Gamle katter, avilve eller omplassere?

[Aurora M.]

Det hender ofte at en som frivillig blir bedt om å omplassere godt voksne eller eldre katter fordi eier er gått bort, blitt syk, havnet på sykehus/sykehjem o.l. Som frivillig i en dyrevernsorganisasjon skal en jo ikke råde til å avlive friske katter som kan ha flere år igjen å leve. Med godt voksne katter mener jeg sånn 9-10 år og oppover.

Selv må jeg ærlig si jeg ofte synes det hadde vært best for "Mons" å få avslutte et godt, trygt og langt liv i matmors armer (dersom hun fortsatt er her), fremfor flytting, fosterhjem (eller imidlertidig hjem hos et familiemedlem som har tatt ansvaret kun av plikt) og deretter en usikker framtid i et nytt hjem.

Slike katter er ofte sære, og selv om en prøver etter beste evne å finne et passende hjem, er det jo ikke akkurat slik at godt voksne, ansvarsbevisste og rolige eiere med gode utemuligheter vokser på trær.

Jeg lurer litt på om jeg har blitt kald og kynisk, for det er endel som er ravende uenig med meg...

Men jeg er uhyre nøye med å få rett katt til rett eier, fordi jeg har sett nok av de som går på "runddans" i systemet. Noen takler det utrolig bra. Friske unge katter har sjelden store problemer med å skifte hjem noen ganger til det blir full klaff, men jeg ser for meg at for en eldre katt som har hatt ett hjem og en eier hvor den har hatt det godt og trygt i faste rutiner hele livet, så må dette være en sjebne verre enn døden rett og slett. Ikke minst et fosterhjem fullt av andre katter..

I likhet med at folk av en eller annen grunn vegrer seg for å skrive testamente over sine eiendeler (antagelig fordi en da må se døden i hvitøyet), så er det også forbausende få som har gjort seg opp (og ikke minst delt med andre) sin mening hvor det skal bli av "Mons" når man ikke lengre er her.

Jeg vil gjerne høre andres tanker om dilemmaet jeg skisserer overfor.

Endret 1. juni 2013 av Aurora M.

[Gjest Pet]

Jeg er ikke så sikker på at en katt på åtte er mindre tilpasningsdyktig enn en yngre katt på f eks fem-seks. Er katten frisk så ser jeg ingen grunn til å la være å omplassere. Jeg fikk en omplasseringskatt som var ca fem år for tre år siden og han lever et lykkelig liv i beste velgående og hvis det skulle oppstå en situasjon nå hvor jeg ikke kunne ha ham lengre hadde jeg ikke vært i tvil om å omplassere ham. Han fant seg raskt til rette her hos oss. Jeg tror ikke at katter blir "sære" av å være hos én spesiell eier, dette har nok mer med kattens gemytt å gjøre. Vår katt hadde vært hos en enslig gammel dame som kom på sykehjem og han er det mest sosiale, kosete katt man kan tenke seg. Jeg tror ikke det går an å generalisere omkring dette, man må se an hver enkelt katt, om den måtte være to eller ti år gammel.

[Gjest Belle Gunnes]

Veldig enig i dette du skriver her.

Selv avlivet vi farfars hund når farfar ble uhelbredelig syk. Hunden var da 10 år gammel og likte ikke forandringer. Det var best for han fremfor å flytte hjem til oss. Ja det var tungt for en overfølsom fjortiss som jeg var da, men allikevel det beste for hunden. Min sperre for å avlie er lavere nå, som jeg er voksen og har blitt litt mer reflektert.

Jeg har personlig alltid hatt arvtagere til mine dyr. Til og med rottene

[Aurora M.]

Veldig enig i dette du skriver her.

Selv avlivet vi farfars hund når farfar ble uhelbredelig syk. Hunden var da 10 år gammel og likte ikke forandringer. Det var best for han fremfor å flytte hjem til oss. Ja det var tungt for en overfølsom fjortiss som jeg var da, men allikevel det beste for hunden. Min sperre for å avlie er lavere nå, som jeg er voksen og har blitt litt mer reflektert.

Jeg har personlig alltid hatt arvtagere til mine dyr. Til og med rottene

Det er slik jeg også opplever det.

[forum88]

Veldig enig i dette du skriver her.

