Fontex mot bulemi

[-Fisken-]

Har lest og hørt en del om Fontex i det siste.

Jeg sliter med bulimi, og vil så gjerne komme ut av det.

Jeg har mer enn nok vilje til å klare det, det er bare det at innerst inne er det noe som ikke helt vil slutte. Selv om 90% så gjerne vil være en normal og frisk person.

I hvert fall, en venninne av meg fikk Fontex av sin psykolog for noen år siden, da hun slet med anorexia og kastet opp av og til ved siden av. Det hjalp i hvert fall for henne.

Det jeg lurer på, er om det gir mange bivirkninger? Om man blir"følelsesløs" osv? Vil helst ikke bli avhengig av noe heller, jeg vil bare bli frisk.

Jeg vil ha et normalt forhold til mat.

[Chiquita]

etter et søk på www.felleskatalogen.no fant jeg følgende om Fontex:

Nå har ikke jeg lest hele, men det kan jo du gjøre

Jeg vil tro det står alt om hva det "behandler" og om bivirkninger og "mulighet for avhengighet" her....

Lykke til med lesingen

Fontex

Antidepressivum.

 

ATC-nr.: N06A B03

 

T

DISPERGERBARE TABLETTER 20 mg: Hver dispergerbar tablett inneh.: Fluoksetinhydroklorid tilsv. fluoksetin 20 mg, hjelpestoffer. Med delestrek. Anis- og peppermyntesmak.

 

Indikasjoner: Depressiv episode. Tvangslidelser. Bulimia nervosa: Fluoksetin er indisert som supplement ved samtidig psykoterapi for reduksjon av overspising og fremkalling av brekninger.

 

Dosering: Kun til oral bruk hos voksne. Depressiv episode: Voksne og eldre: 20-60 mg daglig. Anbefalt startdose er 20 mg daglig. Høyere doser kan øke muligheten for bivirkninger, men kan likevel forsøkes etter 3 uker dersom respons uteblir. I følge konsensus fra WHO skal medikamentell antidepressiv behandling fortsettes i minimum 6 måneder. Tvangslidelser: Voksne og eldre: 20-60 mg daglig. Anbefalt startdose er 20 mg daglig. Høyere doser kan øke muligheten for bivirkninger, men kan likevel forsøkes etter 2 uker dersom respons uteblir. Dersom bedring ikke observeres innen 10 uker bør behandlingen revurderes. Ved tilfredsstillende terapeutisk respons kan behandlingen fortsettes og dosen justeres på individuell basis. Systematiske studier mht. behandlingsvarighet foreligger ikke. Tvangslidelser er en kronisk tilstand og det er rimelig å anta at behandlingen fortsettes utover 10 uker hos responderende pasienter. Dosen justeres forsiktig til laveste effektive dose for hver enkelt pasient. Behandlingen bør evalueres med jevne mellomrom. Enkelte klinikere anbefaler samtidig adferdspsykoterapi for pasienter som responderer godt på farmakoterapi. Langtidseffekter (>24 uker) er ikke vist ved tvangslidelser. Bulimia nervosa: Voksne og eldre: 60 mg daglig. Langtidseffekter (>3 måneder) er ikke vist ved bulimia nervosa. Alle indikasjoner: Anbefalt dose kan økes eller reduseres. Doser over 80 mg daglig er ikke evaluert systematisk. Fluoksetin kan administreres som enkeltdose eller flere doser, med eller uten mat. Etter seponering vil aktivt legemiddel finnes i kroppen i noen uker. Dette bør det tas hensyn til ved behandlingens begynnelse og avslutning. Nedtrapping av dosen er normalt ikke nødvendig. Barn: Effekt og sikkerhet er ikke etablert hos barn og ungdom <18 år og bruk er derfor ikke anbefalt. Eldre: Forsiktighet bør utvises ved doseøkning og daglig dose bør generelt ikke overstige 40 mg. Maks. anbefalt dose er 60 mg daglig. Lavere dose eller sjeldnere dosering (f.eks. 20 mg hver annen dag) bør vurderes ved nedsatt leverfunksjon eller ved samtidig bruk av legemidler med interaksjonspotensiale med fluoksetin.

