Hvordan oppføre meg når jeg møter kjærestens barn for første gang?

[AnonymBruker]

Sikkert mange tråder om dette, men prøver likevel.

Skal møte kjæresten min sitt barn om ei stund. Barnet er rundt 10 år. Jeg synes egentlig det er for tidlig å møtes, for jeg og faren hans har ikke vært sammen lenge. Grunnen til at det blir så tidlig er for at hvis ikke får vi ikke møttes på veldig lenge osv.

Jeg tenker jo på barnet, at det er synd for ham å møte meg, bli kjent med meg og så blir det evt. slutt med faren. Kjæresten min og jeg diskuterte dette...han vil at jeg skal møte barnet nå, og spurte meg om jeg mente det var lurt (om jeg også mente at vi var seriøse). Jeg sa at hvis det er eneste mulighet, så må vi få det til, selv om det er tidlig å møte barnet. Jeg sa at jeg også var seriøs, men at jeg ikke kunne vite hva framtida bringer...det kan jo ingen. Når man forlover seg lover man jo, men før den tid..og i alle fall så tidlig som nå..kan jeg ikke love noe, men selvfølgelig tro og håpe!

Så. Da blir det sånn.

Jeg skal vel bare være meg selv, ikke kysse og klenge på faren foran barnet og bare gi barnet tid til å bli kjent med meg? Kjøpe litt godter og lage favorittmat osv?

Anonym poster: 27eb4a207d343b8802a86e6eb7e76427

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonym poster: 949c53c539c3c1963a849bf217857051

[AnonymBruker]

Hm, vanskelig. Vet ikke helt hva pappaen har fortalt om deg til barnet, altså hva slags forventninger barnet har til deg eller dette møtet. Om barnet er glad for at pappa har fått seg dame, eller om det er sjalusi inne i bildet, eller hvor lenge siden det er at det ble slutt mellom mor og far.

Uansett ville jeg kanskje behandlet barnet som en ung voksen, ikke prøvd å smiske meg innpå ham/henne eller legge på meg en venninnesjargong. Men vært høflig interessert og morsom, uten å være pågående.

Sist vi hadde besøk av barn i den alderen, satt de med nesa i mobilene sine hele tiden begge to, var så vidt de oppfattet at de ble snakket til... da er det kanskje litt verre.

Anonym poster: d34990e2cf85da506d4e23251002c092

[AnonymBruker]

Synes det er ganske sært å introdusere et barn for tidlig bare fordi dere ellers ikke får møttes, i hvert fall et så stort barn. Dere er voksne, dere klarer å være fra hverandre en stund.

Anonym poster: 85b831d3b2e04655dd45d956a4373ce3

[Marsipan]

Vær avslappet og lydhør, slik at du kan legge opp løpet etter barnets premisser. Og ikke legg for mye i det dersom han ikke viser noen vilje til å bli kjent med deg. Unger i den alderen er generelt veldig lite interessert i voksne de ikke kjenner, de har viktigere ting å drive med.

Prøv å være deg selv, ungen gjennomskuer deg raskt hvis du prøver å ta rollen som pappas nye, kule kjæreste. Bedre om du får den hedersbetegnelsen på guttens eget initiativ, eventuelt

Dessuten: Sørg for å trekke deg litt tilbake innimellom, slik at du ikke "står i veien" for at far og sønn får den alenetiden de er vant til å ha. Ikke hele tiden, men en gang i blant.

[Luring-59]

Veldig vanskelig å gi råd her.

Tror man må være forberedt på å improvisere litt. Lese situasjonen og barnet der og da og vurdere hva som er riktig oppførsel mot dette barnet.

Noen barn vil vise veldig liten interesse, men likevel ha alle antenner ute og vurdere alt du gjør for å bruke det mot deg.

Noen vil være helt uinteressert og likegyldige og overse deg (datanerdene)

Andre vil kunne vise overdreven interesse for deg.

Noen vil prøve å oppføre seg slik det forventes av dem.

Noen vil ønske deg velkommen med åpne armer og gi deg en klem, mens de ubevisst ønsker deg dit peppern gror.

Så vær så naturlig som mulig og ikke overdriv i noe retning.

Tror det er smart å unngå kyssing og klenging på faren .. slik du selv skriver.

[AnonymBruker]

Når min mann traff mine barn første gang var de 10 og 8. Vi traff hverandre på nøytral grunn. Vi voksne satt ikke oppe på hverandre selv om vi var nyforelsket, og lot egentlig barna styre møtet. De fikk all oppmerksomhet og de fikk spørre og grave det de ville.

Den ene viste stor interesse for mannen, den andre oppførte seg høflig men ønsket ham langt pokker i vold. Mannen min tok det hele med ro og svarte på alle de rare spørsmålene som kom, spiste sammen med oss og oppførte seg som om han var en venn.

