Hvorfor skiller alle seg?

[AnonymBruker]

Er det bare meg eller skiller alle seg idag? Er alle så egoistiske?

Har foreldre som er skillt, fått nye barn, og så gjort det slutt der, og så gått videre igjen. Og det er faren min som liksom skal være så ordentlig og superperfekt.

Er det jeg som er rar?

Syns ikke det er noe gøy jeg, når ene dele av familien bor ett sted, og den andre et annet sted. Og så må jeg sørge for å ha kontakt med halvsøsken osv. Det går jo ikke ann å få noe forhold, fordi alle snakker jo dritt om hverandre også. Jeg lager aldri noe bråk, men er jo bare mas og piss med familien så begynner å lure.

Syns det er så trist å ikke ha noen "ordentlig" familie.

Er alle sånn? Eller er det bare alle de jeg har møtt i mitt liv som holder på sånn. Alle er liksom alenemødre med barn, finner ny mann med en gang, og så om noen år så er det videre til neste.

Feks så sitter far å sier at mor til min halvbror ( han har vært sammen med moren) overdriver når hu nå har vært alvorlig syk. Hvordan er det mulig? Hva er vitsen med å drive å snakke , og så leke så veldig ordentlig.

Synes det er bare mas og helvete med familie jeg. Er det vesten som er sånn? Tar de ikke vare på sine gamle foreldre der, og ikke sender de på gamlehjem å besøker de bare en gang i året. Greit vi jobber, men vi kan besøke vår døende mor på gamlehjem oftere enn det, hvis vi brått har tid til å drikke annenhver helg som voksen mann.

Skulle nesten ønske jeg hadde en kristen ,koselig familie, som bare koser seg og tar vare på hverandre..

Har alle det sånn som dette? Er det ikke vanlig å trives og kunne snakke med sin far feks om alt mellom himmel og jord?

Takk om noen vil dele meninger og erfaringer, og diskutere litt.

Anonym poster: 9f28a8b382c8e2f21d2da49660df04b8

[AnonymBruker]

Fordi folk kommer til fornuften

Anonym poster: c14893e4884508fcca500e07f9144686

[Gjest Gjest]

Fordi ekte kjærlighet bare finnes på film og folk gidder ikke slite for å være et par gjennom livet. Egoisme.

[AnonymBruker]

Har foreldre som som har vært gift i 46 år!!! Og min mor var 18 da de giftet seg, så er ikke ALLE som skiller seg:)

Anonym poster: 5c7345be268ad40b8b8aa70b07c55ffb

[Gjest Aegon Targaryen]

Jeg tror det har noe med at folk enten gifter seg for fort eller at de gir opp med en gang de kommer opp i problemer

men nå er det jo ikke alle som skiller seg.

[Gjest Gjest]

det finnes kjærlighet som varer helt til døden skiller dem, det er jeg sikker på!!!

[Karenina]

Fordi alle skal ha det så sabla perfekt med stille barn, cupcakes og blomsterbed, hjerter, musserende vin og romantikk, men ingen skal jobbe for det, for det gjør de ikke på film. Så når de da treffer et skjær i sjøen, sier de at "da var h*n ikke den rette, da" og søker skilsmisse.

Dette er min generelle oppfatning, og om du ikke føler det stemmer for akkurat deg, så er det ikke deg jeg snakker om.

[Gjest Elissima]

Tror løsningen er å bli med i Amish eller noe Det virker så koselig også har de bra verdier! Virker som folk i dag er mer egoistiske og bare tenker meg,meg,meg. Nå tenner jeg ikke på deg lenger og du gidder ikke sleike meg i rompa, derfor vil jeg skilles. Sånne filleting!

[AnonymBruker]

Folk skiller seg. Det er mange årsaker for dette og mange av dem er faktisk gode.

Og langt flere er dårligere. Og det handler jo mye om egoisme naturligvis. Og lite viljestyrke.

Jeg tror flesteparten ikke gidder å investere nok i hva de allerede har. Om forholdet kantrer, er det enklere å drite i det enn å jobbe for det. Det er som om det er mye mer fristende å titte ut vinduet og se på alle de flotte og spreke menneskene som tasser forbi. Dagdrømme om hvor mye bedre eventuelt det kan være med en av dem. Fordi når man forestiller seg og sammenligner på denne måten, blir alt i det inneværende forholdet negativt fordi det er kun fantasien som stopper en om hvor fint det kan være med hvem som helst andre.

Betryggende og kjedelig fakta < Uante muligheter og fantasier.

