hårfarge på baby

[AnonymBruker]

Jeg har naturlig brunt hår, og var veldig mørk når jeg var baby. Barnets far har askeblondt hår og var veldig lys som baby. Vår baby på snart 3 mnd har orange/gult hår med rødskjær i. Ingen i slekta vår har rødt hår, bortsett fra mine halvsøsken som er "ginger" etter moren deres. Er dette normalt? Synes ikke det er noe gøy at alle påpeker det, og spøker om at jeg må ha hatt et sidespang.

Anonym poster: 6e1a4aaf21affb5a1221973206c997c8

[Lærerinna]

Slik er det med babyen vår også Jeg er mørk brun i håret, mannen relativt lys. Men han får rødlig skjær i skjegget om han lar det gro. Her har vi funnet ut at svigermors tante hadde rødt hår.

Babyen vår er 3 mnd og håret blir litt mørkere ser det ut som, men jeg liker rødt hår godt Må vel legge til at babyen ellers ligner sin far

[Sol79]

Min har også rødskjær i det håret han hadde da han ble født sekv om både jeg og faren er lysblonde. Nå er han nesten 1 år og alt det nye håret som han har fått er helt lyst, selv om det "gamle" med rødskjær i fremdeles er der.

Syns ikke det har noe å si så lengd han har riktig antall fingrer og tær etc

[AnonymBruker]

Vår har også rødlig hår, men det begynner å gå over til blondt. Både jeg og faren har askeblondt, men var begge veldig lyse som barn..men som spedbarn hadde vi begge rødlig hår akkurat som jenta vår.

Anonym poster: 1586bcdeddbe027d8e2e5d95f6c659c0

[AnonymBruker]

Vet du hvilke hårfarger dine oldeforeldre hadde? Kanskje en av de var rødhåret.

Anonym poster: 3df8397f5e6da96b16c9136c13781eab

[Mohair]

Om det er vanlig eller ikke spiller vel ingen rolle så lenge du er sikker på hvem som er faren? Husk at babyen er et eget individ med mange forfedre den arver gener fra.

[Miranda16]

Alle farger kan jo ha rød pigmenter i seg uten at at det er så synlig.

[Adrianne]

vår gutt på 2,5 mnd har også rødskjær i håret, men ingen av oss foreldrene har det. Storebroren hadde mørk blondt hår først, men da han ble rundt året og håret begynte å vokse ordentlig var det "nye" håret helt blondt. Tipper at noe av det samme kommer til å skje med minsten også

[AnonymBruker]

Jeg hadde lys blondt hår som liten, er nå kommunefarget. Far hadde helt hvitt hår som liten, han er nå også kommunefarget. Babyen vår har knallrødt hår! Det stammer nok fra min far, han og flere av hans søsken har rødt hår.

Anonym poster: 13bc25ae207f2d0b32130b48d57c297c

[Schadenfreude]

Så spøk med. "Ja, du vet jo postmannen her har rødt hår, sant? Og jeg tror jaggu meg rørleggeren vi hadde innom var rødhåret, han også. Er jommen meg ikke sikker på hvem som er faren, jeg!"

[AnonymBruker]

Ts her. Vet selvfølgelig at barnefaren er den virkelige pappan, har aldri vært med noen andre. Jeg vet ikke om en eneste person i familiene vårene med rødt hår, bortsett fra mine halvsøsken som har det etter moren deres som sagt. Synes derfor bare det er så rart, og begynner å bli rimelig lei av å bli fortalt at jeg må ha vært på postmannen.

Anonym poster: 6e1a4aaf21affb5a1221973206c997c8

[AnonymBruker]

Allelet for rødt hår er recessivt, så det er ikke noe mystisk i at dere ikke kjenner til noen som har det i slekten deres. Får barnet rødt hår, betyr det bare at dere begge er bærere av denne genvarianten, og det er da 25% sannsynlighet for at barnet deres får rødt hår.

Anonym poster: b6f2acf175f6fb8e84bca6add0f74825

[Vera Vinge]

Det er vel det samme som at brunøyde kan bære med seg blåøyde gener, og at det plutselig kan dukke opp blå øyne hos barn av to med brune.

