fedme

[Gjest Anonymous]

Hei!

I dag velger jeg og være "gjest".

Jeg har en storesøster på 25 år.Hun har netopp gått gravid og jeg har fått verdens skjønneste tantebarn.

fra hun var liten av har hun alltid vært "stor",men de siste årene fra hun var 20 har det tatt litt av, og spesielt nå etter fødselen.

Hun finner ikke klær i butikkene.Hun later som at hun ikke bryr seg om dette,men egentlig vet jeg og ser på henne at det er ett stort problem for henne,og spesielt siden jeg er relativt tynn. Jeg elsker og gå på shopping, og jeg ser at hun blir misunnlig når jeg kommer hjem med nye klær og lignende.Etter at hun fikk barn virker det som at hun trøster seg med det.Da har hun en god grunn på en måte til og ikke gå ut blandt folk lenger.Hun må jo være hjemme og passe barnet sitt. Typen hennes og far til barnet er verdens mest tolmodige gutt,men jeg er redd det vil komme til ett punkt hvor overvekten blir ett problem i forholdet.

Fedmen ligger for det meste rundt magen,men hele hun er stor.Hun spiser mye, og når foreldrene våres kommenterer at hun ikke trenger og spise såmye, blir hun rasende og antageligvis veldig såret.Men hva skal en gjør? jeg orker ikke lenger og se på at hun er så ulykkelig.Hun er verdens snilleste storesøster og jeg vil så gjerne at hun kunne fått hjelp,men hvordan skal jeg gå frem?

Håper at noen har noen gode svar eller råd og gi meg...

[Gjest Phair]

Uff, et veldig vanskelig problem. Hvorfor spiser hun mye da? Det er ofte en grunn til at folk er sterkt overvektig. Prøv å luft litt hvordan hun har det, spør kanskje mannen hennes. Nå som hun har fått barn også er det også svært viktig å ta vare på helsen, alle barn vil ha mamma'n og pappa'n sin så lenge som mulig.

[Gjest 1111]

Tror ikke den rette måten å gripe det ann på er å fokusere på hvor mye og hva hun spiser. som regel er det vel en annen grunn bak det, og det kan bare bli vondt verre ved å kritisere spisevanene hennes. kan fort bli både sårende og ubehagelig. ærlig talt så vet jeg ikke hvordan man skal gå fram.. men det bør gjøres så forsiktig som mulig. er ikke greit å gå rundt og bekymre seg for familiemedlemmers helse heller! ønsker deg lykke til.

[Tusenfryd]

Ta henne med ut å gå tur! Flere ganger i uken. Da kan hun putte ungen i vogn og trave avgårde.

Skaff barnevakt og ta henne med på trening.

Ikke fokuser på størrelsen eller spisingen hennes, men på positive ting dere to kan gjøre sammen - nemlig å bevege dere.

Sykle? Kjempefin mosjon.

Og du har sikkert ikke vondt av det du heller

[Gjest Gjesta]

Jeg syns det er bra at du vil søstera di godt, og du har helt sikkert rett i at hun ikke har det godt med seg selv og trenger å gjøre noe med det. Men for all del - ikke ta på deg å skulle slanke søstera di - det er ingen som kan gjøre noe med hennes situasjon forutenom henne!

Det er veldig fint at du vil hjelpe til og det er lurt av deg å bli med henne ut, finn på noe sammen som gjør at hun slipper å sitte hjemme og være inaktiv! Men å påpeke problemet hennes og prøve å "lokke" henne til å gjøre noe med det tror jeg bare gjør vondt verre. Hun er helt sikkert klar over hvordan ståa er, og har sikkert ikke lyst til å bli påminna om det fra andre hele tiden.

Jeg håper at søstera di får den motivasjonen som trengs for å legge om kosthold og livsstil - og når hun får det, så håper jeg at du er der for henne og holder henne med selskap i både det fysiske og psykiske!

Syns det er fint at søstre tar vare på hverandre!

Lykke til!

K

[Gjest Anonymous]

tusen takk for alle som har svart!

Det som er problemet er at jeg vet at hvis jeg spør om vi skal gå en tur eller noe så får jeg til svar at hun ikke gidder. Hun har prøvd seg på S.A.T.S for mor og far spanderte men hun gikk der kun 1 gang.Grete Roede har hun også prøvd...

Det som er problemet er at hun later som at hun har det så fint! At hun trivs slik hun er-noe jeg syns er kjempefint-men jeg vet at hun egentlig sliter noe helt forferdelig! Jeg vil at hun skal være fornøyd med seg selv og hadde hun vært det hadde jeg ikke sagt noe som helst.For meg kan hun se ut akkuratt som hun vil,men jeg ser det på henne at hun har ett problem...

Hun går og lusker i kleskapet mitt for og se på klerna mine og sånt!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem jeg, for det er så lett og såre henne i ett sånn ett tema, og det vil jeg ikke.

:-(

[Susanna]

Jeg tror det at du bør gi henne litt tid, det aller viktigste er at hun selv er motivert for å slanke seg. Det vil gjøre situasjonen enda verre om du, og deres forldre til stadighet kommenterer hvor mye hun spiser etc. Og om mine forldre hadde spandert et medlemskap på S.A.T.S. så hadde jeg blitt dødsens fornermet! Jeg skjønner virkelig deres bekymring, men ingen andre enn hun selv, kan gjøre noe med situasjonen

...Men fortsett å motiver henne, kanskje dere kan trille dere en tur på cafè? ...det blir fort litt mosjon av det, og hun er sosial!

Lykke til ihvertfall