Er setefødsel vondere enn hodeleie?

[AnonymBruker]

Jeg forbereder meg på setefødsel, er førstegangsfødende. Er rimelig nervøs for smertene, men er egentlig seteleie vondere enn med barnet i hodeleie? Har hørt at det kan ta lengre tid siden rumpa er mykere til å presse på enn hodet.

Ettersom jeg har skjønt er det standard med mer smertestillende ved setefødsel? Mener jeg leste at epidural er standard, men syntes det høres litt rart ut.

Har grudd meg til risikoen for at hodet kan bli sittende fast, men har valgt å legge dette i legenes hender. Om de godkjenner mitt bekken og babyens hode på forhånd lar jeg det stå til. Føder på ett av landets beste sykehus, så jeg føler meg etter forholdene trygg.

Vet at alt er individuelt, men tenkte kanskje man kunne få noen tanker fra dere som har gjort det, eller vet mer enn meg.

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

[Silfen]

Epidural er standard siden det oftere ender med snitt med seteleie og da er man føre var. Samt at man gjerne får litt mer hardhendt behandling dersom barnet må ut fort.

[AnonymBruker]

Men da setter de den kanskje når riene er godt i gang eller? Eller har jeg misforstått når jeg tror at epiduralen ofte ødelegger for riene?

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

[Silfen]

Det vil jeg regne med, ja. Folk føder også uten epidural i sete. Det er også ditt valg, men det er altså som du sier anbefalt.

[AnonymBruker]

Det vil jeg regne med, ja. Folk føder også uten epidural i sete. Det er også ditt valg, men det er altså som du sier anbefalt.

Jeg trodde kanskje man ble anbefalt epidural fordi setefødsel var mye vondere enn fødsel i hodeleie, men ser poenget med å være forberedt på haste-KS.

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

[Vera Vinge]

Jeg skrev et langt svar til deg i går, ts, men det forsvant tydeligvis. For å ta kortversjonen, så stemmer det at de helst ønsker å gi epidural, slik at de bare kan skru opp epiduralen dersom det skulle bli behov for hastekeisersnitt. Så slippe de å legge deg i full narkose. Jeg tviler på at det handler om at det tar av for smerter på slutten. Hos meg nappet mannen min ut epidural-slangen ved en feil under pressriene, og da sa legene at det ikke spilte noen rolle, fordi epiduralen ikke virket mot pressrier eller resten av det som skulle skje.

De fleste tror at en setefødsel er vondere fordi rumpa kommer ut sammenbrettet, om du skjønner. Men en sammenbrettet rumpe er mindre i omkrets enn et hode, så det er ikke det som er saken med setefødsel. Utfordringen med setefødsel, er at hodet ikke baner veien for resten av kroppen, inkl. skuldrene. Så det er litt høyere risiko for at skuldrene eller hodet kan kile seg fast. Derfor bruker man oftere tang enn ved hodefødsler. Så det er det eneste jeg kan tenke meg som kan være vondere enn ved hodefødsel. Men tang eller vakuum kan man jo måtte bruke ved andre fødsler også.

Du sier du føder på et stort sykehus, og hvis du har gode bekkenmål og babyen ikke er for stor eller for liten, og sykehuset anbefaler deg å føde vanlig, ville min anbefaling være å gå for det. Om forholdene ligger til rette for det, regnes en vaginal fødsel som bedre for mor og barn. Men de fleste steder får man likevel valget om man vil føde vanlig eller ta keisersnitt. Til meg sa de at de i dag er så nøye med hvem som får lov til å føde vanlig, og at man blir så nøye overvåket av flere leger, at de regner risikoen ved slike fødsler som lik som ved andre fødsler.

Og så stemmer det at de ikke vil gi epidural for tidlig, siden det kan sakke riene. Det var en grunn til at jeg ikke ville ha epidural før jeg visste om seteleiet (skulle egentlig føde på alternativ fødeavd). Men de ga meg riestimulerende, og det var ikke noe problem for meg. Men jeg skjønte at de ikke ville latt meg holde på lenge hvis det sakket veldig av. Noe man kanskje kan se som en fordel med setefødsel, er at den aldri vil holde på lenge, lenge, slik man hører om andre fødende kan gjøre. De forventer raskere progresjon ved setefødsel, og har lavere terskel for å ta keisersnitt.

