Savner bulimien

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kanskje bare vite at det er likesinnede...

Jeg hadde bulimi en kort periode, 6mnd, og sluttet med det etter sterk oppfordring fra kjæreste. Fra da og til i dag har det vært noen ganger da jeg bare har kastet opp. Det er lenge siden sist nå.

Jeg må innrømme at jeg savner den tida. Den tida jeg pakket i meg alt som kunne spises og så bare kaste opp etterpå, og oppdage at jeg ble slankere og slankere. Jeg følte meg helt topp etterpå og kikket på meg selv i speilet og så etter om pizzan og sjokoladeisen var forsvunnet.

På en annen side hadde jeg det ikke så veldig bra i denne perioden, men følte at jeg hadde kontroll i hvert fall på det planet.

Det er nesten forferdelig å si det, men i dag vil jeg gjerne ha bulimi. Den evige kampen om vekt og selvbilde står veldig sentralt i dagens samfunn. Jeg vil være mer tiltrekkende og slank, samtidlig som jeg ikke lever et diettliv. Jeg er den som ikke orker å trene for å bli slank, fordi veien virker så uendelig lang. Jeg vil ha resultat fort!

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har begynt å kaste opp igjen. Jeg har ikke noen andre problemer enn det kroppslige. Føler meg ikke mislykket, men vil bare være slank og kunne gå i tettsittende klær uten å bekymre seg for valker her og der. Er 162cm høy og 64 kg, så er nok en normal jente.

På forrhånd takk.

[Soul]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men kan i hvertfall gi deg en trøsteklem Men, det er ikke verdt det i lengden!!! Bulimi er alvorlig og ikke noe som kroppen tåler over lang tid. Bulimi skader kroppen på mange måter, og over lang tid kan det være dødelig Som du selv sier, selvom du savner det hadde du det ikke spesielt godt da. Prøv å minne deg selv på det. Og prøv heller å finne alternative måter å løse det som plager deg på, snakk med noen du stoler på og ikke nøl med å søke hjelp hvis det blir for ille.

Jeg håper du finner ut av ting og at det går bra med deg, lykke til!

[Tusenfryd]

Har du sett denne siden her, Gjest?

[Gjest 1111]

Jeg håper virkelig du kan få hjelp før du havner på kjøret igjen. i det lange løp, er det ikke verd det, og det tror jeg du vet godt. jeg ønsker deg alt godt og håper at du ikke går tilbake til gamle vaner

[Soul]

Vil bare føye til en liten ting, jo lengre man sliter med en spiseforstyrrelse og jo lengre ned man synker i det, jo vanskeligere er det å komme ut av det igjen! Derfor, vær stolt av at du klarte å slutte med det og ikke gi opp hvis det skulle komme et lite tilbakefall, men ikke la dette ta styringa over livet ditt! :trøste:

[Gjest Virvar]

Kjenner meg godt igjen Gjest .

*stor trøsteklem* Det er en god følelse å ha kontrollen. Jeg også vil ha raske resultater- men det nytter jo ikke.

Jeg er like høy som deg og veier det samme. Vi må nok bare være glade vi er utav det, og prøve på en sunnere måte å kontrollere vekten. Men det er ikke lett.

Opp med hodet, og jeg håper du får en fin påske

[Nitha]

Vær glad at du klarte å slutte før du fikk større problemer av det!

Når du har holdt på en stund har magesyra gjort tennene dine porøse og plutselig kan du oppleve at bare det å gnage i deg et eple gjør at du får hakk i tennene. Noen får også spisse tenner. I det hele tatt kan du regne med at tenna dine blir stygge og svake av bulimi.

En annen ting er at bulimi over tid vil ødelegge forbrenningssystemet ditt. Kroppen venner seg til å leve på nødbluss, og det lar seg vanskelig skru tilbake når du en gang begynner å spise normalt igjen. Dermed legger du lettere på deg enn noen gang - samtidig som du trolig aldri vil bli helt kvitt disse tankene som du nå beskriver. Tro meg - det vil du ikke!

Lista over "bivirkningene" er mye lenger.

Alle som har "prøvd" bulimi er nok fristet til å stikke fingeren i halsen igjen. For meg var vendepunktet å finne ut av meg selv at det ikke var verdt det. Den konklusjonen er selvopplevd og derfor klarer jeg å holde meg til den når de syke tankene melder seg.

Jeg håper du vil finne ut av det også!!!!

Fru Nitha

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for fine svar dere... Jo jeg vet så godt at det er feil, og hva som skjer med kroppen. Men likevel var det en "fin" måte å gå ned vekt på, og føle seg nesten perfekt...

Siden jeg bare har tenkt tanken, så betyr det vel at sjansen er liten for at jeg går tilbake til gamle synder. Jeg har sett det som et ork å gjøre det når jeg vet at tårene triller og maskara'n setter spor og div andre deltaljer som ikke er så appetittelig Men tanken vil vel alltid være der. Uansett er det godt å lufte seg litt og få tilbakemelding.

Takk!

[Gjest Anonymous]

Skulle ønske jeg var like flink som deg - som klarte å slutte.

Jeg har hatt bulimi i 10 år og jeg kan ikke huske hvordan livet var uten det...

Hvordan er livskvaliteten din nå kontra med bulimien?

Er du et lykkeligere menneske uten bulimi?