Bare vært forelska èn gang! Skjer det igjen noengang!?

[AnonymBruker]

Min hittil eneste forelskelse var en blond skjønnhet fra videregående. Hun var førstis da jeg gikk sisteåret.

Jeg var vilt forelska i denne jenta i 2,5 år, før jeg turte å fortelle det til henne. Det tok så lang tid fordi hun hadde en fortid med en middels nær venn av meg osv. Så jeg hadde dårlig samvittighet for det, selv om jeg var forelska i henne lenge før de ble sammen.. Da jeg først greide å si det til henne, hadde hun noe på gang med en ny, selv om de ikke ble sammen så lenge.. Så ble ikke oss to:-(

Har ikke kontakt med denne jenta lenger, og hun er i et stabilt forhold som har vart i 3-4 år.

Jeg har hatt èn kjæreste, og henne var jeg ikke i nærheten av å føle det samme for.. Var rett og slett ikke forelska i henne, selv om jeg var glad i henne. Det ble et kort forhold, da ingen av oss burde ha gått inn i dette forholdet, av ulike grunner. Jeg gikk inn uten de rette følelsene for henne, hun gikk inn i forholdet rett etter å ha blitt dumpa av eksen. Rett og slett et forhold som var dømt til å dø fra starten av.

Min generelle bekymring er at jeg ikke har vært forelska på snart 6 år. Og jeg har bare vært det i èn eneste jente..

Kommer jeg noengang til å bli forelska igjen? Det virker som takhøyden for å få følelser for jenter er skyhøy..

Har jeg blitt skadet av den første forelskelsen, og at jeg ikke tør å slippe alle hemninger hva gjelder følelser? Det var fryktelig og ubeskrivelig vondt at det ikke ble noe av med jenta jeg var dødsforelska i. Hadde vært opp etter ørene forelsket i henne i 2,5 år, før jeg ble "vraket"..

Anonym poster: 4444e50a9cf82710eaf29dfeb0619fef

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du da?

Jeg har kun blitt skikkelig forelsket en gang i mitt liv, og det er med han jeg er sammen med nå, så jeg tror ikke det er unormalt heller. Det er ikke alle som får følelser for alt og alle heller, og det synes jeg er positivt da for da vet jeg virkelig hva jeg vil om jeg får følelser for noen, og jeg vet det ikke er noe som kun varer i noen mnd og så er det over.

Anonym poster: 7dcbed9fab0137f7f0091378409c403c

[AnonymBruker]

Jeg er 27.

Ts

Anonym poster: 4444e50a9cf82710eaf29dfeb0619fef

[Luring-59]

Jeg har heller aldri opplevd noe som ligner på den første forelskelsen som jeg hadde i tenårene. MItt forhold minnet litt om ditt. Jeg var forelsket i i henne i ca 3 år men vi ble aldri sammen pga at jeg var for sjenert. Fikk fortalt henne om min beundring til slutt, men det var etter at vi begge var etablert i nye forhold.

Det er nå over 30 år siden, men jeg har aldri glemt henne og kommer vel aldri til å gjøre det heller. Har aldri klart å bli like berusende forelsket i andre damer.

Tror dette har noe med ungdommen å gjøre. Den første forelskelsen man får er gjerne den sterkeste. Det er mulig at det føles enda sterkere når man ikke får den man er forelsket i. Man blir helt besatt og lager seg et bilde inni hodet hvor man blander sammen drøm og virkelighet til en salig suppe som er hinsides all forstand. Tror nok at jeg jeg kunne blitt litt skuffet om jeg hadde blitt sammen med henne og oppdaget at hun ikke var så fantastisk som jeg hadde forestilt meg.

Jeg fant likevel kjærligheten til slutt og den er basert på helt andre ingredienser enn forelskelsen selv om forelskelsen også er tilstede her. Kjærlighet er noe som vokser fram etterhvert som man blir kjent med et menneske og deler tanker, følelser og opplevelser.

Jeg har hatt litt glede av dette diktet av G. Reis-Andersen

Til hjertene

Glem aldri henne

du aldri møtte, -

som kanskje møter

deg efter døden.

Glem aldri henne

som kanskje ventet

på å få møte

deg hele livet.

Glem aldri henne

som har din lengsel.

Glem aldri henne

for den du elsker.

Glem aldri henne

for hun alene

er det du elsker

i den du elsker.

[AnonymBruker]

Det er bedre å bli ordentlig forelsket i noen litt for få ganger enn litt for ofte.. Tro du meg. Det ordner seg nok. Det skjer nok når du minst venter det. Du er fortsatt ung (like ung som meg).

Anonym poster: af2a5022953a5f94837b1704ca39588d