Blir stressa, kvalm og uvel ved kontakt med barnefaren!

[Gjest Vena Cava]

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi er tvunget til å ha kontakt i flere år fremover og vet faen meg ikke hvordan jeg skal orke alt sammen.

Han er syyyykelig opptatt av tidspunkter og at alt må planelegges hele forbanna tiden, han blir sur titt og ofte, orker ikke hjelpe meg med å selge bien vi enda har felles, orker ikke hente møblene som vi skulle dele på likt fordi der blir for mye styr. Det han gjør er å heller sende meg en "liste"over hva jeg skal betale han for møbler om han selv ikke vil ha (kunne likeså kastet det, alt er gammalt drit).

Han er så urimelig og egoistisk noen ganger at jeg bare vil kaste opp.

Han kunne heller ikke betale barnebidrag (vi har privat ordning) for april for da hadde vi ikke noen skriftlig avtale det enda og han hadde dårlig råd sa han. Og det er nå greit nok. MEN, nå en mnd etter annonserer han helt ukritisk på facebook at han har kjøpt seg en splitter ny kajakk med utstyr. Betale for barnet sitt har han ikke råd til,men å kjøpr inn leketøy til seg selv til flere foldige tusen kroner, null problem!

Dårlig råd my ass!!!!

Faen jeg er så lei.

Endret 31. mai 2013 av Cr'eme

[AnonymBruker]

Føler med deg, slike menn er så dritt.

Anonym poster: c4177a8f788ee00fb018ce6584f64af7

[Gjest BettyBoop]

hvorfor får dere barn med slike spør jeg meg stadig om..

[Gjest RockOn]

hvorfor får dere barn med slike spør jeg meg stadig om..

Folk kan forandrer seg drastisk etter et brudd, så sjelden folk blir sammen med og får barn "slike". De blir først "slik" etter et brudd...

Endret 31. mai 2013 av RockOn

[AnonymBruker]

skjønner det er frustrerende og han oppfører seg som en dritt... mitt råd:elsk barnet dere mer enn du hater han. det er sånn du kommer deg gjennom alle årene dere må ha kontakt.

Anonym poster: d46fe9bc23bf55975f38f3dd892c21db

[Gjest Gjest]

Barnebidraget rar du gjennom nav. Møbler setter du ut med en tidsfrist for henting. Ikke stol på samvær og ha alltid en plan to. Hans tap om han vil straffe deg ved å ikke ha samvær med barn. Ikke forvent noe sv han.

[Frk Rabarbra]

hvorfor får dere barn med slike spør jeg meg stadig om..

Pleier ikke føle behov for å sitere Anna Anka , men her kommer det " Du vet ikke hvem mannen di er før du skiller deg fra han ! "

[Vill]

Huff! Få ein skriftlig ordning på barnebidraget! Gjør noko med slike praktiske ting som du kan gjøre noko med. Så ellers må du nok bite tenna sammen litt for barnets skyld, og ta ting opp med han på tomannshånd dersom dette går utover barnet. At han ikkje betaler barnebidrag og gjør overgangen så behagelig som mulig for alle parter, går jo utover barnet. Barn oppfatter jo så mykje meir enn vi trur. Lykke til!

Hans tap om han vil straffe deg ved å ikke ha samvær med barn. Ikke forvent noe sv han.

Nei, det er ikkje bare hans tap, det er barnet sitt tap viss far ikkje stiller opp. :/

[Gjest Regine]

Barnebidraget rar du gjennom nav. Møbler setter du ut med en tidsfrist for henting. Ikke stol på samvær og ha alltid en plan to. Hans tap om han vil straffe deg ved å ikke ha samvær med barn. Ikke forvent noe sv han.

Dette er akkurat det du må gjøre, og det umiddelbart. Dere har privat avtale om bidrag? Da bare ber du NAV stå for innkrevungen. Det gjør de gratis og du slipper å lure på om pengene kommer.

Hva møbler gjelder gjør du som her foreslått.

Bare selg bilen, ikke vent på hans hjelp.

Og ha minst mulig kontakt. Ikke sjekk fb, feks, bare hold deg til avtalen om samvær og dropp alle tanker om fleksibilitet etc i første omgang.

[Miamaia83]

Skjønner deg godt.

Pust med magen og trøst deg med at det blir bedre etterkvart.

