Har stress mye å si?

[AnonymBruker]

Hei. Prøver å bli gravid, og mellom el og ikm føler heg meg som ei gal ei. Prøver å finne symptomer, og tenker så klart masse på det.vet ikke om det kan kategoriseres som stress, men er det i tilfelle usunt for en eventuell spire?

Anonym poster: d89f9b1211be00961c189ef476c364da

[Athene]

Nei, det har ingenting å si for resultatet. Men det er en vanlig myte.

Men det har mye å si for psyken. Dette er ikke bra for deg i det hele tatt, særlig ikke om det ikke lykkes de første 1-3 syklusene.

[Hattifnatten]

Mulig det var tilfeldig, men spiren satt ikke hos oss de 3 første pp. Men da jeg hadde ferie, og vi prøvde på nytt, da satt den . Kjenner flere som ikke har fått det til før de har vært under mindre stressende forhold.

Men det kan som sagt bare være tilfeldig.

Endret 2. juni 2013 av Hattifnatten

[Gjest WendyClear]

Dersom det finnes noe hold i denne myten må det i så fall være snakk om stress i form av forhøyet kortisolnivå. Stress i biologisk betydning er mer enn bare små bekymringer

Endret 2. juni 2013 av WendyClear

[frøkna]

Jeg vet om et par som prøvde å bli gravide lenge uten hell, og til slutt ga opp og søkte om å adoptere i stede. Godt i gang med adopsjonsprosessen ble hun plutselig gravid. Hun er overbevist om at det skjedde fordi hun sluttet å stresse med det, men kan jo selvfølgelig ha vært tilfeldig.

[AnonymBruker]

Jeg vet om et par som prøvde å bli gravide lenge uten hell, og til slutt ga opp og søkte om å adoptere i stede. Godt i gang med adopsjonsprosessen ble hun plutselig gravid. Hun er overbevist om at det skjedde fordi hun sluttet å stresse med det, men kan jo selvfølgelig ha vært tilfeldig.

Jeg må innrømme at jeg ikke tror et fnugg på at det har noe med stress å gjøre.

Jo lenger man prøver, jo lenger tid har du til å bli gravid. Med mindre du er 100 % steril naturligvis.

Anonym poster: 309f1fa001125f7c1a7eeb4b07eac107

[Athene]

Det er bare en myte! Dette er det forsket opp og ned og frem og tilbake på.

For at stress skal ha påvirkning på hormonene må det dreie seg om ekstrem stress, som dødsfall i nær familie eller en alvorlig depresjon, som påvirker kroppen og hverdagen i stor grad.

Alle kjenner noen som visstnok først har blitt gravid når de slapper av, eller når de endelig står i adopsjonskø. Sannheten er at de fleste i adopsjonskø aldri blir gravide, uansett hvor mye de har gitt opp håpet. Og at de fleste som prøver å bli gravide faktisk blir det før eller senere. Og akkurat den syklusen må det selvfølgelig ha skjedd ett eller annet annerledes som man gir æren for graviditeten....

[Gjest WendyClear]

Jeg vet om et par som prøvde å bli gravide lenge uten hell, og til slutt ga opp og søkte om å adoptere i stede. Godt i gang med adopsjonsprosessen ble hun plutselig gravid. Hun er overbevist om at det skjedde fordi hun sluttet å stresse med det, men kan jo selvfølgelig ha vært tilfeldig.

Conformation bias. Du velger ut de historiene som beviser det du tror, og glemmer alle de som ikke beviser det. De aller fleste i denne adopsjonskøen blir ikke gravide, og det er få av de som har insett sin infertilitet som plutselig blir gravide.

[AnonymBruker 42]

Så et veldig interresant innslag om det på Ted-Talks.(tror det var derfra hverfall, fant det ikke nå) tror det var fra 2009 men...

Det som var teamaet der var at kronisk stress. Og at dette kunne påvirke immunforsvaret, kortisolregulering og på ett eller annet vis føre til små betennelser, som igjen kunne ha betydning for utviklingen av hjernern under svangerskap..