Skjønner at du gruer deg litt for dette, særlig hvis du har lest en del på nett. På nett hører man om et par skrekkhistorier, og legger godt merke til disse, men i virkeligheten er seleksjonen så streng og overvåkningen så nøye at, at man i Norge har fått spesielt god kompetanse på slike fødsler.

[AnonymBruker]

Tusen takk for grundig svar Vera Vinge!

Jeg har ikke lest noen skrekkhistorier, men endel på "legesider". Jeg har sprøyteskrekk og ønsker helst en fødsel som ikke er så veldig "sykehusaktig". I fødebrevet mitt fra forrige gang står det så fint om badekar,naturlig fødsel, minst mulig sprøyter/nåler osv. Yeah right... KS var langt unna dette, og jeg vil tro setefødsel også blir noe annet.

Fødselsleger, drypp, epidural, tang og klipping gjør meg kvalm bare av å lese om, og 40% sjanse for hastekeisersnitt er heller ikke lystige tall. Og alle disse kvinnene er jo godkjent på forhånd.

Jeg er rett og slett livredd! Redd for å føde i utgangspunktet, livredd for setefødsel etter å ha lest hvordan det gjøres.

Jeg vil så gjerne føde vaginalt, siden jeg har ett KS bak meg og vil ha muligheten til å ha flere barn (Har fått beskjed om at 3 KS er øvre grense for hva som er anbefalt. Om jeg føder vaginalt nå har jeg fortsatt mulighet til å få mange unger Tar jeg KS vet jeg at det blir maks èn unge etter nr.2, og det gjør meg litt trist.)

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

[Silfen]

Angående maks 3, så er det en sannhet med modiikasjoner. Kirurgen som foretar snittet vil se an tilstanden til livmoren din. Noen blir veldig tynnslitt i snittområdet og bør da ikke få flere barn. Noen har en livmor som omtrent ikke viser antydning til at den har blitt skjært i og da kan man fint få flere barn.

Fra USA har jeg kjennskap til ganske mange som har hatt mer enn 3 snitt, så det er langt fra umulig.

[AnonymBruker]

Angående maks 3, så er det en sannhet med modiikasjoner. Kirurgen som foretar snittet vil se an tilstanden til livmoren din. Noen blir veldig tynnslitt i snittområdet og bør da ikke få flere barn. Noen har en livmor som omtrent ikke viser antydning til at den har blitt skjært i og da kan man fint få flere barn.

Fra USA har jeg kjennskap til ganske mange som har hatt mer enn 3 snitt, så det er langt fra umulig.

Men det er jo uansett usikkert.

Ble litt skeptisk da jordmora fortalte om mulige komplikasjoner ved for mange KS. Arrvevet kunne bli voldsomt og gro sammen med andre organer, noe som kunne skape smerter, fordøyelsesproblemer og behov for nye operasjoner. Frista ikke!

TS

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

[Kardinal]

.....

Endret 21. juli 2013 av Kardinal

[Silfen]

Men det er jo uansett usikkert.

Ble litt skeptisk da jordmora fortalte om mulige komplikasjoner ved for mange KS. Arrvevet kunne bli voldsomt og gro sammen med andre organer, noe som kunne skape smerter, fordøyelsesproblemer og behov for nye operasjoner. Frista ikke!

TS

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

Arrvev er jo en av de tingene som taler mot masse snitt. Arrvev kan man få plenty av etter bare ett eller to snitt også, så det er uansett ingen garanti at man kan få verken 3 eller 5 snitt.

[Vera Vinge]

Tusen takk for grundig svar Vera Vinge!