Mange har også lurt på om sønnen min vil få rødt hår, siden han hele tiden har hatt en anelse rødskjær i sine lysblonde fjon. Men i min familie er det mange som har rødt hår på farssiden, så jeg har alltid tenkt at det plutselig kan komme hos mine barn også. Jeg syns det er veldig pent da, og syns dermed det ville være hyggelig å få et rødhåret barn. Dessuten ekstra hyggelig fordi min avdøde bestemor hadde rødt hår, og fordi det da ville være litt av henne i ham. Men det er et sidespor da. Det jeg tenkte på var om du var redd for mobbing dersom barnet skulle få rødt hår? Mannen min har nemlig tenkt på det. Men har inntrykk av at det var mer før i tiden?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en mann som har mørkt hår, trolig svart(men han er norsk da). Han har 5 barn med 3 forskjellige kvinner. Og alle barna hans har rødt hår. Så han er trolig bærer av "rødt hår-genet".

Anonym poster: fb42c8f32216bbec8dcc95533cd342c9

[*Joyce*]

Her er det tydelig rødskjær i det håret lillesøster hadde da hun ble født, mens det som vokser frem nå er blondt, uten rødskjær.

[AnonymBruker]

Du eller barnefaren har et ledd ute i slekta som har hatt rødskjær, og bært med dere gener for det. (dere har det i genotypen selv om det ikke gir utslag i fenotypen)

Jeg hadde også rødskjær i håret som baby, og senere fregner, selv om moren min hadde mørkebrunt hår og pappa svart hår og brune øyne! Etterhvert kom det frem at det hadde vært rødskjær i slekta noen ledd tilbake på begge sider. Blant annet hadde mormoren min hadde 8 søsken, der halvparten hadde hatt rødt hår

Trodde først du mente med overskriften på tråden at du var interessert i å farge håret på babyen. Da tenkte jeg stakkars baby

Så lenge babyen er frisk, så trenger du vel ikke bry deg om klønete spøker?

Anonym poster: c3e983b6328408ab715b3028ea9fb628

[AnonymBruker]

Når noen spøker om det, kan du jo bare si at du ikke synes sånt er morsomt å spøke om?

Eventuelt spøke tilbake med at "ja, kanskje det er deg". Si noe tørt tilbake.

Anonym poster: c3e983b6328408ab715b3028ea9fb628

[Schadenfreude]

Ts her. Vet selvfølgelig at barnefaren er den virkelige pappan, har aldri vært med noen andre. Jeg vet ikke om en eneste person i familiene vårene med rødt hår, bortsett fra mine halvsøsken som har det etter moren deres som sagt. Synes derfor bare det er så rart, og begynner å bli rimelig lei av å bli fortalt at jeg må ha vært på postmannen.

Anonym poster: 6e1a4aaf21affb5a1221973206c997c8

Trøst deg med at om de virkelig hadde trodd det, ville de ikke ha fleipet med det.

Men det er utrolig mange kommentarer man skal få servert når man har en liten en. Jeg har begynt å vri på det folk sier, for så å bruke det mot dem i samme fleipete tone. Svigermor er feks ram til å si ting som "stakkars unge, får du ikke *sett inn tilfeldig ikke-babyvennlig mat*". Da får hun høre "stakkars unge, får ikke konjakk til maten" osv. Da pleier det å bli stille

[AnonymBruker]

Venninna mi hadde masse svart hår da hun ble født. Da hun var ett år hadde hun mørkerødt hår. I løpet av det andre leveåret begynte hun å bli blondere og blondere, og da hun var tre-fire var hun blitt kritthvit i håret. Etter hvert som hun ble eldre ble det mørkere igjen, og nå, i en alder av 25 år, er hun veldig mørk blond. Foreldrene er også mørk blonde/lysebrune i håret.

Du må nesten velge hvordan du har tenkt å ta det imot. Du kan le halvhjertet med, si i fra at du ikke synes det er morsomt eller at du begynner å bli lei, stirre tomt tilbake på den som sier det, komme med en like "morsom" bemerkning tilbake som Schadenfreude foreslår - eller noe annet. Jeg har et navn som alltid blir kommentert, og mitt standardsvar har blitt "hva mener du?" Da må de plutselig forklare vitsen, og da er det ikke så artig lengre.

Anonym poster: 6b23e6b3ae6c186c7b717d20bcd4a8e6