Nattavvenning?

[AnonymBruker]

Jenta vår på 9 måneder har blitt ammet om natten hver natt siden hun ble født. Hun hadde en liten periode rundt 3 måneder der hun kunne sove inntil 5-6 timer i strekk etter legging, men de siste månedene har hun våknet hver andre til tredje time. En sjelden gang greier vi å roe henne uten pupp, men som oftest krever hun puppen for å greie å sovne igjen.

Hun spiser godt på dagen, måltidene hennes ser ca sånn ut:

6.00: pupp i senga, så stå opp

8.00: grøt + pupp

10.00: mellommåltid, banan, smoothies, avocado e.l. + pupp

12.00: lunsj, 1-1 1/2 brødskive med leverpostei, makrell i tomat e.l. + pupp

14.00: mellommåltid hvis hun virker sulten + pupp

15.00 eller 16.00, avhengig av om det ble mellommåltid eller ikke: middag, ca 200 g hjemmelaget middagsmat + pupp

18.30: grøt, kveldsstell, legging og pupp på sengekanten.

Hun spiser altså ganske mye gjennom dagen, så det virker usannsynlig at hun skal være sulten alle de gangene hun spiser på natten. Helsesøster foreslo nattavvenning, og det er jeg på en måte litt klar for selv også, og spesielt fordi hun ofte er vanskelig å få til å sovne igjen etter oppvåkningene midt på natten. Minst annenhver natt er det masse styr mellom 1 og 3 fordi hun er lysvåken og vil leke og absolutt ikke sove. Sånn har hun holdt på siden hun var fire måneder...

Men vi samsover fra jeg legger meg (hun ligger på vårt rom og våkner alltid når jeg legger meg) og resten av natten, så da ser jeg for meg at det blir vanskelig når hun ligger og lukter inn melkelukten. Jeg har prøvd å dusje før jeg la meg og legge meg med t-skjorte på, men hun våknet likevel og krevde pupp... Hun vil også helst sovne med puppen i munnen når hun ligger i vår seng. Jeg prøver å ta ut puppen når hun ikke suger like iherdig mer og erstatte den med smokk, men da blir hun alltid kjempesint, hyler og skriker og kaver seg opp og blir umulig å få til å sovne.

Er det noen som har noen forslag? Må vi bare la pappaen ta den tunge kampen (selv om jeg synes det virker hjerteskjærende, og egentlig absolutt ikke vil at jenta mi skal ha det vondt ) og nattavvenne henne fullstendig? Eller går det an å gjøre dette på en snillere måte??

Anonym poster: 1483ebb1d5bd74e21affa2cf3a5a4eba

[Melodiana]

Hva med å prøve å legge henne på eget rom slik at du ikke vekker henne når du tar kvelden?

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å legge henne på eget rom slik at du ikke vekker henne når du tar kvelden?

Vi har ikke noe ekstra soverom hun kan ligge på foreløpig, men takk for forslag. Skal legge henne på eget rom så fort vi får mulighet til det til høsten.

Anonym poster: 1483ebb1d5bd74e21affa2cf3a5a4eba

[AnonymBruker]

Men er det ingen her som har nattavvent på en "snill" måte? Eller som har andre tips og råd i forhold til nattavvenning?

Anonym poster: 1483ebb1d5bd74e21affa2cf3a5a4eba

[Mohair]

Prøv å la pappan ta henne når hun våkner om kvelden og gi gjerne litt påfyll når du legger deg hvis hun er våken (og det er gått mer enn 3-4 timer siden hun sovna). Så kan du legge deg på et annet rom og avtale at pappan kan komme inn med henne etter f.eks 04. Etterhvert kan dere prøve å kutte det første nattmåltidet og se hvor lenge dere kan drøye før hun våkner og virker sulten. For vår del er det sånn at gutten fortsatt våkner rundt 04 og må ha mat. Ellers blir det hylgrining, tidlig morgen og muggen unge og pappa resten av dagen.

Om det blir voldsomme protester og dårlig søvn på dere alle tre, så får dere kjenne litt på hvordan det føles. Det er ingen skam å snu!

[Stinelin]

Snill og snill... Vi nattavvente da gutten var 11mnd, men han fikk MME, ikke pupp. Og han lå i sprinkelseng ved siden av meg, ikke i samme seng, så det blir jo noe helt annet.

Vi er også motstandere av skrikekurer, og ville være helt sikre på at gutten ihvertfall spiste nok på dagtid før vi nattavvente. Da han var 11mnd, spiste bra på dagen og fortsatt ville ha melk annenhver time hele natta satte vi i gang.

Det vi gjorde var å gi velling på flaske i senga etter en god porsjon kveldsgrøt. Så fikk han smokk og bamse når han våknet om natta, og jeg holdt hånda på han helt til han sovnet igjen. Tilbød flaske med vann i tilfelle han var tørst, men han var bare illsint. Han hylte fælt og var rasende/ lei seg/ frustrert/ trist, men da var det "bare" å holde ut. I startenoen tok det 3 timer, så kortere og kortere tid, og til slutt sovna han så fort han fikk smokk og bamse, og dyna godt rundt seg. Lå da med armen på han hele tiden. Hadde sprinkelseng uten sidevegg, slik at jeg fikk godt tak.

