En på 4 Mnd og en ettåring

[AnonymBruker]

Jeg passer søsteren min sin ett åring en ukes tid pga en jobbsituasjon. Barnet har sett meg mange ganger og "liker meg godt" om man kan si det. Når jeg skal legge ungen er det et helvete. Uansett hvor trøtt han er. Hylskriking i en times tid. Jeg har en sønn på 4-5 Mnd og angrer mildt sakt på hele greia selvom det bare er for en ukes tid.

Ett åringen griner hele tiden. Detter, får ikke viljen sin, hyler høyt når han er blid også og vekker eller skremmer sønnen min med disse lydene.

Hvis ettåringen leker rolig med noe og sønnen min sover, ser jeg mitt snitt til å spise litt. Da kommer han løpende og tigger og griner når han ikke får mat... Selvom han nettop har spist.

Begynner å tenke hvordan folk orker. Det er jo mange med baby og en på ett-to år. Det er jo et galehus!! Spesielt disse høye lydene son skremmer babyen min.

Anonym poster: e953b5213a2d8fd221d1e70c14caf76d

[AnonymBruker]

Hvilke leggerutiner har de for sitt barn? Hvilke grenser har de ellers?

Anonym poster: 7f1283f845afc17f938fb53f7149ad54

[Teriyaki]

Kan jo være at ettåringen ikke har det bra med slik situasjonen er. Jeg kan godt forstå han/hun griner mye når mamma og pappa er borte en hel uke. Ungen skal være veldig, veldig godt kjent med deg for at det er greit å ha barnevakt så lenge. Sønnen min på 1,5 år har overnattet masse hos min mor og er veldig komfortabel med henne, men en uke hadde vært for lenge. Her er en helg mer enn nok. Hittil har det meste vært 1,5 døgn, men det er fordi det ikke har vært behov for en hel helg enda.

Du må bare holde ut og gi ettåringen mye oppmerksomhet og trygghet slik at det går best mulig.

[AnonymBruker]

Hvilke leggerutiner har de for sitt barn? Hvilke grenser har de ellers?

Anonym poster: 7f1283f845afc17f938fb53f7149ad54

Jeg følger de samme mat og leggerutinene. Har også fått beskjed om hva de godtar og ikke godtar osv.

Anonym poster: e953b5213a2d8fd221d1e70c14caf76d

[AnonymBruker]

Kan jo være at ettåringen ikke har det bra med slik situasjonen er. Jeg kan godt forstå han/hun griner mye når mamma og pappa er borte en hel uke. Ungen skal være veldig, veldig godt kjent med deg for at det er greit å ha barnevakt så lenge. Sønnen min på 1,5 år har overnattet masse hos min mor og er veldig komfortabel med henne, men en uke hadde vært for lenge. Her er en helg mer enn nok. Hittil har det meste vært 1,5 døgn, men det er fordi det ikke har vært behov for en hel helg enda.

Du må bare holde ut og gi ettåringen mye oppmerksomhet og trygghet slik at det går best mulig.

Der er snakk om dagtid. Ikke 24/7.

Jeg gir jo selvfølgelig mest oppmerksomhet og går til min egen sønn først når han gråter.. Det tror jeg nok de fleste ville ha gjort.

Ikke lett å strekke til her nei.

Anonym poster: e953b5213a2d8fd221d1e70c14caf76d

[Vera Vinge]

Det blir jo ikke sammenlignbart dette og å skulle hatt to egne barn i den alderen. Han er sannsynligvis ikke vant til å bli passet så mye av andre, selv om det bare er på dagen (hadde han gått i barnehage, ville han vel gjort det?). Det er en overgang for ham å skulle være hos deg hver dag, plutselig.

Og så er det jo en grunn til at mange syns 1 år (eller mindre, som her) er for tett. Mange 1-åringer vil mye, men skjønner lite. Så det kan jo bli en potensielt slitsom kombinasjon med en baby. Selv om det varierer.

Men når det gjelder spising, så skjønner jeg ikke helt problemet? Kan du ikke bare legge opp litt mer mat på tallerkenen til deg selv, så trenger ikke barnet å spise opp maten du har tenkt å spise? 1-åringer er jo sosiale vesener som gjerne syns andres mat smaker ekstra godt.

Men skjønner at det er slitsomt, altså. Og du er åpenbart veldig snill som gjør dette for søsteren din.

[Stinelin]

Huff, jeg fikk vondt av gutten, ettåringen altså. Jeg ser for meg min egen ettåring om han skulle vært borte hos noen som ikke har så god tid, og alltid prioriterer en mindre baby først.

