Hvor er respekten for mor?!?!

[AnonymBruker]

På legekontoret i dag, det er forsinkelser, alle må vente, folk er dritlei.

Jeg står i kø for å melde min ankomst, foran meg står en mor med et spedbarn på armen og en gutt på kanskje 6-7 år. Faren til barnet sitter på en stol litt bortfor.

Moren står i køen, og gutten er lei av å vente, han spør hele tiden når de skal videre, når de skal hjem, osv. Han sier at "nå går jeg ut selv" og moren småløper og henter ham tilbake. Hun smiler unnskyldende til de rundt seg, og gutten blir bare frekkere, han står og sparker i veggen vi står ved, og moren sier at han skal slutte, da sparker han henne istede for. Hun gjør ikke annet enn å prøve å dytte ham litt unna og ler til ham. Han sparket virkelig henne hardt i skinnleggen. Når hun dytta ham vekk, bokset han henne i magen med knyttneven..!

Da så jeg på de rundt meg og flere ristet på hodet, jeg hadde så lyst å si noe til den drittungen, at han ikke skulle behandle moren på den måten.

Så går gutten bort til faren og snakker med ham, på det tidspunktet visste jeg ikke at han var faren en gang, så tar gutten foten sin og pirker på leggen til faren. Mannen hopper opp og sier høyt og strengt at "du sparker ikke faren din sånn, si unnskyld!" og alle rundt kvepper til, jeg også.

Gutten sier unnskyld og det blir jævlig stille i hele venterommet. De kommer til skranken, blir ferdige, og går. Damen bak meg kommenterte opptrinnet og ristet bare på hodet, det gjorde i grunn jeg også.

Mannen så at ungen både sparket og slo moren i magen, mens hun hadde baby på armen, men han grep ikke inn og roet ungen før han selv hadde blitt "offer" for hans påfunn, så lenge han ikke ble rammet, ja da var det greit?

Anonym poster: 6fe942f06c4f1e0d9ae9c3b8e7899d7d

[AnonymBruker]

Hva hjelper det deg eller andre om du skriver slikt her?

Anonym poster: 2649a94930da8d39700580b5ddcce8de

[andy capp]

Og hvorfor setter ikke mor egne grenser for hva hun finner seg i? Gutten hadde ikke oppført seg slik om ikke mor var ettergivende og så mellom fingrene med alt han har gjort så langt i livet.

Kanskje har far prøvd å gripe inn når han gjør slik mot mor tidligere, men fått beskjed om å ikke blande seg...?

Kan til en viss grad være enig med TS, men jeg tror kanskje det er mor som har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke sette grenser for gutten tidligere. Far har fått den vanskelige rollen som den som setter grenser og er streng. Kanskje orker ikke far mer, og tar kampen kun når det er han som blir utsatt for det?

[Gjest Gjest]

Stakkars gutt.... "si unnskyld" liksom.... moren hadde sikkert ikke lyst til å irettesette han offentlig, men faren lot seg ikke be to ganger med å ydmyke gutten..

[AnonymBruker]

Stakkars gutt.... "si unnskyld" liksom.... moren hadde sikkert ikke lyst til å irettesette han offentlig, men faren lot seg ikke be to ganger med å ydmyke gutten..

Stakkars gutt? Fordi han blir irettesatt offentlig når han gjør noe galt?

Her har vi muligens en stor del av forklaringen på at mange barn i dag oppfører seg som drittunger hvis enkelte synes det er for ydmykende for barnet å bli irettesatt der og da. Da vet jo barna at de kan oppføre seg hvordan de vil, for det skjer jo ikke noe likevel. At de får en skjennepreken tre timer etterpå når de er kommet hjem blir altfor vagt for et lite barn. De trenger å få atferden korrigert øyeblikkelig.

Anonym poster: fa79238ddb938a167fdfcd69c73aa57f

[Gjest Gjest]

Stakkars gutt? Fordi han blir irettesatt offentlig når han gjør noe galt?

Her har vi muligens en stor del av forklaringen på at mange barn i dag oppfører seg som drittunger hvis enkelte synes det er for ydmykende for barnet å bli irettesatt der og da. Da vet jo barna at de kan oppføre seg hvordan de vil, for det skjer jo ikke noe likevel. At de får en skjennepreken tre timer etterpå når de er kommet hjem blir altfor vagt for et lite barn. De trenger å få atferden korrigert øyeblikkelig.

Anonym poster: fa79238ddb938a167fdfcd69c73aa57f

Hvordan hadde du likt å bli kjeftet på mens alle så på?

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du likt å bli kjeftet på mens alle så på?

Hvordan hadde du likt å bli sparket? Å sparke folk er helt uakseptabelt, det bør alle vite. Gjør man uakseptable ting, fortjener det en konsekvens.

Anonym poster: bada947daf18960f0962fc72ac0392db

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du likt å bli kjeftet på mens alle så på?

Det hadde jeg ikke likt. Men om jeg først hadde sparket noen og oppført meg dårlig så hadde jeg fortjent det. Og sånn er det faktisk for oss voksne også. Om jeg oppfører meg dårlig mot andre i offentlighet så må jeg også regne med å få kjeft i offentlighet.

Det finnes noe som kalles oppdragelse, og det skal være med på å lære oss spillereglene i samfunnet sånn at vi oppfører oss greit og fungerer i samspill med andre mennesker. Barn som får lov til å sparke og slå fordi "det er for ydmykende for dem å få kjeft i offentlighet" ender ofte opp med å bli ufordragelige barn som deretter blir ufordragelige tenåringer og så fortsette å være ufordragelige voksne. Den skjebnen ønsker jeg ikke for mine barn.

