"Når jeg blir mor/far, skal jeg aldri ...". Hvordan gikk det?

[Gjest Allergikeren]

Mange har sikkert tenkt hva de aldri skal gjøre/hvordan de skal bli mot sine egne barn når den tid kommer. Jeg skal aldri bli slik min mor/far var mot meg, jeg skal aldri heve stemmen eller bruke skjellsord, jeg skal aldri ... Jeg har i alle fall en del tanker for tiden, om hvordan jeg kommer til å bli som mor når den tid kommer. Dere som er foreldre, hvordan har dere blitt? Og har besteforeldre noen tanker/erfaringer om barnas oppdragelse sammenlignet med barnebarna?

[Luring-59]

Jeg er både far og bestefar og det å oppdra barn er den vanskeligste oppgaven jeg har prøvd meg på. Hadde mange gode intensjoner, men svært lite funket slik jeg hadde sett det for meg. Har følt meg veldig mislykket mange ganger og er ikke stolt av min innsats. Men jeg er stolt av barna mine og veldig glad i dem selv om jeg ikke er stolt av alt de har gjort. Opplever også at de også er glad i meg. Så da har det kanskje gått bra likevel.

Når det gjelder barnebarn er jeg veldig lite opptatt av å oppdra dem. De skal skjemmes ut så godt jeg kan. Men ikke med gaver og penger. Ser det som min største oppgave å vise dem at det finnes et liv utenfor den digitale verdenen. Vil prøve å gi dem et glimt av gode gamle dager.

[Niennas]

Min datter er kun 1 1/2 år, så jeg tror nok den verste delen gjenstår når det gjelder oppdragelse.

Men selvsagt, noen kameler har jeg vært nødt til å svelge, men mye av det jeg "aldri skulle gjøre" har vi også unngått i stor grad.

Jeg ser STORE forskjeller på oppdragelse når jeg sammenligner meg, og min svigermor. Jeg er veldig opptatt av å ha et selvstendig barn, og har et barn som foretrekker å være selvstendig (vil f.eks. ikke holde hånda, men løpe rundt og oppdage verden), mens min svigermor har sydd puter under armene på alle sine tre barn (eksempel: Eldste sønnen hennes jobbet sin første dag da han var 24 år gammel. Svigermor lager middagsmat til frokost til yngstedatteren sin på 15 (type spaghetti og kjøttsaus, nachos osv).

Det positive er at svigermor godtar, og roser oss for måten vi oppdrar hennes barnebarn på.

Jeg tror mange barnløse som sier "Når jeg blir mor/far, så skal jeg alltid/aldri...." ikke alltid tenker over at alle barn er forskjellige og også må oppdras på forskjellige måter.

Da datteren min begynte å åle/krabbe, så lot jeg henne falle ned fra sofaen. Da datt hun ned to ganger, og etter det så skjønte hun at hun burde passe seg for å falle ned fra sofaen. Den oppdragelsen funker på min datter, men det er absolutt ikke en fasitoppdragelse. Den oppdragelsen trenger ikke funke for nestemann som skriver

[Ciara]

Det meste har jeg holdt.

For eksempel: Jeg tolerer ikke dårlig oppførsel på butikken, jeg lar dem aldri ligge og gråte alene, de får ikke tulle ved måltidene.

Men som de fleste andre finnes det unntak. Jeg undervurderte for eksempel hvor mye de kan strekke tålmodigheten (og jeg har ekstremt lang lunte!) og har derfor blitt sintere enn jeg ville trodd ved noen anledninger. Og så har jeg undervurdert konsekvensen trøtthet har på oppdragelsen, og dermed latt eldstemann se mer film og generelt gitt mer etter på ting fordi man ikke orker kamp nummer hundre etter en slitsom dag.

[Celtic Heart]

Har to gutter på 11 og 13 og vil si at det definitivt er lettere å oppdra andres barn enn mine egne, så er det sagt.

Hadde en god innstilling til at slik skulle det gjøres, men glemte i forbifarten at personligheten har veldig mye å si for hva som fungerer og ikke. I tillegg hadde jeg jo sett for meg å få friske barn og at alt skulle gå sånn noen lunde greit, men der har jeg måttet trodd opp igjen.

Hva slags oppførsel som godtas og opplæring i normal høflighet har jeg derimot ikke veket fra.

[Gjest Reza08]

Vil lære barna mine allmenn folkeskikk som å ta av seg skoene før de går inn, ikke pille uhemmet i nesa, ikke grise med maten, lære seg å smake på diverse ting før de uttaler seg, være høflig mot andre, samt være ansvarsbevisste.

Barna skal få være selvstendige, få frihet, ta egne valg så langt det lar seg gjøre. De skal også få vite at jeg alltid er her for dem. Hvis de har opplevd noe vondt, kan de alltid komme til meg for å snakke. Vil heller at de skal få ut følelsene og fortelle hva som har skjedd, enn at de skal gå rundt med en byrde inni seg selv, som til slutt kan bli så stor at de blir helt desperate. Skal også stille opp for de på aktivitetene de er med på.

[Gjest Riskjeks]

Hadde ikke så mange intensjoner, men det å oppdra barn er definitivt en utfordring, ja.

Jeg har nok ganske lik oppdragerstil som mine foreldre (på godt og vondt), tror jeg er en normalt god forelder, akkurat slik mine foreldre var for meg og mine søsken.