Det var tøffe netter, men gikk fort over! Etter 3 netter (tror jeg) var det mye bedre, og etter ei uke fikk vi alle en helt annen søvnkvalitet. Han kunne våkne når vi la oss, men sovnet av å få smokken. Senere våknet han ikke engang, muligens fordi han ikke forventet å få melk for å sovne igjen?

Jeg ser det som en kjempefordel at han fortsatt ikke klarte å snu seg rundt eller turne i senga ved nattavvenning, da hadde jobben vært mye verre!

Dette fungerte altså for oss, men ungene er jo så forskjellige.

Vil tro dere har større utfordringer siden dere ammer og samsover. Jeg tror faktisk jeg ville vurdert å flytte på sofaen eller madrass på annet rom en periode, slik at pappan og barnet kunne hatt senga for seg selv. Å slutte med nattmat er overgang nok, om man ikke skal begynne å sove i egen seng samtidig. Vi har vært litt bevisste med å ta en ting av gangen, slik at ikke alt skulle skje på en gang.

Her var det jeg som tok avveninga, fordi jeg er den mest stae og minst trøtte av oss om natta. Pappan har ingen utholdenhet når han er trøtt, og ga heller flaske enn å høre på at gutten skrek.

Veldig viktig å være konsekvent her! Om man gir etter vil det forvirre barnet og prosessen tar lengre tid enn nødvendig. Hold fokus på målet; nattesøvn!

Lykke til, hva du enn velger.

Edit: Glemte å skrive at vi prøvde å trappe ned på måltidene, men småen ble bare forvirret av å aldri vite om han fikk melk eller ikke. Prøvde å erstatte melk med vann, velling, drøye tida mellom måltidene osv, men det ble bare skriking og tull. Først da vi kuttet all melk på natta ble det bra.

Endret 29. mai 2013 av Stinelin

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar fra dere to siste Fint med to litt forskjellige innfallsvinkler til dette!

Jeg er veldig enig i at man bør gå for gradvise endringer, Stinelin, men hun sover jo som sagt i egen seng fra ca 18.30 og til jeg legger meg i 23-tiden. Og som oftest har hun våknet minst én gang i løpet av den tiden og blitt ammet og sovnet i sin egen seng igjen. Hun greier forresten også å sovne greit i sin egen seng når vi legger henne, etter amming og nattasang går vi ut, så ligger hun og prater og noen ganger småsutrer litt, men sovner etter alt fra 5-30 minutter. Så i utgangspunktet tenker jeg at det ikke bør være altfor problematisk å kutte samsovingen på natten. Men det er et problem at hun både ruller, krabber og reiser seg i senga, så hver gang hun skal legges må vi inn x antall ganger og legge henne ned fordi hun har reist seg opp etter sprinklene og begynner å gråte fordi hun ikke kommer seg ned igjen... Og hvis det skjer på natten blir hun jo i hvert fall lys våken...

Jeg har også lurt veldig på hva som er best, å kutte ett og ett måltid, eller å bare kutte tvert. Fint å høre fra to med så ulike erfaringer, jeg lurer på om vi kanskje skal prøve å ta det litt gradvis sånn i første omgang, jeg vet ikke om jeg er tøff nok til å holde ut en hel natt med skriking... Mannen min skal ta ut pappapermisjon i sommer, og noen av ukene har jeg ferie samtidig. Kanskje greit å prøve å ta det da når begge to er hjemme og har fri på dagtid sammen.

Anonym poster: 1483ebb1d5bd74e21affa2cf3a5a4eba

Anonym poster: 1483ebb1d5bd74e21affa2cf3a5a4eba

[Stinelin]

På ett vis kan grdvise overganger være best. På en annen side kan det kanskje være greit å ta to ting samtidig, for å slippe to "runder" med forandringer, ikke evt jeg. Men siden hun sovner greit i egen seng kan det jo være en idè å bare innføre det i forbindelse med nattavvenninga. Jeg synes det er vesentlig at man er der og har kroppskontakt mens man tar tørnen, slik at de ikke er alene mens de gråter. Jeg følte at gutten vår var sint, men aldri redd, og da ble det bedre.

Høres ut som en god plan å ta tørnen når dere har fri begge to, for man trenger å ta seg inn igjen etter slike netter. Vi hadde aldri skriking hele natta altså, men i økter. Og de vertse nettene var bare 2-3 stk, så gikk det fort bedre. Vi gjorde det i påskeferien, og de siste dagene var faktisk i forbindelse med besøk hos moren min. Tror det gjorde det enklere, at vi var på nytt sted der han ikke hadde noen inngrodde vaner. Da vi kom hjem gikk alt som smurt.

(Altså oppvåkning, men sov videre bare med smokk)