Selv avlivet vi farfars hund når farfar ble uhelbredelig syk. Hunden var da 10 år gammel og likte ikke forandringer. Det var best for han fremfor å flytte hjem til oss. Ja det var tungt for en overfølsom fjortiss som jeg var da, men allikevel det beste for hunden. Min sperre for å avlie er lavere nå, som jeg er voksen og har blitt litt mer reflektert.

Jeg har personlig alltid hatt arvtagere til mine dyr. Til og med rottene

En hund på 10 år og en katt på 10 år kan ikke sammenlignes. Hunder lever som oftest kortere enn katter. Jeg vet om flere katter som har blitt 18- 20 år. Den eldste jeg kjenner lever på sitt 21 år nå, selv om den nok ikke er i sitt beste velgående..

Jeg synes en 9-10 år gammel katt fortjener å få en sjanse!! De fleste katter er tilpasningsdyktige, selv om det selvsagt finnes unntak. Da blir det jo den en situasjon man må se an og evt. ta hensyn til...

[Samaysa]

Jeg er i alle fall veldig enig med deg. Jeg føler på en måte at det er litt tabu å mene dette da det tross alt er et liv det handler om, men samtidig så er det nok bedre for katter som har levd et godt og trygt til å slippe å bli en slags kasteball i systemet den siste delen av livet sitt. Når katta begynner å bli gammel, er det ikke sikkert at den er like tilpasningsvennlig som en yngre katt. Dessuten finnes det veldig mange katter, og ressursene er i de fleste tilfellene begrensede. Da må man prioritere hvordan man skal bruke disse ressursene, og da mener jeg at man burde fokusere på de som er yngre.

[Gjest Belle Gunnes]

Klart man må se an individene. Min katt hadde nok ikke taklet dette. Hun frika ut om vi tok henne vekk fra huset men her var det ingen så stor fare siden huset rommet en hel familie. Men jeg kjenner også til katter, som fint finner seg til rette hos andre.

Derfor er det så viktig at eier gir beskjed til familie/venner om hva som bør skje med dyret om noe skulle skje. De vet best om dyret er omplasserbart eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg er i alle fall veldig enig med deg. Jeg føler på en måte at det er litt tabu å mene dette da det tross alt er et liv det handler om, men samtidig så er det nok bedre for katter som har levd et godt og trygt til å slippe å bli en slags kasteball i systemet den siste delen av livet sitt. Når katta begynner å bli gammel, er det ikke sikkert at den er like tilpasningsvennlig som en yngre katt. Dessuten finnes det veldig mange katter, og ressursene er i de fleste tilfellene begrensede. Da må man prioritere hvordan man skal bruke disse ressursene, og da mener jeg at man burde fokusere på de som er yngre.

Siste delen av livet sitt? Det er snakk om 9 til 10 år gamle, ikke 19 år gamle!

Hva blir det neste, ta livet av bestemor på 70 når bestefar dør???

De fortjener vel en sjanse de også!! Det hadde vært noe annet om vi snakket om 17 år gamle katter.

Anonym poster: f4f99d48ea104b3b22f21e45908bed9d

[Gjest Pet]

En hund på 10 år og en katt på 10 år kan ikke sammenlignes. Hunder lever som oftest kortere enn katter. Jeg vet om flere katter som har blitt 18- 20 år. Den eldste jeg kjenner lever på sitt 21 år nå, selv om den nok ikke er i sitt beste velgående..

Jeg synes en 9-10 år gammel katt fortjener å få en sjanse!! De fleste katter er tilpasningsdyktige, selv om det selvsagt finnes unntak. Da blir det jo den en situasjon man må se an og evt. ta hensyn til...

Enig med deg. Man se an hver enkelt katt, man kan ikke sette en aldersgrense for når katter bør avlives eller omplasseres, det er helt forkastelig. Endret 1. juni 2013 av Pet

[Gjest Belle Gunnes]

Det er jo ikke aldersgrense som er saken her. Men heller det å faktisk tørre å avlivet et dyr, fordi det faktisk vil være til beste for denne. Som jeg ser det, kan det like gjerne være en ungkatt, som en godt voksen katt, det er snakk om. Men at man kan være lettere tilbøyelig for å avlive en eldre katt fremfor en ung. TS tenker nok mer på godt voksen/gammel enn på nøyaktig 10 år. Noe katter blir gamle før andre, mens andre lever i "all evighet". Det er individuelle forskjeller her også.

