Klarte og si at jeg elsker han

[Auroressa]

Jeg har truffet en utrolig fantastisk flott gutt nå i en periode, vi har ikke truffet hverandre en million ganger, men nok til at jeg vet at jeg elsker han. Følelsen kom fra ingen steder, det var jo den typiske pike møter gutt opplegget, sommerfugler i magen, så kom forelskelsen, så kom "jeg er glad i deg". Så var det en dag for en uke siden hvor han kysset armen min, over arrene mine, og det sa bare pang i hjertet mitt. Og idag skrev jeg det på en sms til han. Jepp. Så sær er jeg. Vi tilbragte dagen sammen, og jeg hadde den perfekte stunden og si det på, men jeg klarte ikke få ordene ut, en litt små klein biltur senere og like etterpå så skrev jeg sms'en. Fikk "Glad i deg" tilbake. Noe jeg ikke skal klage over.

Vi begge har vært single i en to års periode. Og begge med vonde turbulente forhold bak oss.

Han vet hvor jeg står, jeg har sagt flere ganger at jeg ikke vil gå fra han, at jeg er hodestups forelsket, ikke møtt en finere person enn han før, og at alt er riktig for meg. Og at jeg gjerne blir med på flyttelasset hans om et par måneder.

Han sier selv at han har fått sterke følelser for meg, men at dette og skremmer han, han er redd for og bli såret og for å såre en annen person.

Saken er : Han sa at når det blir veldig mye veldig fort så blir han skremt og nervøs.

Skal jeg fortsette i mitt løp og slik mine følelser kommer ut? Og bare la han høre alt og alt av mine tanker? Eller skal jeg jekke meg ned?

Jeg tenker som så at vist han er redd jeg skal forlate han ( eksen hans gjorde det ), så kanskje det ikke er dumt at han hører hvor jeg står ganske ofte? ( Er jo en slik person jeg er ).

Eller bør jeg bare ti helt stilt, og prøve og late litt som ingenting i noen dager?

Jeg trodde ikke jeg skulle møte noen etter min eks, så dette er veldig vondt og skummelt og deilig på samme tid, jeg er og Borderline, så mine følelser når det kommer til forelskelse og sterke relasjoner er tre doblet en vanlig persons følelser, så merker jeg går mellom tårer og smil.

Skal ikke være lett

[Gjest Silvermist]

Jeg ville nok jekket meg litt ned, og ligget lavt en stund. Det kan fort bli litt mye, litt kjapt.

Jeg vet med meg selv at jeg lett får panikk og hetta når folk er for på i forhold til hvor man er i leia.

[Gjest Inggolf]

Nei Aurorressa, kjærligheten er ikke lett!

Jeg synes du bare skal prøve å finne tålmodigheten og gi han litt tid.

Det kan være vanskelig å stole på noen igjen etter å ha bli sviktet så sterkt,

så kanskje han bare trenger litt ekstra tid for å finne ut at han faktisk har deg

ved sin side på ekte?

Endret 29. mai 2013 av NozMonster

[AnonymBruker]

Jeg tror nok du bør roe ned litt og være tålmodig med ham. Nå har du sagt hva du føler - noe som er tøft av deg og sikkert en riktig ting å gjøre -, men da tror jeg det er riktig å kunne trekke seg litt tilbake og la ham få rom til seg selv og sine reaksjoner. Jeg mener ikke at du skal vente i "all evighet", men dersom du føler du kan være trygg og ha det fint sammen med ham selv om ting ikke går like fort i svingene for ham, er det det beste. Tror jeg Om du "kjører på" for intenst vil det mest sannsynlig få ham til å trekke seg unna selv om dere har mye bra sammen (jeg vet jeg ville blitt skeptisk om kjæresten min hadde brukt veldig store ord i starten, selv om jeg var kjempebetatt og aldri har følt noe så riktig). Så lenge du ikke føler deg utrygg på ham.

Anonym poster: a3b6672880d7042a56d7ebc95c58f34c