 

Kontraindikasjoner: Hypersensitivitet mot fluoksetin eller noen av hjelpestoffene. Behandling med MAO-hemmere. Tilfeller av alvorlige og noen ganger fatale reaksjoner er rapportert hos pasienter som får et SSRI i kombinasjon med en MAOH og hos pasienter som nylig avsluttet behandling med et SSRI og startet med MAOH. Behandling med fluoksetin bør ikke startes før 2 uker etter seponering av en irreversibel monaminoksidasehemmer (MAOH). Fluoksetin er kontraindisert til kombinasjonsbehandling med ikke-selektive MAOH. Tilsvarende skal det gå minst 5 uker etter avsluttet fluoksetinbehandling før det startes behandling med en MAOH. Dersom fluoksetin har vært brukt svært lenge eller med høy dosering, bør en lengre tidsperiode vurderes. Behandling med fluoksetin kan startes dagen etter avsluttet behandling med en reversibel MAOH, f.eks. moklobemid. Kombinasjonsbehandling er ikke anbefalt.

 

Forsiktighetsregler: Ved utslett, anfylaktoide reaksjoner eller progredierende systemiske reaksjoner, også alvorlige som involverer hud, nyrer, lever eller lunge, hvor alternativ etiologi ikke kan bestemmes, bør fluoksetin seponeres. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. Fluoksetin bør introduseres med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall. Behandlingen bør seponeres hos pasienter som utvikler kramper, eller der hvor frekvensen av kramper øker. Fluoksetin bør unngås hos pasienter med nedsatt krampeterskel/ustabil epilepsi og pasienter med kontrollert epilepsi bør nøye overvåkes. Antidepressiva bør brukes med varsomhet hos pasienter som tidligere har hatt episoder med mani/hypomani. Fluoksetin bør seponeres hos enhver pasient som er på vei inn i en manisk fase. Fluoksetin metaboliseres hovedsakelig i lever og utskilles via nyrene. En lavere dose, alternativt dosering hver annen dag, anbefales hos pasienter med signifikant nedsatt leverfunksjon. Fluoksetin 20 mg/dag i 2 måneder ga ingen forskjell i plasmanivå av fluoksetin eller norfluoksetin hos dialysetrengende pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <10 ml/minutt), sammenlignet med friske med normal nyrefunksjon. Ledningsforstyrrelser med hjerteblokk observert ved EKG, er ikke sett i studier. Klinisk erfaring hos pasienter med akutt hjertesykdom er likevel begrenset og forsiktighet tilrådes. Vekttap kan forekomme og er vanligvis størst for de med høyest utgangsvekt og minst for de med lavest utgangsvekt. Det kan være nødvendig å justere insulin og/eller doseringen av orale antidiabetika hos diabetikere, pga. endret glykemisk kontroll ved SSRI-behandling. Det er observert hypoglykemi ved samtidig fluoksetinbehandling og hyperglykemi ved seponering av fluoksetin. Effekten av antidepressiva kan inntreffe først etter noen ukers behandling, og pasientene bør følges nøye i løpet av denne perioden. Risiko for selvmordsforsøk er knyttet til sykdommen og vil være tilstede inntil betydelig bedring inntrer. Klinisk erfaring tilsier at risikoen for selvmord øker idet behandlingen begynner å virke. Det er rapportert om blødninger i huden som ekkymose og purpura ved SSRI-behandling. Forsiktighet tilrådes hos pasienter som samtidig tar orale antikoagulantia, legemidler med effekt på platefunksjonen (f.eks. atypiske antipsykotika som klozapin, fentiaziner, de fleste trisykliske antidepressiva (TCA), acetylsalisylsyre, NSAIDs) eller andre legemidler som kan øke blødningsrisikoen, samt pasienter med kjente blødningsforstyrrelser. Det er i sjeldne tilfeller rapportert om forlenget krampetid hos pasienter som får fluoksetin og ECT-behandling, og forsiktighet tilrådes. En økning i serotonerge effekter, slik som serotonergt syndrom, kan opptre når SSRI og urtepreparater som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) brukes samtidig. Utvikling av serotonergt syndrom eller malignt neuroleptisk syndrom-lignende tilfeller er sjelden rapportert og har oppstått ved samtidig behandling med andre serotonerge legemidler (f.eks. L-tryptofan) og/eller neuroleptika (se Interaksjoner). Cyproheptadin eller dantrolen kan være gunstig for pasienter med slike reaksjoner. Syndromene kan føre til potensielt livstruende situasjoner og behandlingen med fluoksetin bør seponeres dersom slike tilstander (karakterisert ved hypertermi, rigiditet, myoklonus, autonom instabilitet med mulig hurtig endring i allmenntilstanden, forandringer i mental status som forvirring, irritabilitet og ekstrem agitasjon som progredierer til delirium og koma) oppstår, og adekvat symptomatisk behandling igangsettes.

