Hvordan er deres sosiale liv når dere har barn?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på ett par ting til dere som har barn Hvordan deres sosiale liv er..

Har du mange gode venner? Hvor ofte får du vært sammen med de? Er du alene med de ,eller er samboer eller kjæreste ofte med? (om du har det da )

Mista du venner da du fikk barn? De vennene som ikke har barn selv kanskje?

Anonym poster: 57a7f47cc068e3b6bdc765bedbc52a52

[makkapakka]

Mista alle vennene som ønsket seg barn og ikke hadde noen fra før, eller hadde et litt mislykket ekteskap med holdt ut.

Jeg er blitt enstøing etter at jeg fikk, selv om jeg har bare ett, men jeg er bunden til å være hjemme, siden jeg er alene med han. Derfor er det ikke tid til sosialisering. Jeg er blitt bedt til flere der jeg kan ta barnet med, men det blir oftest ork etter fulltidsjjobb og nok å gjøre hjemme.

[AnonymBruker]

Har gode venner som jeg ser minst en gang i uka. Mannen er også ute med kompiser minst en gang i uka, eller helga. Jobber med å ikke miste venninnene mine. Men kjenner at det går litt på bekostning av kvalitetstid med mannen... Vi har jo også fritidsaktiviteter (vel, mannen og eldstebarnet) som binder opp tid.

Vanskelig balansegang. Jeg og mannen kommer oss aldri ut sammen noe sted, men jeg er ofte på kino etc med venninner, og han med kompiser.

Anonym poster: 7252dbedf9813e6b1cf821f5bf736bd0

[NovaFlare]

Jeg er heldig og har mange venninner med barn jeg treffer hver uke, og de som ikke har barn treffer jeg på kvelden :-)

[Mafalda]

Da jeg var ung (lenge siden ) og hadde ett eller to barn var jeg ganske flink til å ta den ekstrajobben det er å enten finne barnevakt eller ta med barna, selv om det ble litt ekstra mas av det. Nå har jeg et par veldig gode venninner som holder ut med usosiale meg, men resten av gjengen ser jeg mest på digitale medier, gitt...

Jeg må innrømme at det sosiale livet har skrumpet veldig inn med årene. Nå går det like mye på at det er så travelt med ungenes greier at når det først er fredag kveld, så frister det mer å synke ned i sofaen og få igjen pusten, enn å dra ut og treffe venner. Dessverre. Mannen min er flinkere sånn sett, så han går en del ut uten meg og det er helt greit.

Men man blir jo etter hvert kjent med veldig mange foreldre enten du vil det eller ikke. Pappaene på sidelinja og klassekontaktene du tilbringer hele 16. og 17. mai med- det er ingen mangel på voksenkontakt sånn sett, snarere tvert imot

[Anciol]

Helt supert:) fordi de fleste av venninnene mine har barn:) så vi møtes og finner på moro, ilag med barna:)

Mine barn er yngst, så de synes det er stas å leke med eldre barn som venninnene mine har

[Gjest Gjest]

Synes ikke jeg har tid til venninner lenger. Er ikke noe jeg savner heller. Trives best sammen med ungene og kjæresten. Ikke har jeg tid og ork heller, er alltid noe som må gjøres. Siden jeg er alene med omsorgen for barna, så kan jeg heller ikke prioritere venner, vil heller være tilgjengelig for barna. (kan også ha noe å gjøre med at jeg synes vennene mine ikke er så reale).

[kiki1980]

Mistet kontakten etter jeg fikk to tette! vi møttes men ikke i nærheten slik det har vært før. Vi har ingen eller liten hjelp fra besteforeldre, farfar og farmor vil ikke og de er gamle i tillegg, mormor og morfar har kronisk sykdom og kan ikke slik de vil. Alle venner har bare ett barn og har hjelp fra besteforeldre og kan gå ut alene om de vil.

[AnonymBruker]

Da jeg var ung (lenge siden ) og hadde ett eller to barn var jeg ganske flink til å ta den ekstrajobben det er å enten finne barnevakt eller ta med barna, selv om det ble litt ekstra mas av det. Nå har jeg et par veldig gode venninner som holder ut med usosiale meg, men resten av gjengen ser jeg mest på digitale medier, gitt...

Jeg må innrømme at det sosiale livet har skrumpet veldig inn med årene. Nå går det like mye på at det er så travelt med ungenes greier at når det først er fredag kveld, så frister det mer å synke ned i sofaen og få igjen pusten, enn å dra ut og treffe venner. Dessverre. Mannen min er flinkere sånn sett, så han går en del ut uten meg og det er helt greit.

