Hvordan bevare kjærligheten best mulig?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke i hvilken ende jeg skal begynne, eller hvor mye jeg ønsker å si.

Men jeg og mannen har nå vært gift i ett halvt år, samboere i 3 år, og han har ei datter fra tidligere forhold som blir 6år neste mnd.

Vi har den sisste tiden begynt å gå hverandre på nærvene virker det som.

Vi elsker hverandre over alt på jord, og ønsker kun å ha det bra sammen og kose oss i hverandres nærvær, men dette er lettere sagt enn gjort.

Hver dag oppstår det ett "problem", utifra at den ene tolker den andre på feil måte og hvor dette da utarter seg i helt feil retning og som kan få den mest oppriktige og gode meningen bak til å blåse seg opp til ett unødevendig problem og en hel hau med missforståelser, bagateller og 2 trøtte og oppgitte mennesker som sitter igjen og ikke lenger aner hva man kan gjøre for å bare ha det fint sammen? Når det kun er det man begge ønsker i bunn og grunn?

Jeg er så lei meg for tiden, og skjønner ikke hvorfor disse situasjonene oppstår i utgangspunktet..! Jeg blir så sliten, og ønsker helst å dra langt langt bort. Men vet godt at dette ikke er en løsning og det sisste jeg ønsker.

Vi prater sammen mye hver dag, og ekstra mye og lenge de gangene hverdagen stritter i mot. Men hvorfor skjer det i det heletatt? Og hvordan kan jeg "forandre" meg, uten å forandre meg, for at vårt ekteskap skal bli bedre?

Kan virke rotete forklart dette innlegget, og vet ikke helt hva jeg søker i av respons. Men ønsker kanskje å få høre noen tilbakemeldinger og erfaringer fra damer der ute som har opplevd noe av det samme? Og om det er noen som har noen gode råd å komme med?

Kan nevne at vi har prøvd å få barn sammen også sisste 1 1/5 året, uten hell.

Skal nå i gang med vårt første ivf-forsøk, og gruer me masse til dette. For en liten spire lar nokk vente på seg, når forholdet ikke er som det bør være

Jeg er så lei meg, opgitt, frustret og tappet for livsfnist akuratt nå..

Anonym poster: c683eec296baf4f94eda70d72a6c597f

[Luring-59]

Høres ut som at dere trenger profesjonell hjelp.

Prøv å få ham med til en rådgiver/coach/terapeut.

Parterapi er veldig lærerikt, selv om man ikke har så veldig store problemer.

Virker som dere er glad i hverandre og ønsker å beholde forholdet.

Det er et veldig godt utgangspunkt.

Ofte venter folk til det er for sent før de søker hjelp.

Kommunikasjon er en vanskelig greie og man går seg lett inn i et feilspor, spesielt hvis det dukker opp et eller annet vanskelig tema.

Man må alltid jobbe med seg selv i et forhold, men det er grenser fore hvor langt man kan strekke seg uten å miste seg selv.

[tratrins]

Høres ut som at dere trenger profesjonell hjelp.

Prøv å få ham med til en rådgiver/coach/terapeut.

Parterapi er veldig lærerikt, selv om man ikke har så veldig store problemer.

Virker som dere er glad i hverandre og ønsker å beholde forholdet.

Det er et veldig godt utgangspunkt.

Ofte venter folk til det er for sent før de søker hjelp.

Kommunikasjon er en vanskelig greie og man går seg lett inn i et feilspor, spesielt hvis det dukker opp et eller annet vanskelig tema.

Man må alltid jobbe med seg selv i et forhold, men det er grenser fore hvor langt man kan strekke seg uten å miste seg selv.

Veeeldig enig!

[Gjest *MaggieQ*]

Farlig å tenke på å bli gravid oppi alt dette. Et nyfødt barn kan fort gjøre vondt verre med søvnløse netter, skriking, frustrasjon osv.

Høres ut som dere har kommer inn i en ond sirkel som dere begge er klar over, men som dere ikke klarer å bryte dere ut av. Det viktigste dere gjør nå er å prøve å ha det litt gøy sammen og prøve å fokusere på det store bildet, ikke de små uviktige detaljene.

Første steg er å tenke over hvorfor du blir sint/irritert over ting. Hva er grunnen? Er det noe vits i å egentlig henge seg opp i det? Er det viktig eller er du bare sta og vanskelig? Når du tar en timeout før en reaksjon roer du deg litt ned og har muligheten til å endre tankene og følelsene siden du tar deg tid til å kjenne etter hvorfor du føler som du gjør.

Dere burde ha faste datenights. Gå på kino, spis middag, gå på konsert; ja finn på kjæresteting som gjør at dere finner tilbake til hvordan det var i starten da dere bare var forelsket og koste dere sammen.

[AnonymBruker]

Jeg og sambo blir slik de dagene vi har fått for mye av hverandre Altså, at vi gått oppi hverandre i 3-4 uker, uten annen form for sosial kontakt. Bare oss to. Eller at vi ikke har hatt tid til å sette pris på hverandre og bare vært kjærester.

Det er ikke direkte krangling da, men spydigheter og lette diskusjoner.

Da har det hjulpet å enten finne på noe koselig sammen, eller at vi drar ut hver for oss.

Anonym poster: 7d512affbf6dcdb4a1b5e64165225e6c

[Mulancholy]

No er ikkje me gift enda, men me har gått gjennom vanskelige perioder med familietragedier, depresjoner og generell missfornøydhet...

Det som har hjelpt oss er at me tok ein avgjørelse om å nyte livet vårt sånn det er her og no. Me bur i ein knall liten leilighet, og draumer om eit stort hus med enda større hage. Me vil begynne på livet vårt, få barn og ha alt på plass... Men det er ikkje snakk om at me får lån. Ikkje på ei god stund iallfall.

No prøver me å gjere det beste ut av tilværelsen her. Jobber med å få eit system i leiligheten som kan fa den meir praktisk og kanskje få den til å virke litt større.

Angående misforståelser har me eit godt system. Kvar gong me begynner å bevege oss mot ein krangel så seier eg: stopp, me trenger ikkje å krangle, la oss snakke om dette på ein rolig måte... Så gjer me det, og stort sett viser det seg å være ein misforståelse.

Det aller viktigaste trur eg er at me har slått oss til ro med kor me er i livet for tida. Det kan være at dere begge går og føler på at dere skulle hatt eit barn i lag, og at det gjør at dere blir generelt misfornøyde med tilværelsen, som igjen kan være grunnen til krangler og dårlig stemning.

Mitt tips er fortsett å prøv på å bli gravide, men fokuser på det positive med tilværelsen slik den er nå... Ingen mårenkvalme eller søvnløse netter. Frihet til å spise å drikke det en vil... Kan reise på ferie... (Så klart vil du heller ha eit barn, men det er viktig å være fornøyd med livet som det er her og no)

[Amarinda]

Dere trenger hjelp til å snakke sammen. Det er ofte slik at når man småkrangler over lengre perioder så oppstår dette på grunn av en større årsak, som er bakenforliggende. Det er ikke alltid så lett å finne ut av dette selv. Det er veldig lett å si "jeg hører hva du sier", når man egentlig ikke forstår hva det er den andre mener..

Lykke til!