Anonym poster: f59cdfb288b32c55905d165ee51d13ac

[AnonymBruker]

Jeg var 9år da jeg skulle bli kjent med pappas nye kjæreste.

Hun var veldig avslappet,smilte mye og viste interesse og omtanke for meg,uten å være for påtrengende og "masete",dvs hun var flink på å lese mine signaler. Etterhvert når jeg hadde møtt henne endel ganger og var trygg på henne så tok hun meg gjerne med ut alene for å f.eks kjøpe is osv,så vi fikk litt tid bare meg og henne.Hun snakket til meg som om jeg var "voksen" og spurte om ting i livet mitt som skole,venniner,kjæledyr osv. Kunne ikke fått en bedre stemor, og i dag,22 år etter første møte så har vi fortsatt eg godt forhold Det aller viktigste var kanskje at min far ga henne rom til å bli kjent med meg uten å blande seg i alle samtaler og måten hun gjorde ting på.

Anonym poster: 0e891b7e48c6d293de0996e4973de518

[Kaisamaia]

.

.

Endret 29. mai 2013 av Kristen

[Kaisamaia]

Jeg var 9år da jeg skulle bli kjent med pappas nye kjæreste.

Hun var veldig avslappet,smilte mye og viste interesse og omtanke for meg,uten å være for påtrengende og "masete",dvs hun var flink på å lese mine signaler. Etterhvert når jeg hadde møtt henne endel ganger og var trygg på henne så tok hun meg gjerne med ut alene for å f.eks kjøpe is osv,så vi fikk litt tid bare meg og henne.Hun snakket til meg som om jeg var "voksen" og spurte om ting i livet mitt som skole,venniner,kjæledyr osv. Kunne ikke fått en bedre stemor, og i dag,22 år etter første møte så har vi fortsatt eg godt forhold Det aller viktigste var kanskje at min far ga henne rom til å bli kjent med meg uten å blande seg i alle samtaler og måten hun gjorde ting på.

Anonym poster: 0e891b7e48c6d293de0996e4973de518

Det hørtes bra ut

Endret 29. mai 2013 av Kristen

[Gjest Riskjeks]

Men hvorfor må møtet skje nå eller "aldri"?

Ser han barnet så sjelden? I så fall, hvorfor stresse med å møtes? Gjør det noe om det tar noen måneder til før deres møtes? Synes ikke du skal møte barnet om du synes det er for tidlig.

[Kaisamaia]

.

Endret 29. mai 2013 av Kristen

[Gjest Riskjeks]

Det er pga. jobben hans. Og vi bor ikke på samme sted. Mange grunner. Vi "må" ikke møtes da, men hvis ikke blir det kanskje ikke før i august, og så lenge kan vi nok ikke vente hvis vi skal utvikle forholdet vårt også. Han ser barnet når han er hjemme og da må han nødvendigvis også se meg samtidig... hvertfall denne gangen. Blir for dumt å vente i over to måneder, altså...

Hvorfor det?

Vi hadde vært kjærester i ett år før vi involverte barna...

[AnonymBruker]

Hm, vanskelig. Vet ikke helt hva pappaen har fortalt om deg til barnet, altså hva slags forventninger barnet har til deg eller dette møtet. Om barnet er glad for at pappa har fått seg dame, eller om det er sjalusi inne i bildet, eller hvor lenge siden det er at det ble slutt mellom mor og far.

Uansett ville jeg kanskje behandlet barnet som en ung voksen, ikke prøvd å smiske meg innpå ham/henne eller legge på meg en venninnesjargong. Men vært høflig interessert og morsom, uten å være pågående.

Sist vi hadde besøk av barn i den alderen, satt de med nesa i mobilene sine hele tiden begge to, var så vidt de oppfattet at de ble snakket til... da er det kanskje litt verre.

Anonym poster: d34990e2cf85da506d4e23251002c092

Kjæresten min og barnemora har aldri bodd sammen, så sånn sett er det ikke noe problem. Men han hadde et samboerforhold i noen år, og denne dama ble jo barnet ganske godt kjent med. Så det er på en måte henne jeg må "ta over for" etter hvert...

Anonym poster: 949c53c539c3c1963a849bf217857051

[AnonymBruker]

Hvorfor det?

Vi hadde vært kjærester i ett år før vi involverte barna...

Jeg snakker om at vi må vente i over to måneder med å møtes, jeg og kjæresten min.