Men man blir jo etter hvert kjent med veldig mange foreldre enten du vil det eller ikke. Pappaene på sidelinja og klassekontaktene du tilbringer hele 16. og 17. mai med- det er ingen mangel på voksenkontakt sånn sett, snarere tvert imot

Kunne vært meg som skrev dette (bortsett fra at jeg fortsatt er ung, bare i miden av de 40 ).

Anonym poster: c784f2943bfe1e62ee6e4598376a9a5b

[AnonymBruker]

Hvilket sosialt liv?

Jeg slet psykisk de siste årene før jeg ble gravid, noe som gjorde at jeg ikke hadde mye "tid" til det sosiale. Da jeg ble gravid, og etterhvert mamma, kunne jeg skylde på det. Er ute nå og da, men merker godt at jeg ikke er nær de lengre, og hun jeg anså som min beste venn har fått ny bestevenn så jeg føler meg automatisk ensom rundt de. Er ikke eller har ikke vært på grunn av barnet, at jeg var og er usosial. Heldigvis blir jeg bedt ennå på sosiale treff, men de blir færre og færre av. Tør ikke ta initiativ selv.

Mannen er litt mer sosial enn meg.

Anonym poster: b1fe5a5b8cb3c2e573a6cc51a4e763e9

[Vera Vinge]

De periodene vi ikke har drevet intenst med oppussing, har jeg beholdt god kontakt med venner. I løpet av det siste året har plutselig mange av vennene våre fått barn også. Så vi har truffet hverandre en del hjemme hos hverandre på dagtid i helger. Venninner både med og uten barn har jeg truffet jevnlig ute på kvelder. Dette ble også mye mer fristende da barnet begynte å sove godt. I tillegg hadde jeg tilfeldigvis nesten hele permisjonen samtidig med to gode venninner, som jeg traff flere ganger i uka da.

Men, det som har tatt knekken på mitt sosiale liv i det siste, er faktisk oppussing. Altså, sønnen min sovner stort sett greit i 19-19-30-tiden, så da har jeg jo flere timer hver kveld til å trene eller treffe venninner. Og han er enkel og grei å ta med seg rundt, også på kveldstid, siden han kan sove godt mange steder og greit flyttes sovende fra vogn til bil til seng. Men en periode nå, har jeg altså vært asosial, men av helt andre grunner enn barn. Det var kanskje et sidespor, men jeg nevner det likevel, siden det virker som mange driver med oppussing samtidig som de har små barn.

[Teriyaki]

Er ikke så sosial som jeg burde være. Kanskje en gang hver 14, men går litt i perioder hvor ofte det er.

Men hadde hatt muligheten to kvelder i uken hvis jeg hadde prioritert det. :-) har derimot ikke mistet noen venner, men sliter nok litt med å opprettholde nye bekjentskap.

[AnonymBruker]

Kunne vært meg som skrev dette (bortsett fra at jeg fortsatt er ung, bare i miden av de 40 ).

Anonym poster: c784f2943bfe1e62ee6e4598376a9a5b

Da tipper jeg at brukeren som skrev det er yngre enn deg, hun fikk baby for bare noen få uker siden

Anonym poster: 9da8781d807b493f7e389db313d343b4

[AnonymBruker]

Jeg er med på en aktivitet 1 gang i mnd, men alle de andre som er med der er pensjonister, så der snakker vi kun om interessen.

Sosialt med venner skjer kanskje 1 gang i mnd.

Anonym poster: f026a2379f2c9cfe82be0369c9f9147f

[Ingeborg!]

Synes jeg har et godt sosialt liv. Er engasjert i flere frivillige lag og organisasjoner, litteraturgruppe og politikk. Har mange gode venninner i de ulike gruppene, og treffer flere igjen ved ulike settinger.

Min mann og jeg går på konserter/revyer sammen og reiser en del. Ellers er familien det sosiale livet for oss begge. Vi har vært sammen i 30 år, har barn og barnebarn sammen. Storfamilien er mye sammen, og søndagsturer/søndagsaktiviteter er viktig i den sammenhengen

Har tre gode hjertevenninner fra barne - og ungdomstida som jeg (hver for seg - de kjenner ikke hverandre annet enn på navn) er sammen med noen ganger i året (vi bor i ulike landsdeler - èn bor i Danmark). De er alle på sin måte svært viktige personer for meg! :hjerte:

[AnonymBruker]

Er like sosial som før, både med venninner/venner med og uten barn. Synes ikke jeg har noe dårlig tid eller problemer med å få til å treffe folk. Synes det er greit å treffes uten barn også, er ungene der blir selvsagt det meste av fokuset på dem. Men en god blanding er topp. Vil si jeg er med venner 4-5 ganger i løpet av uken, men har også behov for å koble av alene innimellom, f.eks. jogger jeg hver kveld alene for å tenke litt for meg selv Meditasjon

Anonym poster: 8feb82959612d7bd3fc6bdf5ca9f28a6