Kjæresten som legger på seg

[AnonymBruker]

Jeg føler meg helt forferdelig som skriver dette, men kjæresten min har lagt på seg så mye etter at vi ble sammen. Vi har vært sammen i tre år, og det begynte litt etter litt etter litt... til det ble mer og mer. Han er i tyveårene. Han kan se slik ut om førti år med ølmage og ekstratak. Han snakker hele tiden om at han skal trene og at han er klar over at han har lagt på seg litt, og jeg sier aldri noe på det, men prøver å støtte treningen og fortelle hvor sprek han er som planlegger å trene og lignende, men det blir aldri noe av. En gang - en måned - neste gang. Jeg merker jeg er litt lei meg for at han lar seg selv forfalle - og han ligner ikke den gutten jeg møtte! Feks tskjortene har blirt for små, og iblant kryper de opp over ølmagen.. Og jeg vet han ikke trives med kroppen han har nå. Hvordan angriper jeg dette? Jeg har prøvd å foreslå at vi kan sykle sammen og gå lange turer. Jeg vil ikke såre han, men det er ikke sunt for han å fortsette sånn her..

Anonym poster: 48c8414d4874586be6c54930d6cf67fe

[Betty2]

TAKK!!! jeg står i en helt lik situasjon som deg, og aner rett og slett ikke hva som skal gjøres. har funnet ut at jeg kanskje maser litt for mye ang trening (sånn en del ganger i uken)

Hva sier typen din når du foreslår sykkeling til jobb og andre felles aktiviteter??

[Gjest Puravida]

Dette blir en litt vanskelig situasjon der kjæresten selv må ville gå ned i vekt. Er ikke nok at dere bekymrer dere, eller vil ha tilbake typens gamle kropp. Hvis du TS har prøvet å oppfordre til trening og han bare pusher det vekk til siden er det stor sjanse for at han ikke vil trene eller spise sunt, men bare sier det du vil høre fordi han merker at du "maser" og tar det opp.

Hvis han ikke vil så er det ikke noe du får gjort med det. Kanskje eventuelt ta over matlaging, eller juge å si at du selv er på diett slik at dere bare kan spise sunn mat? Eller være ærlig å si det som det er til han.

De fleste trives ikke med vektoppgang, men det at de ikke trives med ekstra vekt gjør det ikke lettere å gå ned. Da hadde jo nesten alle vært slanke. Mange som hadde dødd for å bli slanke men fortsatt ikke klarer å slanke seg, så til syvende og sist ligger det på hans valg, motivasjon og dedikasjon.

Håper det ordner seg!

[spinnwild]

"Jeg merker jeg er litt lei meg for at han lar seg selv forfalle"

"Og jeg vet han ikke trives med kroppen han har nå. Hvordan angriper jeg dette? Jeg har prøvd å foreslå at vi kan sykle sammen og gå lange turer. Jeg vil ikke såre han, men det er ikke sunt for han å fortsette sånn her."

Hva med å forklare dette for han. Vær ærlig og legg vekt på sunnhet og trivsel, ikke på selve tykkheten...

Men det er han selv som må se at det er et problem, og at han selv må gjøre noe med dette.

[AnonymBruker]

Jeg må understreke at jeg aldri har nevnt det eller mast/pratet om trening. Jeg snakker kun om det når han tar det opp.

"Jeg gleder meg til å begynne å trene" eller "Jeg må begynne å trene". Da sier jeg kun at det kunne vært deilig siden man kan få litt mer energi og være mer opplagt utover dagen - og at det er godt for kroppen å være litt i bevegelse så mye som man sitter stille! Kroppen er til for å brukes. Har aldri nevnt noe om vekt eller størrelse, eller snakket negativt om han. Ja, jeg vil jo selvsagt ha hans gamle kropp tilbake, men det er ikke det viktigste for meg. Jeg er bekymret for fremgangen - og utviklingen. I og med at det har vært en betydelig vektøkning disse årene, så lurer jeg på hvordan det skal gå.. Vi spiser også veldig sunt, lager all mat fra bunn og spiser mager mat - mye fordi jeg har en rekke utfordringer med allergener.

Jeg kan ikke trene "styrke" for jeg har en sykdom som begrenser meg, men turer og lignende er veldig fint og det kan jeg ta initiativ til, men det er kanskje ikke trening nok..?

Anonym poster: 48c8414d4874586be6c54930d6cf67fe

[Gjest Gjest]

Kropp og helse er et personlig anliggende. Og er man en som igrunnen ikke liker å hoppe rundt for å SE bra ut. Så kommer man aldri til å bli det heller.

Det må være fryktelig tungt å ha partneren som et prosjekt, der man med ymse bortforklaringer om helse forsøker å endre og trylle denne om til noe annet enn det han/hun er. Enten det er matvaner eller aktivitetsvaner.

99% av alle som går ned i vekt vil gå opp like mange kilo innen fem år. Dette er et faktum. Og de som lykkes, de gjør det kun for sin egen del.. ikke for noen som helst annen grunn.

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at det beste er om vi gjør det sammen; vi skal leve sunt sammen; det er ikke bare hun som skal måtte leve sunt, mens jeg sitter og knasker på noe usunt...

Gode, sunne middager som vi planlegger sammen, og at vi kjøper inn sunn mat ellers. Det har hjulpet på mye.

Anonym poster: 14d2fe64bbbd0ba405a484b922be9d2f

[Gjest Gorgonzola]

Men kjære deg, hva er problemet?

Du er faktisk i den svært heldige situasjonen at kjæresten din er en mann!

Da er det såre enkelt: Vær konkret og tydelig med ham når du forteller (på en ålreit måte selvsagt) at du er bekymra for vektøkningen hans, både fordi det er skadelig for ham selv og fordi du får mindre lyst på ham (hvis det er sant da, at du egentlig har/hadde lyst på ham tidligere). Samtidig er det viktig å fortelle ham (fremdeles på en ålreit måte) at med en litt slankere/bedre trent kjæreste vil du sikle litt mere, bli litt mer mo i knærne og få mer lyst på sex (med ham) pluss at han faktisk får hakket mer energi - også til sex.

Han kommer til å takke deg, garantert - og ikke reagere slik du, siden du er kvinne, frykter: Gå fullstendig i kjelleren og utrope deg til tidenes drittsekk som moser det allerede dårlige selvbildet hans.

Lykke til :-)

Endret 1. juni 2013 av Gorgonzola