Det er synd. Det er trist. Det er for jævlig egentlig.

Anonym poster: 25195e7ea353e6d66fb189ae194cb12e

[AnonymBruker]

Fordi alle skal ha det så sabla perfekt med stille barn, cupcakes og blomsterbed,

hjerter, musserende vin og romantikk, men ingen skal jobbe for det, for det gjør de ikke på film. Så når de da treffer et skjær i sjøen, sier de at "da var h*n ikke den rette, da" og søker skilsmisse.

Dette er min generelle oppfatning, og om du ikke føler det stemmer for akkurat deg, så er det ikke deg jeg snakker om.

Nå måtte jeg rett og slett smile:-) kunne ikke vært mer enig:-)

Anonym poster: fa60101422129463bb86fb709aabcecb

[Gjest Gjest]

Jeg kunne ha levd med eksen min dersom vi var venner, selv om følelsene var borte. Men når han gjentatte ganger var utro, og i tillegg trakasserte meg så orket jeg ikke mer tilslutt. Skulle selvsagt ikke ønske at det var sånn, jeg også liker best kjernefamilien.

[Gjest Trofastefamilier]

Alle i min familie er gifte. Ingen har vært skilt.

Ærlige, lojale, respektfulle, kjærlige, omsorgsfulle, snille mennesker med god kommunikasjon, alle sammen.

[AnonymBruker]

Men man burde jo ikke gi opp håpet selv da, selv om store deler av det resterende samfunnet stinker.

Det er mange tafatte mennesker der ute. Vi er jo sikkert det vi og noen ganger, tror du ikke?

Jeg har fortsatt tro på at det er mulig å stifte én familie og ta vare på den til siste stund.

At det er mulig å prioritere andres behov foran sine egne noen ganger. At man kan være den superforelderen til barna sine, som man selv så sårt ønsket seg som liten. At man kan ta vare på de familiære verdiene og stå for dem, selv i dårligere tider og. Spesielt i dårligere tider. At man kan besøke mor på gamlehjemmet i blant, selv om hun er syk og lite pratsom. Og at man kan pleie forholdet hvis det skulle kantre, og vekke liv i følelsene sine igjen om de forsvant blant hverdager og barnemas. At man kan samles ved høytider og nyte hverandres selskap da og, selv med enda flere familiemedlemmer om enn.

Kort fortalt; at det går an.

Anonym poster: 25195e7ea353e6d66fb189ae194cb12e

[AnonymBruker]

Har foreldre som som har vært gift i 46 år!!! Og min mor var 18 da de giftet seg, så er ikke ALLE som skiller seg:)

Anonym poster: 5c7345be268ad40b8b8aa70b07c55ffb

Så bra å høre. :-) må jo være så koselig. Mange gode minner sammen, ikke minner med alle i hele byen, og som man brått "hater". Vet jo om noen, og skulle ønske min familie var sånn.

Jeg skal ihvertfall holde meg til en person, håper bare samboeren gjør det samme. Han sier jo han skal det, men vet ikke hvorfor jeg ikke tror på det. Sier jo det selv så.

Anonym poster: 9f28a8b382c8e2f21d2da49660df04b8

[AnonymBruker]

Jeg tror det har noe med at folk enten gifter seg for fort eller at de gir opp med en gang de kommer opp i problemer

men nå er det jo ikke alle som skiller seg.

Nei bare virker sånn . Er det jeg lurer på, om alle skiller seg eller om jeg bare er i dårlig "miljø" eller hva jeg skal si.

Har en tante og onkel som holder sammen da, de er jo så søte. Vil bli sånn.

Er jo bare teit å gi opp, fordi da gir de vel sikkert opp med den neste og, og den neste, og den neste.

Må jo bare være slitsomt. Man må jo bare få det værre av det. Det er vel ikke ett smart valg? Hmmm

Anonym poster: 9f28a8b382c8e2f21d2da49660df04b8

[Gjest Valiumsjunkie]

Ble ærlig talt litt sjokka da jeg så et svensk terapeut-program på NRK, hvor par går til en samlivsekspert for å se om de kan redde ekteskapet. Kvinnen i forholdet trodde at ekteskapet deres kunne flyte på kjærligheten alene, noe hun til slutt fant ut at det ikke kunne. Er det virkelig noen som tror på sånt? Var litt merkverdig, spesielt siden hun så ut til å være over 40 år.