Jeg ville heller prøvd å holde humøret oppe enn å kjøre på med regler, f.eks med maten. Vi legger alltid opp til at vi har måltidene sammen, for ettåringen vil alltid spise når vi spiser. Om han spiser middag litt før oss får han noen småbiter å kose seg med mens vi spiser middagen vår. Hender han sitter på gulvet med puffet ris i ei skål, det plukker og koser han seg lenge med.

Er du alene med dem? Høres ut som du trenger noen til å hjelpe deg slik at begge to får mer alenetid. Vår ettåring er veldig avhengig av at vi tar oss tid til å leke, lese bok, kose på fanget osv., og ikke minst at vi følger opp ved legging.

[Teriyaki]

Der er snakk om dagtid. Ikke 24/7.

Jeg gir jo selvfølgelig mest oppmerksomhet og går til min egen sønn først når han gråter.. Det tror jeg nok de fleste ville ha gjort.

Ikke lett å strekke til her nei.

Anonym poster: e953b5213a2d8fd221d1e70c14caf76d

Åja, men da blir jo saken en helt annen! At det kun er på dagtid er jo veldig relevant informasjon.

Da tenker jeg du får prøve å aktivisere ettåringen. Kanskje han kjeder seg?

[Stinelin]

Men det er jo leggesituasjonen også, som ihvertfall med vårt barn kan være kritisk og hele tiden i endring.

[Teriyaki]

Men det er jo leggesituasjonen også, som ihvertfall med vårt barn kan være kritisk og hele tiden i endring.

Leggesituasjon? På dagtid i så fall?

Det er sikkert veldig slitsomt, men hvis det var krise på jobb så kan jeg forstå at de valgte denne løsningen når det kun var på dagtid deg gjaldt. Hadde straks vært værre hvis det var dag og natt.

[Stinelin]

Godt poeng, jeg tenkte kveld når TS skrev om legging i hovedinnlegget.

[AnonymBruker]

Du lurer på hvordan folk orker? Ja, to tette er nok ekstremt slitsomt men man lærer seg nok flere triks enn det du lærer på en uke. Og man venner seg til gråting og protester fra ettåringen og når man er vannt til å ha den i hus fra starten av. Min er 9 mne, skal jeg spise på jeg lage litt til minsten og, har noen skumpinner om maten min ikke passer.

Vet at fantorangen på YouTube gir meg 15 min om det er noe viktig jeg må, vet hvilke leker som oppfordrer til mer stille lek og når på dagen det er mulig å få til. Vet at småen er langt mer fornlyd når vi er ute av huset i løpet av dagen etc.

Poenget er at utenom legging kanskje høres dette ut som en normal ettåring som kjeder seg litt og heldigvis er situasjonen nok ikke like overveldende når man er ettåringens mamma selv og mer vannt til barnet. Men ja, to tette er nok slitsomt.

Anonym poster: e42db0423deaee33c793ed91d1f2b666

[AnonymBruker]

Huff, jeg fikk vondt av gutten, ettåringen altså. Jeg ser for meg min egen ettåring om han skulle vært borte hos noen som ikke har så god tid, og alltid prioriterer en mindre baby først.

Jeg ville heller prøvd å holde humøret oppe enn å kjøre på med regler, f.eks med maten. Vi legger alltid opp til at vi har måltidene sammen, for ettåringen vil alltid spise når vi spiser. Om han spiser middag litt før oss får han noen småbiter å kose seg med mens vi spiser middagen vår. Hender han sitter på gulvet med puffet ris i ei skål, det plukker og koser han seg lenge med.

Er du alene med dem? Høres ut som du trenger noen til å hjelpe deg slik at begge to får mer alenetid. Vår ettåring er veldig avhengig av at vi tar oss tid til å leke, lese bok, kose på fanget osv., og ikke minst at vi følger opp ved legging.

Jeg er alene med de ja, dette er 9 timer på dagtid. Mannen min er på jobb.. Er heldigvis ingen varig situasjon, det ville aldri fungert.

Får vondt av ettåringen jeg også, men tror nok de fleste ville gått til babyen sin på 4 Mnd før en ettåring som griner fordi en dør ble lukket (bare fordi han ville inn å se) f.eks.

Anonym poster: e953b5213a2d8fd221d1e70c14caf76d

[Teriyaki]

Bare husk det at en ettåring egentlig bare er en forvokst baby. De forstår ikke så veldig mye på den alderen, selv om de gjerne vil veldig mye og får mer og mer vilje.

[AnonymBruker]

Høres ut som han kjeder seg, ja, og at du ikke aktiviserer han nok.

Anonym poster: dd3bfe35c6c2be18edc6b4a982ba6b15