 

Interaksjoner: Lang halveringstid for både fluoksetin og norfluoksetin bør tas i betraktning ved vurdering av legemiddelinteraksjoner (f.eks. ved bytte fra fluoksetin til andre antidepressiva). Kombinasjon med MAOH-A er ikke anbefalt (se Kontraindikasjoner). Ved kombinasjonsbehandling med MAOH-B (selegilin) anbefales nøye klinisk overvåkning. Risiko for serotonergt syndrom. Ved kombinasjon av fluoksetin og fenytoin er det observert endringer i serumnivå av fenytoin. Enkelte tilfeller er manifistert som toksiske. Det bør vurderes et konservativt titreringsregime for fenytoin samt monitorering av klinisk status. Samtidig administrering av serotonerge legemidler (f.eks. tramadol, triptaner) kan øke risikoen for serotonergt syndrom. Samtidig bruk av triptaner medfører i tillegg en risiko for koronar vasokonstriksjon og hypertensjon. Serotonergt syndrom er rapportert ved samtidig bruk av SSRI og litium eller tryptofan, og forsiktighet bør utvises. Ved kombinasjon av fluoksetin og litium er det nødvendig med hyppigere klinisk monitorering. Fluoksetin metaboliseres via levercytokromet CYP 2D6-isoenzymsystemet (i likhet med TCA og andre SSRI), og samtidig behandling med andre legemidler som metaboliseres via samme system kan føre til legemiddelinteraksjoner. Samtidig bruk av legemidler som hovedsakelig metaboliseres via dette systemet og som samtidig har et smalt terapeutisk vindu (slik som flekainid, enkainid, karbamazepin og TCA) bør initieres eller justeres mot nedre del av doseringsregimet. Dette vil også være aktuelt dersom fluoksetin er gitt i løpet av de siste 5 ukene. Endring i antikoagulasjonen (laboratorieverdier og/eller kliniske tegn og symptomer), uten systematiske trekk, inkl. økt blødning, er rapportert (mindre vanlig) når fluoksetin er gitt samtidig med orale antikoagulantia. Pasienter som får warfarin bør monitoreres spesielt mhp. koagulasjonsverdier ved initiering og seponering av fluoksetin. Det er ikke sett økte alkoholverdier i blodet eller økt effekt av alkohol ved bruk av fluoksetin i formelle tester. Det er likevel ikke tilrådelig å kombinere alkohol med SSRI-behandling.

 

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt og fluoksetin bør derfor ikke brukes ved graviditet. Data fra bruk på et stort antall gravide indikerer ingen teratogen effekt av fluoksetin. Fluoksetin kan brukes ved graviditet, men forsiktighet bør utvises, spesielt mot slutten av svangerskapet eller umiddelbart før fødselen begynner. Følgende effekter er rapportert hos nyfødte: Irritabilitet, tremor, hypotoni, vedvarende gråting, vanskeligheter med å suge eller å sove. Disse symptomene kan indikere serotonerge effekter eller seponeringssyndrom. Tiden før dette viser seg og varigheten av symptomene kan være relatert til den lange halveringstiden til fluoksetin (4-6 dager) og til den aktive metabolitten norfluoksetin (4-16 dager). Overgang i morsmelk: Fluoksetin og den aktive metabolitten norfluoksetin går over. Det er rapportert bivirkninger hos barn som ammes. Dersom fortsatt behandling med fluoksetin er vurdert som nødvendig, bør det vurderes å avslutte ammingen. Dersom amming likevel fortsettes bør lavest mulig effektive dose av fluoksetin forskrives.

 

