Trenger en oppmuntring..

[AnonymBruker]

Da ser det ut til at mensen er på vei tilbake atter en gang. Har vært prøver i 15 mnd nå, uten positiv test.. Har fra før et barn med samme mann, så vet jo at vi kan.

Har begynt til utredning og for noen mnd siden fant gynekologen en cyste på ca 3 cm. Han mente det kunne være denne som hadde gjort at jeg ikke var blitt gravid, men at den mest sansynlig ville forsvinne igjen av seg selv innen et par sykluser.

Men denne kan da ikke ha vært der i et år? Gruer meg til å komme tilbake for å sjekke om den fortsatt er der/har vokst. Er den borte skal jeg få pergo, er den der vet jeg ikke hva han har tenkt.

Har regelmessige sykluser på ca 35 dager. Av og til et par dager lenger. Får påvist eggløsning med clearblue fertilitetsmonitor uten at jeg vet om denne er til å stole på. Nå er jeg på 11 dpo og i går begynte jeg å spotte lys rosa. I dag var det litt mørkere, men det kommer og går. Får bare lyst til å skrike og legge meg ned og gi opp alt. Vet jeg har mye å være takknemlig for som allerede har et barn, men ønsket om at han skal få søsken er så stort. Hver gang han leker med andre barn og jeg ser hvordan han storkoser seg i deres selskap begynner jeg nesten å gråte fordi jeg vet ikke om han vil oppleve å få egne søsken noen gang.

Alle rundt meg popper ut den ene ungen etter den andre, mens jeg sitter her. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord og er så takknemlig for at jeg i hvertfall har han. Han er livet mitt, og jeg vet jeg ikke skal klage da det er mange andre som ikke får egne barn i det hele tatt. Er bare så tungt og en føler seg så hjelpesløs. Har egentlig nok av andre ting jeg burde konsentrere meg om, og har ikke tenkt så mye på prøvingen denne måneden utenom nå.. når blodet kom. Alt ellers er som det skal. Jeg er normalvektig, sunn og i slutten av 20 årene, så skjønner bare ikke hvor problemet ligger. Da jeg ble gravid første gang gikk det etter 3-4 mnd med prøving.

Viss noen har noen oppmuntrende ord å komme med blir jeg svært takknemlig. Har ikke lyst til å ødelegge en fin sommer og alle dager med bare negative tanker og tristhet.

Anonym poster: 7af77efcc87dde14bf765bd8cb9cfac5

[Athene]

Det å få problemer selv om man har født et barn er faktisk veldig vanlig. Det er ikke slik at selv om man har født et barn vil neste også komme lett, første gang kan være et lykketreff, og det kan ha oppstått problemer i mellomtiden.

Du er i gang med utredning, så dere er på riktig vei. Det å begynne å snappe opp bits and pieces of informasjon er håpløst. Problemet kan være veldig sammensatt. Og selv om enkelte ting (som en cyste og i overkant lang syklus) kan tyde på problemer hos deg, kan det være mannen har dårlig sædkvalitet, og at det er det som er hovedårsaken til problemet.

Det beste rådet jeg kan gi er å ikke la tankene dine ta overtak. Hvorfor ødelegge en hverdag som sikkert er veldig god og lykkelig med tanker om noe som kanskje kan skje? Sannsynligvis ordner det seg etterhvert. Husk å leve i mellomtiden.

[Kvitveis]

Hei!

Enig med Athene; hugs å leva i mellomtida!

Av og til tar tankane om sånne problem overhand, og då er mi erfaring at det er godt å gjera noko fint saman med andre - prøva å distrahera seg sjølv ut av tankespora ein sit fast i.

Kanskje det å gå inn for å finna på noko kjekt med kjærasten og guten dåkas; tur, piknik, filmkveld, laga ein god middag saman osb. kan vera fine distraherande aktivitetar?

Sender deg ein god klem og ønskjer deg lukke til

[#Sunrise]

dere kan jo faktisk prøve og ha sex hver dag, bare ikke tenke på barn, søsken, skyld, eggløsning eller noen sånne ting, bare rett og slett ha sex hver eneste dag, har hørt at det kan styrke forholde også, og det er jo litt nice da(a)

det med at du har barn fra førav og føler at du ikke har noe og klage på eller tenke på syns jeg du bare skal glemme, jeg er 19 år og klager, må le litt av meg selv.jeg er deppa fordi jeg ikke har unge, eller har vært gravid. og jeg har liksom 20 år til og få unger på, kan få 40 barn om jeg kan få tviinger. så trur når det kommer til barn så er det en veldig sårbar ting, og det og føle seg såra, lei seg og deprimert er helt vanlig. har mann 11 barn og ønsker seg 12 så blir man like trist da også

til deg:)