Er det greit å invitere andre uten å si ifra?

[AnonymBruker]

To ganger har det skjedd meg at en venn inviterer meg til å komme bort å gjøre noe gøy i lag som grilling eller spillkveld, og så har de ikke sagt at de også har invitert andre venner som jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg og en kamerat har snakket om grilling hele uken, og rett før jeg skulle gå dit, sier han at de han studerer med skal være der også.

Altså for all del... det er jo bra å møte nye mennesker i blandt, men er det ikke rart når man tror at man skal henge med en venn, og bare den vennen, og du gleder deg skikkelig fordi dere har det gøy i lag, og så plutselig må du henge noen helt fremmede du aldri har møtt før? Da blir det ikke stemningen det samme. Det er nesten litt lureri fordi da kan man ikke takke nei heller, fordi man har allerede sagt at man skal komme.

Hilsen skuffet grillkamerat

Anonym poster: 7fae3be426113caaf90a8ea473c7a9fc

[AnonymBruker]

Du får si i fra neste gang da vet du, at du vil at det bare skal være dere to.

Anonym poster: da23a48a8f7105c6f4519c6718143307

[AnonymBruker]

Kom deg over det. Nå er du bare barnslig, synes jeg.

En grillfest er alltid kjekkere jo flere man er.

Og dere kan jo finne på noe annet, bare dere to, en annen gang da.

Anonym poster: ff81e53854053f99c188514035985de3

[AnonymBruker]

Kom deg over det. Nå er du bare barnslig, synes jeg.

En grillfest er alltid kjekkere jo flere man er.

Og dere kan jo finne på noe annet, bare dere to, en annen gang da.

Anonym poster: ff81e53854053f99c188514035985de3

Skulle ikke være en grillfest. Det er ikke barnslig å bli irritert når andre ikke gidder å fortelle deg at kvelden dere hadde planlagt ikke blir slik dere hadde planlagt.

Jeg har sosial angst som kameraten min vet om, og liker ikke å bli overasket på denne måten. Det går ut over min komfort sone. Hadde jeg fått en advarsel hadde det ikke vært et problem.

Anonym poster: 7fae3be426113caaf90a8ea473c7a9fc

[Gjest BettyBoop]

Skulle ikke være en grillfest. Det er ikke barnslig å bli irritert når andre ikke gidder å fortelle deg at kvelden dere hadde planlagt ikke blir slik dere hadde planlagt.

Jeg har sosial angst som kameraten min vet om, og liker ikke å bli overasket på denne måten. Det går ut over min komfort sone. Hadde jeg fått en advarsel hadde det ikke vært et problem.

Anonym poster: 7fae3be426113caaf90a8ea473c7a9fc

kanskje han prøver å hjelpe deg? er man redd for noe er eneste måten å bekjempe frykten, faktisk å utsette seg for det man er redd for. Endret 31. mai 2013 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Skulle ikke være en grillfest. Det er ikke barnslig å bli irritert når andre ikke gidder å fortelle deg at kvelden dere hadde planlagt ikke blir slik dere hadde planlagt.

Jeg har sosial angst som kameraten min vet om, og liker ikke å bli overasket på denne måten. Det går ut over min komfort sone. Hadde jeg fått en advarsel hadde det ikke vært et problem.

Anonym poster: 7fae3be426113caaf90a8ea473c7a9fc

Jeg har vært ute for det samme. Det er ikke behagelig, men jeg tror rett og slett ikke folk som er sosiale klarer å se for seg hvorfor det er et problem.

Anonym poster: af1ea1e954870b2db6d3ba27b7b6b841

[AnonymBruker]

Jeg kan på sett og vis forstå deg. Selv om jeg i dag flere ganger har kjent på ensomheten. Noen klager over det ene, mens andre klager over det andre.

Anonym poster: 9876b57a88c2ab29d8730f220e34bb18

[AnonymBruker]

Du får si i fra neste gang da vet du, at du vil at det bare skal være dere to.