[Gjest Vena Cava]

Ja håper jo det blir bedre etterhvert. Det har bare vært slutt i noen mnd. Men det er sånn at jeg virkelig gruer meg til å ra kontakt enten det er face to face ellet lun via telefon. Fordi jeg vet hva som venter meg. Laaaaange diskusjoner da han aldri lar meg slippe. Og enige blir vi slett ikke, jeg gidder ikke gi meg bare fordi jeg hater å diskutere, selv om det er det jeg har gjort tidligere. Har vært alt for snill med han og latt han ta styringen.

Jeg hater han ikke men blir gal av at han er så sykelig opptatt av tidspunkter og aldri kan ta noe litt på sparket der og da. For sånn er jeg. Gjør heller ting når det passer.

Guud. Blir irritert bare med å tenke på han.

Er vel noe rett i det anna anka sier.

[Gjest Stjerner og planeter]

ta alt på sms/mail. ikkje ring. då slepp du diskusjonar. få nav til å kreve inn barnebidraget. dei trekkjer det frå lønna hans.

ta vare på barnet oppi dette. det er det viktigaste!

[Gjest anonym]

Ja håper jo det blir bedre etterhvert. Det har bare vært slutt i noen mnd. Men det er sånn at jeg virkelig gruer meg til å ra kontakt enten det er face to face ellet lun via telefon. Fordi jeg vet hva som venter meg. Laaaaange diskusjoner da han aldri lar meg slippe. Og enige blir vi slett ikke, jeg gidder ikke gi meg bare fordi jeg hater å diskutere, selv om det er det jeg har gjort tidligere. Har vært alt for snill med han og latt han ta styringen.

Jeg hater han ikke men blir gal av at han er så sykelig opptatt av tidspunkter og aldri kan ta noe litt på sparket der og da. For sånn er jeg. Gjør heller ting når det passer.

Guud. Blir irritert bare med å tenke på han.

Er vel noe rett i det anna anka sier.

Du sier det er bare noen mnd siden bruddet...er det håp for at det kan bli dere igjen? Vil du ha han tilbake? Hva med han? Hvem gjorde det slutt?

Ofte kan følelser, fra begges , eller den ene parts side , gjøre h*n mindre samarbeidsvillig. Følelser kan være grunnsteinen til konflikter mellom dere og barnet...

[Gjest Vena Cava]

Jeg var åpen for at det en dag kunne bli oss igjen. Men da måtte en haug av ting endres på. Dette var i den tiden jeg slo opp. Nå ser jeg hva slags fjott han egentlig er. Han sier jeg holder ungen hans fra han og beskylder meg for ting som ikke stemmet overhodet og er bare skikkelig barnslig. Det var ikke slik jeg ønsket det skulle bli, hadde håpet på et ok samarbeid.

Skjønner han er redd jeg skal ta ungen fra han men det kommer jeg aldri til å gjøre. Men en litt mer moden fremtreden hadde virkelig ikke skadet

[Gjest anonym]

Jeg var åpen for at det en dag kunne bli oss igjen. Men da måtte en haug av ting endres på. Dette var i den tiden jeg slo opp. Nå ser jeg hva slags fjott han egentlig er. Han sier jeg holder ungen hans fra han og beskylder meg for ting som ikke stemmet overhodet og er bare skikkelig barnslig. Det var ikke slik jeg ønsket det skulle bli, hadde håpet på et ok samarbeid.

Skjønner han er redd jeg skal ta ungen fra han men det kommer jeg aldri til å gjøre. Men en litt mer moden fremtreden hadde virkelig ikke skadet

Mener du at han måtte endre på ting for at du skulle bli, eller sa han at du skule endre på ting? Ofte må man jo inngå kompromisser i et forhold. Selv synes jeg mange gir opp forhold for fort idag. Når man har fått barn, bør man prøve så godt man kan, for å få det til å fungere, spesielt hvis følelsene fortsatt er der. Nå er det jo noe annet om der er andre ting inne i bildet, som utroskap etc, men fikke ikke inntrykk av det i ditt tilfelle. Synes mange idag er så egoistiske, tenker bare på seg og sitt, og hvis partneren ikke er med på dine eller hans regler, blir det brudd...

[Gjest Blondie65]

Di får bruke hans egne metoder mot ham:

Selg bilen.

Når du har gjort det setter du en tidsfrist for henting av møblene ellers blir de kjørt til han av et flyttbare og oppgjøret for den transporten blir trukket av beløpet for hans del av oppgjøret for bilen. Han velger da selv hvordan møblene kommer til han. Og nei, han har ikke krav på penger istedenfor.

Det at han nekter å betale barnebidrag vitner om manglende forståelse for at dette er en plikt på li linje med husleie og lignende. Gjør som foreslått: be NAV overta innkrevingen.

