hva vet jeg. Gir litt opp å i det hele tatt prøve å finne en fyr jeg kan få følelser for. Har vanskelig for å glede meg over bra ting som skjer ellers i livet, og det synes jeg er så synd!

Har kommet i kontakt med en annen fyr nå, men er så redd for å brenne meg igjen. Redd han også kun er ute etter sex, og så sitter jeg igjen alene etter en viss tid. Blir småparanoid, og føler jeg konstant må spille et spill der jeg ikke kan være meg selv. Vente lenge med å svare på meldinger, ikke vise for mye interesse osv. Når egentlig alt jeg vil er å ha noen jeg kan være glad i, som er glad i meg! Knytter meg ganske raskt til folk, og synes det er kjempeslitsomt å skulle virke som en kald person som ikke bryr seg om noe.

Har noen der ute tips til hva jeg kan gjøre for å komme over dette, og hvordan jeg kan gå frem for å bli kjent med denne nye fyren?

Anonym poster: c7d56ce5ba0d0f3e83cf04d3c2f11b6f

Vær deg selv!

Og klarer du ikke å være deg selv, så ta en pause og jobb med å finne tilbake til deg selv.

Det er den beste måten å finne rett person på.

Hvordan skal du ellers kunne tulle og ha det fint med the man of your dreams når du møter han? ;-)

Eller har du tenkt å starte dønn seriøst som en ice queen eller en person du overhodet ikke er? Da blir det enda vanskeligere for "han" å finne frem til deg.

Jeg pleier å røyke sokka mine. Da mister jeg all fornuft og blir helt meg selv igjen. Det funker som bare juling! ;-)

[Charmander]

Vær deg selv!

Hva om man er en drittsekk?

[Gjest Svampebob1]

Hva om man er en drittsekk?

Det er noe du selv velger å være. Ikke noe du ER.

Men i såfall, så får man finne seg ei skikkelig drittkjerring! :-P

[Inwe]

Er det noen i det hele tatt som liker spillet? Jeg har gitt opp å spille og svarer alltid på mld med en gang, tar kontakt først om jeg vil osv.