[AnonymBruker]

Fordi alle skal ha det så sabla perfekt med stille barn, cupcakes og blomsterbed, hjerter, musserende vin og romantikk, men ingen skal jobbe for det, for det gjør de ikke på film. Så når de da treffer et skjær i sjøen, sier de at "da var h*n ikke den rette, da" og søker skilsmisse.

Dette er min generelle oppfatning, og om du ikke føler det stemmer for akkurat deg, så er det ikke deg jeg snakker om.

Neida tar meg ikke nær av noe av det du skreiv, om det var det du mente:-) jeg tenker det samme, at ting er ikke som film. Jeg ser ikke sånne filmer, ser man sånne filmer og tror på det, da... Ja vet ikke, men film er film, og hollywood er hollywood ( vet ikke hvordan det skrives) .

Men da virker det som alle ser sånne filmer da, og bare ikke skjønner seg på verden. Man må jo jobbe for ting. Virker som folk som skiller seg ikke klarer å ha ett forhold til noen. Hva tenker de liksom? Nei jeg skjønner meg ikke på det.

Det jeg tenker om den rette da, det er at det kanksje ikke er 1 person som er født bare for å blir gift med en annen person, man må jobbe for det. Tror man får mindre problemer av å jobbe med ett stk forhold, enn å ha 100 ekser man snakker dritt om, som får seg nye som man også snakker dritt om. Og ikke minst det å ha barn med de da, da må de ha kontakten resten av livet. Så kjedelig!! Å ha barn med noen man ikke er med lenger. Sjalusi, baksnakking, osv osv.

Dine, mine og våre barn liskom, det blir det bare problemer av. Og det er ikke lenger noen koselig familie, når barna feks f\drar hjem til mamma, men der kan de ikke slappe av og snakke ordentlig osv, fordi der er det en ny mann som ikke er i familien egentlig. Bare rart

Anonym poster: 9f28a8b382c8e2f21d2da49660df04b8

[AnonymBruker]

Tror løsningen er å bli med i Amish eller noe Det virker så koselig også har de bra verdier! Virker som folk i dag er mer egoistiske og bare tenker meg,meg,meg. Nå tenner jeg ikke på deg lenger og du gidder ikke sleike meg i rompa, derfor vil jeg skilles. Sånne filleting!

Ja har snakka om det her om dagen med samboer. Tenk så deilig liv a! Verdier og moral, og ikke bare mas og meg meg meg... Ser ut som de trives med amish livstilen.

Skulle ønske jeg møtte noen av dere som deler de samme meningene som meg, hehe :-)

Anonym poster: 9f28a8b382c8e2f21d2da49660df04b8

[AnonymBruker]

Folk skiller seg. Det er mange årsaker for dette og mange av dem er faktisk gode.

Og langt flere er dårligere. Og det handler jo mye om egoisme naturligvis. Og lite viljestyrke.

Jeg tror flesteparten ikke gidder å investere nok i hva de allerede har. Om forholdet kantrer, er det enklere å drite i det enn å jobbe for det. Det er som om det er mye mer fristende å titte ut vinduet og se på alle de flotte og spreke menneskene som tasser forbi. Dagdrømme om hvor mye bedre eventuelt det kan være med en av dem. Fordi når man forestiller seg og sammenligner på denne måten, blir alt i det inneværende forholdet negativt fordi det er kun fantasien som stopper en om hvor fint det kan være med hvem som helst andre.

Betryggende og kjedelig fakta < Uante muligheter og fantasier.

Det er synd. Det er trist. Det er for jævlig egentlig.

Anonym poster: 25195e7ea353e6d66fb189ae194cb12e

Ja det skjønner jeg, vet at de tenker sånn . Men hvorfor skal alle andre ting være så bra. Man må jo være dum om man skiller seg osv av en sånn grunn. Da tenker man ikke langt mener jeg da.

Jeg mener eller mente virkelig at min far var oppegående, men vet ikke lenger. Syns det er så egoistisk gjort.

Anonym poster: 9f28a8b382c8e2f21d2da49660df04b8

[AnonymBruker]

Alle i min familie er gifte. Ingen har vært skilt.

Ærlige, lojale, respektfulle, kjærlige, omsorgsfulle, snille mennesker med god kommunikasjon, alle sammen.

Trodde min familie var sånn også, men den er ikke det. Er så utrolig trist og. Vil egentlig ikke omgåes de, fordi det er bare hykleri og masse annet. Vil bare ha en snill og omsorgfull , og en familie som viser at de bryr seg om hverandre, kan snakke om ting og ringe om det er noe. men

Anonym poster: 9f28a8b382c8e2f21d2da49660df04b8