Bivirkninger: Bivirkninger kan avta i intensitet og frekvens ved kontinuerlig behandling og vil generelt ikke medføre seponering. Følgende bivirkninger er observert med fluoksetin og andre SSRIs: Endokrine: Galaktoré. Gastrointestinale: Gastrointestinale forstyrrelser (f.eks. diaré, kvalme, oppkast, dyspepsi, dysfagi, smaksforandringer), munntørrhet. Lever: Unormale leverfunksjonstester er sjeldent rapportert. Svært sjeldent er det rapportert om idiosynkratisk hepatitt. Luftveier: Faryngitt, dyspné. Lungereaksjoner (inkl. betennelsesreaksjoner av varierende histopatologi og/eller fibrose) er sjeldent rapportert. Dyspné kan være det eneste synlige symptom. Neurologiske: Hodepine, søvnforstyrrelser (f.eks. abnorme drømmer, insomni), svimmelhet. Nedsatt matlyst. Tretthet (f.eks. søvnighet, døsighet), eufori, forbigående unormale bevegelser (f.eks. rykninger, ataksi, tremor, myoklonus), kramper og psykomotorisk rastløshet. Hallusinasjoner, manisk reaksjon, forvirring, agitasjon, angst og tilhørende symptomer (f.eks. nervøsitet), nedsatt konsentrasjonsevne og endrede tankeprosesser (f.eks. depersonalisering), panikkanfall (disse symptomene kan være forårsaket av den underliggende sykdommen), svært sjelden serotonergt syndrom. Urogenitale: Urinretensjon, urinfrekvens. Seksuell dysfunksjon (forsinket eller fraværende ejakulasjon, anorgasme), priapisme. Øvrige: Hypersensitivitet (f.eks. kløe, utslett, urticaria, anafylaktoid reaksjon, vaskulitt, «serum-sickness»-lignende reaksjon, angioødem), frysninger, fotosensitivitet og svært sjelden toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Alopeci, gjesping, unormalt syn (f.eks tåkesyn, mydriasis), svette, vasodilatasjon, artralgi, myalgi, ortostatisk hypotensjon, ekkymose. Andre blødningsforstyrrelser (f.eks. gynekologisk blødning, gastrointestinal blødning og andre blødninger i hud eller slimhinner er sjelden rapportert. Hyponatremi (inkl. serumnatriumnivå <110 mmol/liter) er svært sjeldent rapportert, og ble tilsynelatende reversert ved seponering av fluoksetin. Enkelte tilfeller kan skyldes et syndrom forårsaket av utilstrekkelig utskillelse av antidiuretisk hormon. Hoveddelen av tilfellene vedrørte eldre pasienter, pasienter på diuretika eller pasienter som var dehydrerte av annen årsak. Ved avslutning av SSRI-behandling er seponeringssymptomer rapportert, selv om tilgjengelige data ikke underbygger at dette skyldes avhengighet. Vanlige symptomer er svimmelhet, parestesi, hodepine, angst og kvalme, hvorav de fleste er milde og begrensede. Fluoksetin har kun sjeldent vært forbundet med slike symptomer. Plasmanivåene av fluoksetin og norfluoksetin avtar gradvis etter seponering, og nedtrapping av dosen er vanligvis unødvendig.

 

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Tilfeller av overdosering med fluoksetin alene har vanligvis et mildt forløp. Symptomene ved overdose inkluderer kvalme, brekninger, kramper, kardiovaskulære dysfunksjoner fra asymptomatisk arytmi til hjertestans, nedsatt lungefunksjon og tegn på endringer i CNS-status fra eksitasjon til koma. En overdose av fluoksetin er ytterst sjelden livsfarlig. Behandling: Overvåkning av hjertefunksjon og allmenntilstand er anbefalt samtidig med ev. symptomatisk behandling. Intet spesifikt antidot. Forsert diurese, dialyse, hemoperfusjon og plasmaferese har sannsynligvis ingen nytte. Aktivert kull, som kan anvendes sammen med sorbitol, kan være like effektivt eller bedre enn oppkast eller skylling. Ta alltid i betraktning at flere legemidler kan være involvert ved behandling av overdoser. Dersom pasientene har tatt høye doser TCA samtidig, er det nødvendig å observere pasienten over lengre tid.

 

Egenskaper: Klassifisering: Selektiv serotoninreopptakshemmer. Virkningsmekanisme: Potent og selektiv reopptakshemmer av serotonin (5-HT). Fluoksetin har praktisk talt ingen affinitet til alfa1-, alfa2- og beta-adrenerge reseptorer, serotoninreseptorer, dopaminreseptorer, histamin H1-reseptorer, muskarine og GABA-reseptorer. Absorpsjon: Tilnærmet fullstendig absorpsjon ved peroral administrering. Maks. plasmakonsentrasjon etter 6-8 timer. «Steady state»-plasmakonsentrasjon oppnås etter flere uker. «Steady state»-konsentrasjonen etter langvarig behandling tilsvarer konsentrasjonen sett etter 4-5 uker. Samtidig inntak av føde påvirker ikke graden av total absorpsjon. Proteinbinding: Ca. 95%. Distribusjonsvolum: 20-40 liter/kg. Halveringstid: 4-6 døgn for fluoksetin og 4-16 døgn for norfluoksetin. Metabolisme: Ikke-lineær farmakokinetisk profil med «first pass»-metabolisme i lever. Metaboliseres primært til den aktive metabolitten norfluoksetin (desmetylfluoksetin) ved desmetylering. Utskillelse: Ca. 60% via urin.