Anonym poster: fa79238ddb938a167fdfcd69c73aa57f

[AnonymBruker]

Mor er vel for snill da , og setter ikke tydelige grenser for hva som er akseptabel oppførsel. Hun bør lære av far her.

Anonym poster: a03d08a92d5e03007da4ec7a7e7211e3

[Gjest abcdefgh]

Stakkars gutt.... "si unnskyld" liksom.... moren hadde sikkert ikke lyst til å irettesette han offentlig, men faren lot seg ikke be to ganger med å ydmyke gutten..

Er du seriøs? Det er mer ydmykende å se en mor finne seg i å bli herset med av sin egen lille sønn , enn at en drittunge blir satt skikkelig på plass. Hadde jeg sparket min mor når jeg var liten hadde jeg garantert blitt fysisk avstraffet av henne på stedet.

[Gjest Gjest]

Hadde det vært mitt barn, så hadde jeg fått faren til å aktivisere han litt. Jeg hadde iallefall blitt skikkelig flau dersom han brølte til på ett venteværelse. Tydelig at faren også burde lære seg litt takt & tone. Men eplet faller jo som kjent ikke så langt fra stammen.

[Sweet77]

Her ser jeg bare en familie full av feil.

Oppdragelsen først:

Jeg tror ikke på ydmykelser i oppdragelse. Selv om faren ble sparket "offentlig", så lærer ikke barnet respekt for andre ved at han selv blir irettesatt offentlig. Samtidig må oppførselen adresseres med en gang. Jeg hadde øyeblikkellig tatt ham med utenfor og tatt ham for meg der.

Moren:

Ja, hun burde sette grenser. Selv om det er vanskelig der og da i en kø med baby på armen, så er det tydelig at sønnen ikke er vant med å få grenser fra henne - ellers hadde han ikke oppført seg sånn.

Faren:

For en jævla dust. For det første eier han ikke respekt for henne selv, men sitter og later seg mens mammaen har hendene fulle, i en kø? Hva med å hjelpe til isteden? For det andre, han aksepterer fint sønnens oppførsel overfor moren, men når det kommer til ham selv - nei DA er det stopp! For det tredje, hvordan skal sønnen lære å respektere mammaen når han ser rollefigurene sine gi faen?

Sønnen:

Jeg tenker på at han faktisk har et lillesøsken. Når oppførsel som han utviste i køen ikke får konsekvenser, så vil han etter hvert tenke at det er greit å slå babyen også om det skulle falle ham inn.

Det er for lettvint å legge over på moren å ta ansvar for "egen respekt". Oppdragelse krever samarbeid og team-work, hvilket ser ut til å være totalt fraværende fra mannens side. Denne guttungen lærer av far at det er greit å være egoist, og ellers ikke bry seg hverken om andres behov eller grenser, da det kun er der han krasjer med en med større makt at han får konsekvenser.

[AnonymBruker]

Det de burde gjort var at mor burde ha tatt det store barnet ut på gangen for en skjennepreken, mens faren overtok babyen og morens plass i køen midlertidig.

Anonym poster: 2649a94930da8d39700580b5ddcce8de

[AnonymBruker]

Muslimsk far? Det gjelder ikke alle, men når far behandler mor som en slave innenfor husets fire vegger vil det gi seg til kjenne også i det offentlige rom. Og mor i den situasjonen er selv ikke i stand til å gjøre opprør.

Anonym poster: 668706a704800ea0e8e8aa031d123b10

[AnonymBruker]

Du spør om det var muslimsk far? Det vet jeg ikke, men de var ikke norske, hadde hoeplagg, men vet jo ikke om det var muslimer. Jeg reagerer på det omtrent som mange i denne tråden, faren som bare satt der og ikke avlastet mor, men først reagerte når han selv fikk vondt, moren som burde ha sagt noe til faren for hjelp, ikke vet jeg. Var bare småtrist å se på.

Ts.

Anonym poster: 6fe942f06c4f1e0d9ae9c3b8e7899d7d

[Gjest Gjest]

Ja, moren kunne tatt i saken og gitt tydelig beskjed. Far kunne tatt mer fatt.

Er det sånn at vi skal gå rundt å dømme alle for alle små episoder vi kommer over? sånne småting som dette?

Kanskje moren var utslitt og sliten hvis hun hadde et sykt lite barn? Kanskje hun ikke orket å lage en episode akkurat da, kanskje hadde hun annet å tenke på? Det syke barnet? Kanskje gutten er sjalu fordi han ikke fikk oppmerksomhet? Ikke alltid lett å være storesøsken, når småsøsken krever ekstremt mye oppmerksomhet fra foreldre. Kanskje barnet ikke blir sett nok?

Kanskje mor mørbanker ungen når de kommer hjem? Vi vet jo ikke det.

Ser selv at det ofte er mor som blir mest testet i forhold til ting som dette, men jeg tror det har å gjøre med at mor mange ganger er omsorgsperson nr. 1, den barne ofte tyr til først når de vil ha trøst og omsorg, så kanskje barna utagerer mer mot mor pga at hun tilsynelatende tåler mer fra dem?

Ser det på tenåringer også, de tar det utover sine frustrasjoner på den de er tryggest på?

Ikke at det er rett å la mor gjennomgå uten at mor setter grenser altså. Selvsagt må hun gjøre det, både for egen del og barnets del.

Selv de snilleste barna kan være frekke og teste grenser uten at det må bli en offentlig oppvask av den grunn. Men en enkelt episode kan ikke forklare kompleksiteten av familiedynamikk, vi vet ingenting om denne familien annet enn denne lille episoden.