Anonym poster: da23a48a8f7105c6f4519c6718143307

Dette. Du har ansvar for angsten din selv.

Anonym poster: da23a48a8f7105c6f4519c6718143307

[Elanore]

Jeg opplevde noe lignende nylig, og jeg liker at man sier ifra selv om det ikke er krise dersom man ikke gjør det.

Jeg skulle til en venninne jeg ikke har sett på årevis, og jeg var overlykkelig over at hun faktisk ikke hadde glemt avtalen vår... Mens jeg sitter i bilen på vei til henne, får jeg en SMS om at den nye typen hennes skulle være der. Greit nok om hun vil at jeg skal møte hennes venner osv, men noen ganger når man avtaler å finne på noe, så er det greit at man faktisk får vært med den ene personen. Jeg hadde mye å prate med henne om, men det at typen var der, gjorde at jeg bare ble det femte hjulet... Ikke misforstå, jeg vil gjerne møte typen hennes og hennes nye venner, men denne dagen trodde jeg vi to hadde en avtale sammen. Var ikke sur på henne for det eller noe, men ble litt skuffet.

Noen ganger har man gode nyheter å komme med eller ting man vil prate med én spesifikk person om, eller man bare føler at man kunne tenke seg å være med denne ene personen litt... Så jeg skjønner frustrasjonen din når deres avtale plutselig er en større greie uten at du visste om det på forhånd. Hva om du spesifiserer at du gjerne vil henge med vedkommende, men helst ikke alle andre også? Forklar gjerne hvorfor dersom du har en spesiell grunn til det, og legg til at dere gjerne kan gjøre noe "større" en annen dag også, men at en eller annen dag hadde det vært hyggelig å bare være med denne kameraten.

[AnonymBruker]

Men går du dersom du vet at det kommer ukjente? Jeg har slitt med sosialangst, men har jobbet mye med meg selv for å bli kvitt den, og det innebærer å utsette seg for ubehagelige situasjoner. Kan du ikke si fra til kompisen din at du gjerne vil vite hvem som kommer? Forklar hvordan du føler det. Ellers synes jeg du bare skal forberede deg på at det kommer mange mennesker og heller bli positivt overrasket.

Du er ikke sosialangsten din, om den ikke kan helbredes kan du lære å kontrollere den, men det krever innsats fra din side. Hvor ønsker du å være om fem-ti år?

Anonym poster: a309f75e0e7f1ce065838c3a1b7d5139

[AnonymBruker]

Skulle ikke være en grillfest. Det er ikke barnslig å bli irritert når andre ikke gidder å fortelle deg at kvelden dere hadde planlagt ikke blir slik dere hadde planlagt.

Jeg har sosial angst som kameraten min vet om, og liker ikke å bli overasket på denne måten. Det går ut over min komfort sone. Hadde jeg fått en advarsel hadde det ikke vært et problem.

Anonym poster: 7fae3be426113caaf90a8ea473c7a9fc

Det er jo noe uvanlig å ikke si fra om det, og i stedet overraske en med sånt like før. Kan til dels forstå at det går utover komfortsonen din, men det burde ikke stikke noen kjepper for din del. Stemningen blir sannsynligvis bedre med flere. Også kan du jo gjerne informere kompisen din hvordan du opplevde dette og litt om angsten din. Det ér ditt ansvar, men det er mye lettere å vise hensyn når en er obs på det.

Anonym poster: ff81e53854053f99c188514035985de3

[Gjest Snyltefluen]

Jeg mener det er mest høflig å si ifra på forhånd, selv om det sikkert kan bli hyggelig nok med personer som blir dratt med av venner.

