Å gifte seg uansett

[Gjest Brudgommens venn]

Jeg har en kamerat som skal gifte seg i høst. Han har bodd sammen med kjæresten sin i 6 år (de har vært kjærester like lenge) og de har to barn sammen (tvillinger på tre år). Nå som de snart skal gifte seg, forteller han at han ikke har noe tro på forholdet. Han er rett og slett kjempe lei hun han skal gifte seg med, og har vært lei lenge (flere år). Han følte seg presset av henne til å ta froholdet videre, og følte på en måte et ultimatum, enten kjøpe forlovelsesringer eller brudd. (hun truet ikke så bastant, men hun begynte å stille spørsmål og å forlange ordentlige svar på hvorfor han ikke ville).

Han sier nå rett ut til meg at han ikke føler det rette for henne og at han ser for seg at de kommer til å gå fra hverandre om en stund. Han er i tillegg forelska i ei anna, men er fast bestemt på å gjennomføre giftinga for å ikke skape furore i familie og vennekrets.

Jeg syns det er vanskelig å forholde meg til dette. Syns det er ille for hun han skal gifte seg med som ikke aner noe om disse tankene han har. Men jeg skjønner også presset og at det virker umulig å avlyse giftinga når begge familiene er engasjerte og inbydelser er sent ut.

[Gjest Madam Felle]

Fy flate for en ussel feig drittsekk er det første jeg tenker. Eksteskap kan jo ikke bety noe for han når han er så likegyldig til hvilke følelser som bør være innvolvert.

Skal han gifte seg med dama, for så å ta ut skilesmisse etterpå, eller har han planer på å jobbe med forholdet?

Et ekteskap blir ikke bedre av at den ene får viljen sin igjennom, og der den andre liksom skal være snill og grei.

Jeg hadde ikke brydd meg om familie og venner ol, men avlyst hele bryllupet. Kanskje noen bør gi han en liten oppvekker. Men på den andre siden kan det jo hende at han har fått kalde føtter, og de kan jo slå utslag på mange rare måter. Men ahr han ikke de rette følelsene for damen sin bør han heller ikke gifte seg, for problemer i forhold bør fikses før en inngår ekteskap. En bør aldri starte et ekteskap med masse problemer.

Kanskje han rett og slett behøver litt tid for seg selv, og en sak er sikkert dama hans fortjener mye mye mer enn det hun nå får. Enten hun har tvunget han til det eller ikke. Men jeg tror nok det er han som er "stakkars lille meg, som har en dame som ikke forstår meg, og nå mer eller mindre tvinger hun meg til alters".

hadde jeg vært deg ville jeg tatt en alvorsprat med han, og få han til å innse hva han egentlig holder på med. For her er det ikke bare snakk om å ødelegge sitt eget liv, men også den damen han gifter seg med. Ingenting godt kommer ut av det han nå holder på med, og problemene deres bør fikses før de gifter seg.

[Fakse]

Han bør i alle fall snakke men henne om dette, så kan hun også velge om hun vil leve i et følelsesløst ekteskap eller om hun vil la være. Slik han gjør det nå fører han henne bak lyset fordi hun tror han gifter seg med andre intensjoner enn han egentlig gjør. Det er rett og slett dårlig gjort.

Uansett er det mye bedre å avlyse et bryllup som allerede er planlagt, enn å skille seg kort tid etterpå. Om han er villig til å bli i forholde på tross av manglende følelser bør uansett hun også få sjansen til å gjøre det samme valget.

[Soul]

Uff, så vanskelig! Jeg tror likevel at alle parter ville være tjent med at han er ærlig med hvordan han føler det nå, og at de da evt. dropper bryllupet istedetfor en skilsmisse om et år eller to! Forstår forsåvidt at hun etter såpass mange år og to barn vil ha svar på hva forholdet kan gi videre, men vet ikke om det å planlegge bryllup var det beste hvis det er slik han føler det? Greit at han er under press, men det må vel være bedre ta et oppgjør nå enn å gå inn i et ekteskap som han ikke ønsker? Hvis han likevel ikke ønsker å leve med henne kan da ikke et brudd være det verste. Skjønner at du som venn er fortvilet, det er hans liv og hvis han er fast bestemt på å gjennomføre er det ikke så mye du kan gjøre som jeg kan se. Selvsagt må man også tenke på barna, men vet ikke om jeg tror at et ulykkelig giftermål mellom foreldrene vil være noe bedre for dem enn et brudd. Kan tilogmed hende at de hun og han ville fått det bedre sammen hvis de snakket om dette og var ærlige mot hverandre, selvom jeg ser at det ikke er det mest sannsynlige utfallet... Han er hvertfall heldig som har en venn som bryr seg

Lykke til!

[Gjest Embla s]

Slettet ved nærmere ettertanke..

[Hillary-]

Galskap spør du meg. Han virker svak. Gjør hva du kan for å få han til ikke å gifte seg. :evil:

[Tusenfryd]

Føler seg truet? Når man har tvillinger på tre år, burde ikke en ring eller brudd være urimelig. Da er man så sammenfiltret at et "vil du eller vil du ikke"-spørsmål vil være helt på sin plass. Ja, det mener jeg!

Men ok, man går ikke fordi man blir lei, men da blir man og kjemper for forholdet! Da jobber man med det og man står på for familien sin, både mor og barn.

Hvis han ikke skjønner det, så la henne gå og få sjansen til å få seg et godt liv uten ham - og nei, han burde ikke gifte seg.

[Gjest Gjesta]

Jeg kan ikke for det, men dette her syns jeg er helt forferdelig å lese! Skal han virkelig gifte seg med ei han ikke har følelser for, samtidig som han er forelska i ei annen, og i tillegg har sagt - på forhånd - at det kommer til å bli et brudd???

Jeg tenker følgende: Er selve bryllupet MER verdt enn selve forholdet??? Skal han altså gifte seg med denne dama bare fordi han ikke vil avlyse festen??? Jeg TROR at gjestene heller ønsker en avlysning enn at bruden skal gifte seg med en mann som ikke vil ha henne...

Hvordan i alle dager har det gått så langt? For en tufs.

K