Jeg har ikke lest noen skrekkhistorier, men endel på "legesider". Jeg har sprøyteskrekk og ønsker helst en fødsel som ikke er så veldig "sykehusaktig". I fødebrevet mitt fra forrige gang står det så fint om badekar,naturlig fødsel, minst mulig sprøyter/nåler osv. Yeah right... KS var langt unna dette, og jeg vil tro setefødsel også blir noe annet.

Fødselsleger, drypp, epidural, tang og klipping gjør meg kvalm bare av å lese om, og 40% sjanse for hastekeisersnitt er heller ikke lystige tall. Og alle disse kvinnene er jo godkjent på forhånd.

Jeg er rett og slett livredd! Redd for å føde i utgangspunktet, livredd for setefødsel etter å ha lest hvordan det gjøres.

Jeg vil så gjerne føde vaginalt, siden jeg har ett KS bak meg og vil ha muligheten til å ha flere barn (Har fått beskjed om at 3 KS er øvre grense for hva som er anbefalt. Om jeg føder vaginalt nå har jeg fortsatt mulighet til å få mange unger Tar jeg KS vet jeg at det blir maks èn unge etter nr.2, og det gjør meg litt trist.)

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

Jeg må bare også si at selv om jeg ikke har sprøytefobi, er jeg ikke spesielt glad i sykehus. Det var en grunn til at jeg søkte alternativ fødeavdeling i utgangspunktet. Å da skulle ha en legestyrt fødsel med epidural på vanlig fødestue var liksom det siste jeg kunne tenke meg. Men jeg ble altså så positivt overrasket. Det føltes ikke stressende eller sterilt eller kontrolløst i det hele tatt. Det var veldig rolig, og jeg bare hilste på legene en gang før pressriene den siste halvtimen. Jeg var seks timer i aktiv fødsel, og i den perioden traff jeg da bare jordmor, som var innom jevnlig. Og ja, anestesilegen som satte epiduralen. Og epiduralen trodde jeg skulle være vond, men tror de satte noe bedøvende først, for jeg kjente ingenting til den. De satte også bedøvende sprøyte før de klippet, og den kjente jeg heller ikke noe til, antakelig fordi det allerede var ømt der nede (?). Jeg syns klipping hørtes helt fælt ut før, men det kjente jeg altså ikke.

Det som var vondt under fødselen, foruten åpningsriene (som jo er de samme for alle), var da de satte tangen. Det er ikke noen vits å si at det ikke var vondt, for det var det. Men det varte så kort. Bare noen få sekunder. De satte den da de ikke lyktes i å bruke et spesielt grep for å vippe hodet ut. Der og da trodde jeg at de skulle bruke like lang tid på å dra ut hodet med tang, som jeg hadde brukt på å få ut resten av kroppen, og det gjorde meg litt motløs der og da. Men plutselig hadde de bare dratt ut hele ungen. Og så var det over. Så det som var sånn ut av kroppen-vondt varte veldig kort. Det var ikke snakk om å presse samtidig som tang, noe jeg trodde. Det var mao veldig effektivt.

Og så vil jeg nevne at det som ble en veldig positiv greie for meg, var at jeg mentalt jobbet meg stadig lengre unna keisersnitt underveis. Jeg var i så godt humør underveis fordi jeg åpnet meg jevnt og trutt, og det samme under pressingen. Det var slitsomt, men det ga meg ekstra giv at jeg følte meg stadig nærmere en naturlig fødsel. Selv om det også var beroligende at de beskrev at det sjelden var drama rundt disse hastekeisersnittene, fordi terskelen var lavere enn ved vanlig fødsel og de dermed klargjorde for det tidligere enn normalt.

[AnonymBruker]

Herlig historie VV, tusen takk! Hadde jeg visst at det gikk slik hadde jeg ikke vært i tvil. Håper jeg klarer å manne meg opp til å prøve, men jeg er virkelig pysete...

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

[Eliza Doalot]

Jeg hadde setefødsel som endte i keisersnitt, og jeg er helt på linje med det Vera Vinge skriver. Om det skulle bli aktuelt er jeg ikke fremmed for en ny setefødsel, og hadde alt i alt en veldig fin fødselsopplevelse.