[Cata]

Enig med TS, det er veldig greit om de sier fra, så man har en sjanse til å takke nei dersom man føler at man blir til overs. Jeg er introvert og attpåtil ikke spesielt god på "sosialisering" så jeg vil gjerne få sjansen til å psyke meg opp hvis jeg skal møte flere nye mennesker på en gang. Venner omgås jeg med senkede skuldre, men med venners venner så må jeg gjerne ta meg litt sammen for å fungere greit, og da er det greit å ikke få dem rett i fleisen hvis jeg er innstilt på en rolig kveld sammen med noen jeg kjenner godt fra før.

[Sharinx]

Jeg sliter også med sosial angst, og har opplevd det der flere ganger. Det er veldig koselig at flere gjerne vil være med, men jeg liker da å få beskjed om at; den og den vil gjerne være med. Eventuelt; er det greit?

[AnonymBruker]

Okay oppdatering. Han inviterte 14 stykker! Men bare én kom til å begynne med... og han var en alright fyr så vi kom over ens. Så kom to til... og jeg ble den eneste jenten med fire gutter. Og de studerer alle sykepleie og snakker om ting jeg ikke skjønte. Det gikk da vi var tre, men da vi var fem, satt jeg bare der liksom og passet ikke inn. Så jeg gikk litt før ti. Jeg må på jobb i morgen, så har en grunn.

Jeg hadde det kjekt da vi var tre da... men om 14 stykker hadde kommet og jeg bare kjente han som inviterte hadde det blitt et problem, da jeg ikke liker for mange folk, og spesielt ikke når jeg bare kjenner én av dem.

Anonym poster: 7fae3be426113caaf90a8ea473c7a9fc

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt, jeg. Selv har jeg ikke sosial angst, men liker å vite hvem jeg skal omgås og hvor mange. Det er jo forskjell på to personer og fjorten.

Så jeg har begynt å spørre folk som inviterer, om hvor mange det blir, så slipper jeg å bli overraska. Liker litt forutsigbarhet når det gjelder sosiale settinger. Ikke gøy å sitte der med et kjærestepar hele kvelden, feks.

Ifjor blei jeg invitert av ei kollega som jeg ikke kjente så godt, på "jentetur" til Køben. Gleda meg til å treffe nye folk, men blei ganske lang i maska da det viste seg at det var bare meg og henne. Det var ikke det jeg hadde sett for meg, men angrer at jeg ikke spurte hvor mange vi blei på forhånd. Ellers så liker jeg ikke at folk holder tilbake informasjon. Vi hadde ikke verdens beste kjemi, så turen blei nå så som så.

"Kommer det mange dit"? mener jeg må være et helt greit spørsmål.

Anonym poster: a97f0af2ee8fb3e549a4d3a25605110a

[AnonymBruker]

"Er det bare oss to, mener du?!"

He he. Det må ha vært en ganske artig overraskelse å kommer over.

Å vite på forhånd hvor mange som kommer er jo det mest vanlige.

Om det skulle komme noen flere enn planlagt, er ei heller så unaturlig i noen situasjoner.

Anonym poster: ff81e53854053f99c188514035985de3

[Gamerfrue]

Jeg foreslår at det er du som inviterer til grilling neste gang - da slipper du dette styret og usikkerheten rundt hvem han har invitert

[awesome.]

Kan du ikke spør hvor mange som kommer neste gang? Jeg bruker å gjøre det hvis den som inviterer ikke sier fra. Eller så kan du invitere vennen din på besøk en gang, da er det du bestemmer hvem og hvor mange som kommer.

[Alvina]

Jeg kan forstå på en måte. En grillfest er vel ikke all verdens, men jeg ble bedt på landstedet til en venninne og det skulle være stille og rolig i følge henne, men det var aldri fred å få - på nattestid var det stille.

Men det var bare mellom ett og tidlig på morgenen.

Jeg syntes ikke det var det jeg hadde fått forespeilet meg. Hele dagen måtte jeg sosialisere meg med hennes venner og venninner. I to uker.

Greit nok, men ikke det jeg så for meg når hun sa at det skulle være stille og rolig.

Endret 1. juni 2013 av Alvina