[CathFoto]

I 2010 overtok vi en Hellig Birma på 9 år, det har vi ikke angret på. At hun skulle vært avlivet nå pga alder automatisk skulle gjort henne uegnet for omplassering synes jeg er uutholdelig. Det vil selvfølgelig være tilfeller hvor dyr ikke vil fungere i nye hjem, men jeg tror at det er mer et unntak enn en regel.

[Gjest Kim]

Jeg tror det er veldig avhengig av katten, Noen katter har fått en rutine som det er umulig for katten å bryte, mens andre katter skjønner at forandring kan være bra for dem, noen til og med "blomstrer" i nye omgivelser.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man bør se an dyret og personligheten. Har feks opplevd i familien at en mann døde fra hunden sin, denne ble forsøkt omplassert, men sørget seg ihjel pga tapet av eieren. Andre dyr lever litt mer i nuet og er ikke så sentimentale, så de tåler godt å bytte hjem.

Selv tenker jeg at når jeg kommer over en viss alder, og helsa begynner å dale vil jeg ikke ha dyr lengre, nettopp fordi jeg ikke vil dø fra dem. Som frivillig barnløs er det slett ikke sikkert det er noen som vil ta vare på dyrene mine, den dagen jeg dør.

Anonym poster: 9b2351b8b4a3b70b6eb38546ad79a91a

[AnonymBruker]

Jeg hadde nylig en ti år gammel katt i fosterhjem. Hun hadde levd hos en familie i brorparten av sitt liv, før hun ble borte. Da jeg fikk henne hadde hun gått ute i halvannet år og var veldig preget av det - hun skvatt til når vi gikk over gulvet og løp og gjemte seg ved høye lyder. Etter tre uker hadde hun gått fra å være en forskremt kattestakkar som omtrent satt fast i et hjørne under senga til å bli en kosegris som ville dele hodepute med meg. Nå er hun i nytt fosterhjem og venter på permanent hjem, og meldingen fra det nye fosterhjemmet er at hun fant seg til rette på dagen.

Tanken på at hun skulle blitt avlivet bare pga. alder og at hun var redd de første ukene i fosterhjem hos meg er trist. Ikke alle katter kan omplasseres, men sånn som jeg har sett det så går det ikke på alder, men sosialisering, og å skulle lage en aldersgrense på f.eks. ti år er for meg helt fjernt.

Anonym poster: 0eaac1d3fd7a3fd08e82ff20e1ba7501

[Gjest Rosetorne]

Jeg er enig med deg, TS. Og det er fordi jeg er oppriktig glad i dyr. Det er bedre å la en gammel katt sovne rolig inn enn å lide de siste årene av livet, både pga risikoen for å bli løskatt, sykdom, manglende veterinærhjelp og manglede omsorg.

Unntaket er der man med sikkerhet vet at katten kan få et godt hjem - jeg tror de fleste katter er relativt tilpasningsdyktige, men det er jo sjelden om ikke eieren har forberedt seg på denne situasjonen og planlagt hvem som kan overta. Og det burde eieren ta ansvar for å gjøre om man skaffer seg dyr på sine eldre dager.

Endret 2. juni 2013 av Rosetorne

[Gjest Lille-pus]

Aurora bringer opp ett av de mange hjerteskjærende dilemmaer man møter.

Godt voksne katter, dem som ikke lenger noen egentlig ønsker å gi et nytt hjem.

Katter som vil bruke tid på å sørge over et menneske som ikke lenger er der for ham/henne.

En tilstand av 'oppbevaring' i et overfylt hjelpesenter.

Et liv (?) hvor man ofte forgjeves venter på å på nytt finne et menneske/ bli funnet av et menneske.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er slik at man som menneske har blitt 'hardere' når man ser mer reflektert på denne problemstillingen.

Jeg tror man har i større grad har blitt i stand til å se hele bildet, - fra de mange vinkler, og blitt i stand til å innse innholdet av ordene "You loved me so much you let me go".

Når det ikke kun lenger handler om livets ukrenkelighet i betydningen lengde, men om innhold, tap og lengsel for den som blir tilbake.