Husker ikke så mye egentlig. Har hukommelse som gjennomsnittlig drivved dessverre...

Skal lete litt bedre og se om jeg finner det klippet for deg.

[frøkna]

Conformation bias. Du velger ut de historiene som beviser det du tror, og glemmer alle de som ikke beviser det. De aller fleste i denne adopsjonskøen blir ikke gravide, og det er få av de som har insett sin infertilitet som plutselig blir gravide.

Jeg velger vel ikke en historie som beviser hva jeg tror? Jeg bare forteller den eneste historien som jeg kjenner til som kunne relateres til det ts spurte om.. Jeg skriver i tillegg at det nok var en tilfeldighet..

[Gjest WendyClear]

Så et veldig interresant innslag om det på Ted-Talks.(tror det var derfra hverfall, fant det ikke nå) tror det var fra 2009 men...

Det som var teamaet der var at kronisk stress. Og at dette kunne påvirke immunforsvaret, kortisolregulering og på ett eller annet vis føre til små betennelser, som igjen kunne ha betydning for utviklingen av hjernern under svangerskap..

Husker ikke så mye egentlig. Har hukommelse som gjennomsnittlig drivved dessverre...

Skal lete litt bedre og se om jeg finner det klippet for deg.

Men det TS beskriver er ikke det man regner som kronisk stress.

[AnonymBruker 42]

Men det TS beskriver er ikke det man regner som kronisk stress.

Ser jeg kanskje laste litt feil i OP, nå som du gjorde meg oppmerksom på det.... Klippet var likevel litt intressant, selv om jeg ikke klarte å finne det

[Gjest WendyClear]

Ser jeg kanskje laste litt feil i OP, nå som du gjorde meg oppmerksom på det.... Klippet var likevel litt intressant, selv om jeg ikke klarte å finne det

Ja, det stemmer nok ganske godt det du sier, lest mye om kortisol nylig Følte alikevel at det var viktig å påpeke at dette mest sannsynlig ikke er relevant i TSs tilfelle, slik at hun ikke bekymrer seg enda mer

[AnonymBruker]

Har ett barn fra før som satt etter ca 7 pp. Da var jeg så drita lei av systematiske samlebånd-samleier på den korrekte tida i måneden, at jeg hadde sluttet å tenke på det. Så satt spiren plutselig.

Den satt ikke fordi jeg hadde sluttet å tenke og lete etter symptomer; den hadde sittet uansett. Men i det minste hadde jeg det bra, var avslappet og opptatt med helt andre ting. Og man vil jo gjerne ha det bra selv om man er prøver og ikke får klaff med en gang.

Det ironiske var jo at det ikke var ETT eneste symptom, annet enn en positiv test. Så for mitt vedkommende var det ikke engang noen vits i å lete etter symptomer.

Anonymous poster hash: 0c8b5...888

[AnonymBruker]

Jeg var superrolig i starten, og ble ikke gravid.

Ble litt mer urolig etter 9 pp, og ble gravid - men det er da ikke empiri.

Faktisk vil jeg si at den perioden hvor jeg ble gravid(og enda) så var jeg veldig nedfor, stresset og hadde angst/stor uro(av andre årsaker enn prøving).

Når det er sagt så er det forsket på, og ingenting tilsier at stressnivå hindrer graviditet.

En grusom "sammenlikning"; men om stress hindret graviditet ville ikke så mange kvinner i krigsutsatte land blitt gravide som følge av voldtekt som seksualisert våpenmetode. Der snakker vi stressnivåer og livsituasjoner som er så jævlige at det knapt er til å tro - og da virker det merkelig at vestlige normalt friske kvinner med fantastiske forutsetninger skulle bli barnløse/slite med graviditet som følge av helt normale menneskelig småstress.

Anonymous poster hash: 379a2...06d

[Gjest Ravgull]

Godt om det er en myte, for jeg er litt manisk etter eggløsning også...

Synd om det skulle ha ødelagt sjansene mine!