Jeg snakket endel med legene på sykehuset i forkant, og fikk nøye forklart om risikoene og hvordan de håndterte dette. De var blant annet veldig klare på det at dersom de ikke så tilstrekkelig fremgang under fødselen okm det til å bli tatt keisersnitt. Det var også dette som til slutt skjedde hos meg; Jeg kjente ikke noe til pressriene til tross for avslått epidural og fullt drypp, og da var det kort vei til operasjonsstua, for det var uaktulet å la meg forsøke å presse ut et 4 kg barn i seteleie på ren vilje.

Fødselen endte dermed i hastekeisersnitt, som til tross for navnet ikke bærer spesielt preg av hastverk. (til forskjell fra katastrofesnitt) Ting ble gjort effektivt, men jeg ble godt tatt vare på og opplevde ikke noe stress. Uten at jeg så veldig nøye på klokka, så tror jeg det tok ca en time fra det ble bestem at det skulle tas KS til gutten var ute.

Epiduralen som jeg hadde ble forøvrig ikke benyttet som smertelindring under KSet. Jeg fikk derimot satt spinalbedøvelse. Jeg spurte (riktignok bare en jordmorstudent) i etterkant om årsaken til dette og hvorfor det da var så viktig å ha epiduralen og fikk da forklart at de ønsket at fødende med barn i seteleie skulle ha epidural fordi fødslene ofte varte lengre og krevde mer styrke fra den fødende (bløt rumpe vs hardt hode som baner vei), og det er derfor viktig at den som føder har mulighet til å hvile og hente krefter. Om det stemmer vet jeg ikke og jeg vet heller ikke hvorfor epiduraen ikke ble brukt.

Jeg fikk dessuten noen forklaringer som avviker litt fra det Vera Vinge skriver. Jeg har ingen kompetanse på dette utover det jeg fikk forklart, så jeg skal ikke starte noen diskusjon om noe, bare referer det jeg fikk beskjed om.

Jeg var bekymret for at hodet skulle sitte fast og spurte derfor en del rundt dette. Det jeg fikk forklart da, var at så lenge barnet lå i rent seteleie eller sete-fotleie var ikke dette noe problem fordi setet i begge disse tilfellene ville ha større omkrets enn hodet, og det vil derfor ikke være risiko for at man ikke klarer å føde hodet. Dette er årsaken til at man ikke får føde et barn som ligger i fotleie, og at dette sjekkes nøye når man kommer inn på føden.

Når det gjelder at hodet sitter fast/bruk av tang fikk jeg forklart at dette ikke hadde noe med hodets størrelse å gjøre, men hodets stilling. Barnet ligger noen ganger med hodet bakover, og barnets hake fungerer derfor som en mothake i fødselskanalen. Tanga brukes for å korrigere hodets stilling, så barnet har haka mot brystet, ikke for å dra hodet ut.

Håper dette er til hjelp, lykke til!

[Vera Vinge]

Herlig historie VV, tusen takk! Hadde jeg visst at det gikk slik hadde jeg ikke vært i tvil. Håper jeg klarer å manne meg opp til å prøve, men jeg er virkelig pysete...

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

Jeg vil ikke overtale noen til å føde vanlig i seteleie, men heller at man kan være åpen for det og ta i mot det man får av info og vurdere sammen med legene, dersom man har gode nok bekkenmål og barnet estimeres å passe i størrelse. Mange blir bare så skremt av tanken på setefødsel i utgangspunktet, at de ikke tar inn legens råd. Det er jo en helt kurant sak om man selv etter samtaler med legene er mest komfortabel med keisersnitt. Og man er ikke pysete av den grunn.