[Gjest Allergikeren]

Hvordan har trøtthet og oppgitthet påvirket hvordan dere snakker til/med barna? Jeg syns fortsatt jeg hører min fars stemme når jeg roter bort/mister noe: "Faens forbanna unge som aldri kan lære å ...!". (Jeg har alltid vært en utrolig vimsekopp som mister eller roter bort ting, og pappa kunne ha litt vel kort lunte.) Jeg hører også enkelte utsagn innimellom hos "svigerfamilien", som jeg syns blir i krasseste laget. Er det kanskje noe jeg vil forstå bedre den dagen jeg står der selv? At det kanskje må til noen ganger?

Spørsmålet til besteforeldrene var mer ment som hvilke forskjeller de evt ser blir gjort. Hvordan barna deres oppdrar sine barn igjen, sammenlignet med hvordan de selv ble oppdratt av dere?

[NovaFlare]

Mi er bare snart 20 mnd, men jeg mener fortsatt de samme tingene som før jeg fikk barn og har gjennomført det jeg hadde bestemt meg for. Det har også resultert slik jeg hadde håpet. En blanding av bevisste valg og litt flaks :-)

[AnonymBruker]

Min er bare 9 mnd da, har ingen "jeg skal aldri" men en "jeg skal alltid" som jeg måtte bryte, og det var å lage hjemmelaget mat. Men min mini bil ikke ha min mat så jeg har foreløpig gitt opp og kjøper glass over en lav sko... Burde nok forsøke å venne mer til vår mat men det er så trist når det bare spytttes ut at jeg gidder ikke akkurat nå

Anonym poster: 6dae4e6a9c0be5897a589eab97eedc68

[Gjest Eurodice]

Min datter er kun 1 1/2 år, så jeg tror nok den verste delen gjenstår når det gjelder oppdragelse.

Men selvsagt, noen kameler har jeg vært nødt til å svelge, men mye av det jeg "aldri skulle gjøre" har vi også unngått i stor grad.

Jeg ser STORE forskjeller på oppdragelse når jeg sammenligner meg, og min svigermor. Jeg er veldig opptatt av å ha et selvstendig barn, og har et barn som foretrekker å være selvstendig (vil f.eks. ikke holde hånda, men løpe rundt og oppdage verden), mens min svigermor har sydd puter under armene på alle sine tre barn (eksempel: Eldste sønnen hennes jobbet sin første dag da han var 24 år gammel. Svigermor lager middagsmat til frokost til yngstedatteren sin på 15 (type spaghetti og kjøttsaus, nachos osv).

Det positive er at svigermor godtar, og roser oss for måten vi oppdrar hennes barnebarn på.

Jeg tror mange barnløse som sier "Når jeg blir mor/far, så skal jeg alltid/aldri...." ikke alltid tenker over at alle barn er forskjellige og også må oppdras på forskjellige måter.

Da datteren min begynte å åle/krabbe, så lot jeg henne falle ned fra sofaen. Da datt hun ned to ganger, og etter det så skjønte hun at hun burde passe seg for å falle ned fra sofaen. Den oppdragelsen funker på min datter, men det er absolutt ikke en fasitoppdragelse. Den oppdragelsen trenger ikke funke for nestemann som skriver

Holder du ikke i hånden til din datter når dere skal krysse en gate heller? Du lar henne løpe fritt?

[AnonymBruker]

Jeg fant tidlig ut at det å si "jeg skal aldri.." bare var å skyte seg selv i foten. Så jeg har ikke hatt noen med mitt første barn. Men jeg har hatt mange "Jeg vil prøve/unngå å.." - de fleste har jeg klart fint, noen har jeg måttet gi opp. Spesielt rundt mat. Har ei som er meget småspist, så i stedet for å prøve å gi masse spennende og nytt hele tiden så lager vi mye av det samme som jeg vet hun liker, for at hun i det hele tatt skal spise noe annet enn en halv brødskive med ost til middag.. Men i blant overrasker hun, og vi kan føre en ny ting inn på "middagslista".

Anonym poster: 32b6b271e674ccf500b337b798f1c116

[AnonymBruker]

Holder du ikke i hånden til din datter når dere skal krysse en gate heller? Du lar henne løpe fritt?

Jeg tipper at det ikke er ment 100% bokstavelig..

Anonym poster: 32b6b271e674ccf500b337b798f1c116

[MyElixir]

Her driter jeg meg ut daglig... Blir noen ganger rett og slett skremt over hvor lik jeg er blitt min mor *grøss*

For ikke å snakke om min far... "Skru ned den grusomme musikken!" Musikk som er den slags ungdommen hører på nå til dags, akkurat som jeg hørte på min tids musikk.

[Gjest TinaT]

Å jeg sa ofte til mor og far i oppveksten - "sånn skal aldri jeg gjøre når jeg får barn". Så får jeg barn og finner ut at det mor og far gjorde var jo kjempebra - så jeg har valgt å gjøre det meste på samme måte selv med mine barn.

[Niennas]

Holder du ikke i hånden til din datter når dere skal krysse en gate heller? Du lar henne løpe fritt?

Trafikkerte veier er selvsagt en helt annet sak. Vi går sjeldent langs trafikkerte veier, men hun har heldigvis lært seg å automatisk ta hånda mi når hun ser biler (f.eks. på en parkeringsplass).

Verste som kan skje når hun "utforsker verden" = skrubbsår, blåmerke e.l. i den gata = OK

Verste som kan skje når hun "utforsker verden" = knekte ben, hjernerystelse eller verre = Selvsagt ikke OK