Anonym poster: 949c53c539c3c1963a849bf217857051

[AnonymBruker]

Jeg kom på middag hjemme hos dem. Jeg visste at hun var veldig glad for at pappa hadde fått kjæreste, og det var på hennes initiativ at jeg kom. Jeg var veldig redd for å gå for fort frem, og lurte på om hun kom til å bli skeptisk. Jeg var nøye med å ikke ha noe som helst fysisk kontakt med pappa'en hennes, og satt bare i nærheten av han. Jeg både kom og gikk uten å gi han noen klem e.l. Jeg ville ikke virke som noen trussel på noe vis. Det var også på hennes initiativ jeg overnattet første gang noen uker etter. Vi tenkte vi skulle vente lenge med det, men hun ville gjerne ha oss der.

Jeg bare var tilstede, og viste at jeg var opptatt av at hun skulle være fornøyd og komfortabel med situasjonen, så da hun spurte om vi kunne overnatte, så presiserte jeg at det kunne vi, hvis det var greit for henne. Jeg ville vise at jeg ikke ville trenge meg på, hun og pappa hadde tross alt vært alene i flere år, og hun var ikke vant til noen kjæreste i pappas liv.

Nå var hun positiv til min tilstedeværelse fra første stund, men jeg spurte litt om henne, så litt på dukkene hennes, spurte hva de het, og svarte på spørsmål som hun hadde.

Jeg hadde også en hund med meg, som nok gjorde det hele enda mer spennende for hennes del.

Nå er det 3 måneder siden jeg møtte henne for første gang, jeg hjelper henne med leksene, leser for henne om kvelden, hun sitter på fanget, vi klemmer, og hun spør alltid om hvor lenge jeg skal være, og når jeg kommer igjen, og gir tydelig uttrykk for at hun synes det er dumt når jeg drar hjem til meg selv.

Mitt beste tips er vel: Ta det med ro, bare vær der, vær blid og interessert i barnet.

Men, jeg tenker at det er dumt om dette bare blir stress. Jeg tror ikke det er en god idè at far skal presse frem å treffe både deg og barnet samtidig så tidlig, når dere ikke har møttes før. Det er veldig viktig at man tar slikt gradvis, ellers risikerer man jo å gå på en smell ganske fort. Du sier jo også selv at du synes det er for tidlig, og det er jo veldig synd for barnet om dere skal bli kjent såpass tidlig, så blir det slutt, og du forsvinner igjen.

Anonym poster: 0e2200b74642cff48554ff417a003e52

[Gjest Riskjeks]

Jeg snakker om at vi må vente i over to måneder med å møtes, jeg og kjæresten min.

Anonym poster: 949c53c539c3c1963a849bf217857051

Dere må vente i over to mnd med å møtes hvis ikke du treffer barnet (og ham) nå? OK. Hvor ofte treffes dere vanligvis? Hvis det er et forhold som ikke har vart lenge, og i tillegg er et avstandsforhold (der man bruker lenger tid på å bli kjent med hverandre osv pga sjeldne møter), er jeg skeptisk til at du skal møte barnet nå.

[AnonymBruker]

Men, jeg tenker at det er dumt om dette bare blir stress. Jeg tror ikke det er en god idè at far skal presse frem å treffe både deg og barnet samtidig så tidlig, når dere ikke har møttes før. Det er veldig viktig at man tar slikt gradvis, ellers risikerer man jo å gå på en smell ganske fort. Du sier jo også selv at du synes det er for tidlig, og det er jo veldig synd for barnet om dere skal bli kjent såpass tidlig, så blir det slutt, og du forsvinner igjen.

Anonym poster: 0e2200b74642cff48554ff417a003e52

Høres ut som du får det til bra.

Jeg skjønner hva du mener! Men her er saken på en måte slik at hvis jeg og kjæresten min ikke treffes på flere måneder, så er det i alle fall sjanse for at det skal bli slutt raskt...så da tenker jeg at det er bedre at jeg treffer barnet og så tar vi det heller pent...

Anonym poster: 949c53c539c3c1963a849bf217857051

[AnonymBruker]

Dere må vente i over to mnd med å møtes hvis ikke du treffer barnet (og ham) nå? OK. Hvor ofte treffes dere vanligvis? Hvis det er et forhold som ikke har vart lenge, og i tillegg er et avstandsforhold (der man bruker lenger tid på å bli kjent med hverandre osv pga sjeldne møter), er jeg skeptisk til at du skal møte barnet nå.

Ja, det må vi. Nå er jo sommerferie osv. rett rundt hjørnet. Han jobber 50/50 turnus. Ja, det er foreløpig et avstandsforhold. Jeg er også skeptisk, men lander på at det er det som er mest rett...å møte barnet... Og da lurte jeg på hvordan jeg skulle forholde meg. Og dere svarer slik jeg selv ville svart, at jeg skal ta det med ro og la det gå naturlig for seg.

Anonym poster: 949c53c539c3c1963a849bf217857051

[Gjest Marmot]

For dumt å vente over to måneder? Kjære vene.

Endret 29. mai 2013 av Marmot