Epiduralen som jeg hadde ble forøvrig ikke benyttet som smertelindring under KSet. Jeg fikk derimot satt spinalbedøvelse. Jeg spurte (riktignok bare en jordmorstudent) i etterkant om årsaken til dette og hvorfor det da var så viktig å ha epiduralen og fikk da forklart at de ønsket at fødende med barn i seteleie skulle ha epidural fordi fødslene ofte varte lengre og krevde mer styrke fra den fødende (bløt rumpe vs hardt hode som baner vei), og det er derfor viktig at den som føder har mulighet til å hvile og hente krefter. Om det stemmer vet jeg ikke og jeg vet heller ikke hvorfor epiduraen ikke ble brukt.

Dette virker logisk for meg. Jeg husker hvor hardt jeg jobbet en stund, og så hadde det til min store forundring bare kommet ut en liten fot. Men jeg husker jeg tenkte at en stor fordel med epiduralen var at jeg hadde fått hvile de siste tre timene eller hva det var fra epiduralen ble satt til pressriene. Jeg hadde da sittet i senga og lest avisa, spist, drukket og pratet med mannen. Da utdrivningsfasen startet var jeg ikke utmattet allerede, slik en del er.

Jeg fikk dessuten noen forklaringer som avviker litt fra det Vera Vinge skriver. Jeg har ingen kompetanse på dette utover det jeg fikk forklart, så jeg skal ikke starte noen diskusjon om noe, bare referer det jeg fikk beskjed om.

Jeg var bekymret for at hodet skulle sitte fast og spurte derfor en del rundt dette. Det jeg fikk forklart da, var at så lenge barnet lå i rent seteleie eller sete-fotleie var ikke dette noe problem fordi setet i begge disse tilfellene ville ha større omkrets enn hodet, og det vil derfor ikke være risiko for at man ikke klarer å føde hodet. Dette er årsaken til at man ikke får føde et barn som ligger i fotleie, og at dette sjekkes nøye når man kommer inn på føden.

Når det gjelder at hodet sitter fast/bruk av tang fikk jeg forklart at dette ikke hadde noe med hodets størrelse å gjøre, men hodets stilling. Barnet ligger noen ganger med hodet bakover, og barnets hake fungerer derfor som en mothake i fødselskanalen. Tanga brukes for å korrigere hodets stilling, så barnet har haka mot brystet, ikke for å dra hodet ut.

Det første hørtes merkelig ut for meg. Jeg var til flere forberedende samtaler før fødselen, med flere ulike leger, og alle forklarte de at problemet med setefødsel er at hodet, som er størst, ikke baner vei, slik det gjør ved hodefødsel. Og at det er at hodet kan sitte fast de er redd for, også pga. det du nevner med at det ikke akkurat kommer ut på en aerodynamisk måte pga. haka. Derfor prøver de et spesielt grep, hvor de tar en finger eller to inn i munnen på babyen, for å korrigere hodestillingen, slik at det er lettere for hodet å komme ut. Når det gjelder akkurat hvordan de bruker tanga, så er ikke jeg det beste vitnet på det, men mannen min opplevde det sånn at de halte ungen ut med tanga. Men det kan kanskje variere hvordan de gjør det.

[Eliza Doalot]

Det første hørtes merkelig ut for meg. Jeg var til flere forberedende samtaler før fødselen, med flere ulike leger, og alle forklarte de at problemet med setefødsel er at hodet, som er størst, ikke baner vei, slik det gjør ved hodefødsel. Og at det er at hodet kan sitte fast de er redd for, også pga. det du nevner med at det ikke akkurat kommer ut på en aerodynamisk måte pga. haka. Derfor prøver de et spesielt grep, hvor de tar en finger eller to inn i munnen på babyen, for å korrigere hodestillingen, slik at det er lettere for hodet å komme ut. Når det gjelder akkurat hvordan de bruker tanga, så er ikke jeg det beste vitnet på det, men mannen min opplevde det sånn at de halte ungen ut med tanga. Men det kan kanskje variere hvordan de gjør det.

