Styrer så fælt

[AnonymBruker]

Jeg har på følelsen av at svigermor prøver å kjøpe seg sønnen sin. Og det irriterer meg. Hvis han har kjøpt seg nye klær, kommer hun vraltende og sier at hun kan kjøpe klær til ham. F. eks. Folk som står utenfor kan kanskje tro at det er for å være snill.

Og så mener hun at han har sviktet henne ved å flytte vekk (30 min unna med bil) fra der de bor. At han ikke er interessert i å ha noe med henne å gjøre. Selvom de snakker hver eneste dag, i en halvtime eller noe.

Det er mange eksempler å ta av, men det er så slitsomt for oss å ha det sånn.. Jeg føler at det hadde vært lurt å trappe ned på kontakten. Det blir skadelig, sønnen blir deprimert eller urolig de dagene svigermor er sur og påstår at han ikke vil ha kontakt.

Og det er slitsomt for meg. Hvordan gjør man det på en skånsom måte? Sønnen er enig i at noe må endres, at det er skadelig, men dt er litt vanskelig..

Anonym poster: 1623103537e23a1f40707ae655722906

[AnonymBruker]

Hans foreldre, hans anvar. Motsatt er det dine foreldre, ditt ansvar. Han får manne seg opp og ta oppgjør. Det kommer aldri noe godt ut av en kvinnen til "lillegull" til svigermor sier ifra. Hun er uansett djevelen som har stjelt sønnen fra "hun mor".

Anonym poster: f88632cd954562bdfe8db8eb392de024

[AnonymBruker]

Men hvordan tar man et oppgjør så ting blir normalisert? Uten at man kutter kontakten?

Noen som har erfaring med sånne mødre?

Anonym poster: 1623103537e23a1f40707ae655722906

[Gjest Gjest]

Jeppski. Det pleier ikke å gå bra rett og slett fordi mennene ikke har baller nok til å sette dama på plass og stå for det.

De kryper unna, unnskylder henne og forsvarer henne med nebb og klør, på bekostning av sin partner og forholdet, gjerne også om det er barn som blir stående i klemma.

Det er for vanskelig å innse at lille mamma som er så snill og har oppdratt en stakkar med det lille hun hadde, at hun er en følelsesmessig vampyr som selv har sørget for så lite innhold i eget liv, at barna blir erstatningen.

Men du kan jo ha flaks da. At han smeller i fra seg og ber dama skaffe seg et liv.

[AnonymBruker]

Heldigvis har sønnen begynt å forstå det selv da, han forsvarer henne ikke lenger. Men jeg skjønner hva du mener. Det var lenge slik at ting ble forsvart.

Men øynene åpnes sakte, men sikkert. Vi har diskutert det endel den siste tiden, og jeg tror jeg har klart å nå frem. Men jeg kjenner jeg får hjertebank og blir nervøs bare av å skrive om det.

Har blitt helsefarlig dette nesten

Hver gang jeg hører telefonen ringe, får jeg hjertebank og vet at det kommer til å være et eller annet.

Trist dette egentlig, for kort tid siden kom det faktisk frem noe som gjør at jeg tror at hun bruker sønnen sin som "underholdning", kilde til mer sladder til søstrene sine og øvrig familie.

Nei, orker ikke skrive om det ,blir deprimert.

Anonym poster: 1623103537e23a1f40707ae655722906