[Gjest Vena Cava]

Mener du at han måtte endre på ting for at du skulle bli, eller sa han at du skule endre på ting? Ofte må man jo inngå kompromisser i et forhold. Selv synes jeg mange gir opp forhold for fort idag. Når man har fått barn, bør man prøve så godt man kan, for å få det til å fungere, spesielt hvis følelsene fortsatt er der. Nå er det jo noe annet om der er andre ting inne i bildet, som utroskap etc, men fikke ikke inntrykk av det i ditt tilfelle. Synes mange idag er så egoistiske, tenker bare på seg og sitt, og hvis partneren ikke er med på dine eller hans regler, blir det brudd...

Det var jeg som gjorde det slutt. Har slitt siden dagen vi flyttet inn sammen, og da var jeg allerede gravid så toget var gått. Det som har vært problemet er bla at han har vært lat, tiltaksløs, har ikke prioritert oss men sitter heller foran pc, hjelper meg så og si aldri hjemme, drar nesten aldri ut av uset og er sammen med venner, grodd fast i sofaen har han gjort. Og dette førte til at følelsene forsvant mer og mer for hver dag som gikk.

Jg lot det gå for langt og nå mot slutten begynte jeg å utvikle forakt mot han, og hadde aldri lyst til å ha sex med han lenger, tente ikke på han. Han ga meg ingenting i hverdagen ellers, hvordan kunne jeg gi tilbake noe da?

Det var masse tig som gjorde utslaget og en dag sa det stopp. Jeg er glad jeg ikke lot meg sprekke og gikk tilbake for jeg var nære på flere ganger. Tror det var fordi det føltes trygt å ha han her, mens å være helt alene og ha ansvar for et barn to år var forferdelig skremmende og gjorde at jeg begynte å tvile på meg selv og mine evner som mor.

Han har vært flink til en ting og det er å fortelle meg a han er glad i meg, men det hjalp fint lite når handlingene tilsa noe helt annet.

Prøvdemå få meg tilbake etterpå og påsto at han var deprimert og nå vær han plutselig ikke det lenger og alt skulle bli så fint og bla bla bla. Har hørt det tre ganger før men ingenting har endre seg. Har sagt ifra så mange ganger at jeg holdt på å bli gal. Jg BLE gal, i mitt eget hjem der jeg burde føle ro følte jeg meg heller som en fange og som en hushjelp. Og ja jeg sa ifra så mange manger at jeg har mistet tellinga.

Jeg syns IKKE jeg har gitt opp for fort, mener heller jeg lot det gå for langt før jeg gjorde slutt på elendigheten.

[AnonymBruker]

Ts jeg vil ikke være krass, men kan du i alle fall skrive litt mer sammenhengende og bedre? Det er faktisk slitsomt å lese innleggene dine noen ganger.

Ellers vil jeg råde deg til hva andre har sagt, NAV kan overta innkrevingen av barnebidrag - dette er en plikt, ikke noe han kan velge å gjøre når det passer han. Penger for møblene han ikke gidder å hente? Glem det, sett opp en tidsfrist som noen andre nevnte. Få venner/familie til å hjelpe deg om du har noen i nærområdet.

Anonym poster: 2e0ff15ceb0b5b96d8abf95b1120040a

[Gjest Vena Cava]

Ts jeg vil ikke være krass, men kan du i alle fall skrive litt mer sammenhengende og bedre? Det er faktisk slitsomt å lese innleggene dine noen ganger.

Ellers vil jeg råde deg til hva andre har sagt, NAV kan overta innkrevingen av barnebidrag - dette er en plikt, ikke noe han kan velge å gjøre når det passer han. Penger for møblene han ikke gidder å hente? Glem det, sett opp en tidsfrist som noen andre nevnte. Få venner/familie til å hjelpe deg om du har noen i nærområdet.

Anonym poster: 2e0ff15ceb0b5b96d8abf95b1120040a

Ja beklager men jeg skriver med telefonen og da er det ikke alltid like lett å treffe tastene om man har masse hjertet og et er mye som skal ned på "papiret"

[makkapakka]

du må bare gjennom denne oppvasken før ting roer seg. Gjør mest mulig selv, for akkurat nå klarer dere ikke å samarbeide.

Har du problem med å få barnebidraget, så skifter du det til gjennom NAV.

Når du slipper alt dette samarbeidet med barnefaren som ikke fungerer, vil kvalmen og stresset gi seg!

Endret 2. juni 2013 av makkapakka