Som sagt innledningsvis, jeg har ingen kompetanse på dette utover det jeg ble fortalt, så jeg skal på ingen måte starte noen diskusjon om dette. Grunnen til at jeg nevnte det i utgangspunktet var fordi det for meg var en lettelse å føle meg sikker på at hodet ikke faktisk kom til å sitte fast, altså på en sånn måte at det ikke ville kunne komme ut i det hele tatt (mitt største skrekkscenario i forkant). Det ble jeg betryggende forklart at ikke kom til å skje, begrunnet med forklaringe over. Hvordan det fungerer i praksis vet jeg jo ingenting om, da akkurat den delen av fødselen utgikk.

[Eliza Doalot]

Bare så det er sagt; Jeg påstår ikke at det ikke er et problem at hodet ikke baner vei, men at dette handler om fremdriften i fødselsforløpet og ikke selve utdrivningen. Jeg fikk forklart at dersom fremdriften ble for dårlig ville det tas keisersnitt fordi det da ville være økt risiko for at fødselen ble for tung, men dette er jo lenge før hodet evt sitter fast noe sted.

[Vera Vinge]

Eliza Doalot: Jeg mente heller ikke å starte en diskusjon, altså. Men det virker som vi har fått litt ulik info. Jeg oppfattet heller ikke at det var stor risiko for at hodet ville bli sittende fast for godt, da tang regnes som en effektiv måte å hjelpe det ut på. Men at det kan være nødvendig med hjelp. Og ja, det er klart det er før dette de beslutter om det blir keisersnitt.

[Stinelin]

Jeg tror de tilpasser informasjonen litt ettersom hva man er mest redd for egentlig. Da jeg hadde "valget" mellom KS og setefødsel virket det som om de snakket meg etter munnen for å overtale meg til å velge setefødsel. Følte meg absolutt ikke ivaretatt, så jeg er nok ikke helt objektiv, men jeg har uansett inntrykk av at det er mange ulike meninger blant fagfolk når det kommer til setefødsel/KS.

Er i muligens i samme dilemma som TS, så følger med her. Veldig spent på hva jeg ender opp med.

[AnonymBruker]

Tusen takk for grundig svar Vera Vinge!

Jeg har ikke lest noen skrekkhistorier, men endel på "legesider". Jeg har sprøyteskrekk og ønsker helst en fødsel som ikke er så veldig "sykehusaktig". I fødebrevet mitt fra forrige gang står det så fint om badekar,naturlig fødsel, minst mulig sprøyter/nåler osv. Yeah right... KS var langt unna dette, og jeg vil tro setefødsel også blir noe annet.

Fødselsleger, drypp, epidural, tang og klipping gjør meg kvalm bare av å lese om, og 40% sjanse for hastekeisersnitt er heller ikke lystige tall. Og alle disse kvinnene er jo godkjent på forhånd.

Jeg er rett og slett livredd! Redd for å føde i utgangspunktet, livredd for setefødsel etter å ha lest hvordan det gjøres.

Jeg vil så gjerne føde vaginalt, siden jeg har ett KS bak meg og vil ha muligheten til å ha flere barn (Har fått beskjed om at 3 KS er øvre grense for hva som er anbefalt. Om jeg føder vaginalt nå har jeg fortsatt mulighet til å få mange unger Tar jeg KS vet jeg at det blir maks èn unge etter nr.2, og det gjør meg litt trist.)

Anonym poster: 020d700bcc08753b32ffba64b28634e3

Jeg har også sprøyteskrekk. Det er så ille at de som tar sprøyter på meg har opp til flere ganger beklaget for at de ikke trodde meg, og skulle ha hatt meg på dn liggebenk, da alt blodet mitt forsvinner fra ansiktet og jeg blir visst som et lik, veldig skremmende og se på tydeligvis.

Men jeg tok epidural, og jeg er ærlig da jeg sier at det (for meg) er mer ubehagelig å ta en blodprøve.

Jeg har visst noe skjevheter i ryggen, så de traff ikke med plastrøret før etter 5 stikk, men jeg synes fortsatt ikke det var noe ille i det hele tatt. Tar gjerne en epidural igjen enn en blodprøve.. Ja, jeg mener det. Mye mulig det er fordi jeg hadde såpass smerter, men dog...

Anonym poster: 4c6c32047945823596683712f8b41917