 

Andre opplysninger: Den dispergerbare tabletten kan løses i vann. Oppløsningen blir uklar.

 

Pakninger og priser: Enpac: 30 stk. kr 212,60, 100 stk. kr 636,70.

 

T: 18b).  

Refusjon: Behandlingen bør være instituert i psykiatrisk sykehusavdeling eller poliklinikk eller av spesialist i psykiatri, og for den videre forskrivning bør det foreligge erklæring fra slik instans om at det er indisert å fortsette behandlingen ambulant. For fortsatt forskrivning utover 1 år bør det foreligge årlig fornyet erklæring fra instans som nevnt.  

[-Fisken-]

Tusen, tusen takk

[Cecilie]

Har gått på Fontex for bulimi i snart 2 måneder nå.

Hadde bivirkninger de første 3-4 dagene (gikk mest på søvnproblemer, svette/frysninger og nedsatt matlyst (jippi)).

Den første måneden gikk strålende. Problemet var kanskje at det gikk litt FOR bra. Jeg gikk vel mer eller mindre tilbake til anoreksi, og gikk flere dager uten mat - bare nøt tilværelsen.

Ble på ingen måte likegyldig, heller tvert om.

Men så hadde jeg noen uker hvor alt var supert. Spiste "normalt" (dvs kanskje litt mindre, men 3 måltider daglig) uten dårlig samvittighet(!!!). Var fantastisk. Fikk masse overskudd, og tenkte ikke på mat i lengre perioder.

Den siste måneden har den ikke hatt særlig virkning. Men jeg kan kanskje takke meg selv for det (i og med at jeg sultet meg?!?). Nå vurderer jeg å slutte, føler ikke det gir meg noen ting - men har enda ei måned igjen, så vi får se.

Jeg vil anbefalle deg Fontex. Den første måneden var himmelrike for meg. Kan dessuten nevne at jeg ikke har følt trang til å kaste opp siden jeg startet for 9 uker siden. DET er bra, med tanke på at det kunne skje 3-4 ganger daglig før (har også gått ned i vekt )

Lykke til!

[Soul]

Jeg gikk på Fontex et år eller to for noen år siden, det var mot alvorlig depresjon og jeg syntes det hjalp. Jeg ble ikke flat i følelseslivet av det, men det er veldig individuelt. Det er også veldig individuelt om det virker eller hvor mye bivirkninger du får, det enkleste er nesten å prøve selv. Jeg var heldig og fikk lite bivirkninger, og det jeg fikk ga seg etter kort tid. Grunnen til at jeg sluttet var at de ikke lenger ga noen særlig effekt pluss at de kan gi mindre matlyst og det er ikke særlig bra for meg (jeg har hatt anoreksi). Siden gikk jeg over på en annen type antidepressiva som jeg er godt fornøyd med. Men i og med at du sliter med bulimi er vel Fontex det som skal hjelpe best (har jeg hørt av leger). Håper du kan finne noe som hjelper deg! Lykke til!

[14062003]

Hva slags virkninger Fontex vil ha på deg vet du bare etter å ha brukt det. Beklager!

Etter et par-tre uker bør bivirkningene ha gitt seg. Dersom de ikke har gjort det etter en måned, halvannen, bør det vurderes å gå over til et annet merke. Bivirkninger (sterke) er et tegn fra kroppen din på at du ikke får det som er riktig for deg.

[Gjest Anonymous]

Husk bare at Fontex ikke er noen mirakelkur, hvis du virkelig vil bli kvitt spiseforstyrrelsene dine må du kombinere medisin med terapi :-)

[Soul]

la bohème har et veldig godt poeng der. Terapi er viktig i kombinasjon med medisiner, men Fontex (e.l) kan hjelpe deg å tåle terapien bedre og få mer krefter til å jobbe med underliggende årsaker.

[-Fisken-]

Vet det, går til psykolog, og føler at det hjelper, men hadde vært deilig med et lite ekstra psuh i riktig retning

[Soul]

Da er det kanskje en idè å prøve, skulle du mislike det sterkt eller det ikke funker i det hele tatt er det jo bare å slutte