Når er mannen for gammel til å få sitt første barn?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har tanker om når mannen er blitt for gammel til å få sitt første (og eneste?) barn? Jeg er 31 år og mannen er snart 41 år. På grunn av diverse omstendigheter føler jeg meg ikke klar for å få barn riktig enda. Ser for meg at jeg vil ha maks to barn, men tror nok det bare blir ett i tilfelle på grunn av min og mannens alder. Men lurer på om det allerede er litt for sent siden mannen er 10 år eldre? Jeg føler det haster veldig, og blir stressa siden jeg ikke er klar. Når er "siste frist", mener dere?

Anonym poster: 126134ffe71c11598507061dd1009b6d

[AnonymBruker]

Klokken tikker jo for meg også, liksom.. Ser for meg at det kanskje vil passe bedre å få barn når jeg er rundt 35, men da er jo han 45. Og det er jo kanskje alt for sent?

Anonym poster: 126134ffe71c11598507061dd1009b6d

[AnonymBruker]

Når han er 30. Barn skal man få i 20-årene. Helst. Etter det er man gammel for barn. Altså, barn ser på en som gammel. Det er jo en grunn til det.

Anonym poster: 0ec59b78d20dead1ff7a248e0d3c5eea

[Gjest Gjest]

For gammel når han er 30?? eeh, pappa fikk meg som 34 åring og jeg har aldri tenkt på at han er gammel..

[Gjest Lolita8]

Min far er 70+. jeg er 20. Tror nok det skal gå helt fint, ikke noe krise å være litt eldre enn "de unge mødre" tenker jeg.... Men, alt etter som.

[Meridian]

Det handler ikke om alder, men om helse. Folk som har god helse ser friske og raske ut og ser yngre ut enn de egentlig er.

Er da mange som får barn i 30-årene. Også 40-årene.

Menn kan få barn hele livet, så lenge den fungerer, mens for kvinner er det ofte for sent etter 50-års alderen.

Jeg forstår meg ikke på folk som stresser med å få barn. Barn kommer når det kommer, enten man er 20, 30, 40 eller 50.

[~white lady~]

Av flere grunner tenker jeg at det er litt i seneste laget hvis mannen er 50+ når han får sitt første barn.

Min stefar var vel i midten av femtiårene da han ble pappa igjen, og har ikke klart å henge med. "Plutselig" var han gammel, og orket ikke å ta i et tak og oppdra gutten da han var på sitt verste i tenårene.

Ikke orket han å være med på aktiviteter og diverse, alt ble overlatt til moren min som er betraktelig yngre enn ham.

Man skal da ha krefter, energi og pågangsmot for å ha barn, og det er det nå engang helst yngre folk som har.

Men, det er jo veldig personavhengig også. En som tar vare på helsa og føler seg "ung til sinns" kan være en like god forelder som en som er 20 år yngre.

[AnonymBruker]

Jo lenger dere venter , jo større sjans er det for at det kan skje uforutsette ting med helsa selv om man der og da føler at man alltid vil ha et superoverskudd.

Jeg fikk alle mine i tyveårene, og rakk akkurat sistemann før jeg bikket 30. Pappaen er jevngammel. Jeg er idag 47 , sliter med sykdom og sjeleglad for at jeg har voksne barn og ikke småtroll som skal følges opp.

Det uventede man ikke er herre over kan fort bli en strek i regningen.

Anonym poster: eab3e0d1bc10eaa4aa8a30f2b6737170

[AnonymBruker]

Mannen min er straks 40, og han føler seg for gammel. Selv fikk jeg begge mine barn før jeg ble 30, og er veldig glad for det.

Nå er jeg rammet av kronisk sykdom og er glad for at ungene er såpass store at de klarer mye selv. Jeg kan også hjelpe med mye sengeliggende, de trenger ikke stell slik som mindre barn.

Siden jeg ikke kan få flere barn har mannen også tenkt gjennom akkurat dette temaet før han ble sammen med oss. Han sa selv at han var for gammel når han bikket 40.

Ungene mine har også hatt gleden av en sprek bestemor som har vært med på mye og hatt tid og overskudd til dem. Dette ser jeg at eventuelle barn av min bror vil gå glipp av, for moren vår blir ikke yngre og hennes helse skranter.

Når det er sagt kjenner jeg flere som har blitt foreldre når det er over 40, både kvinner og menn, og det har fungert bra til nå

Anonym poster: 35fe1769130caf5880b67050644b9dc8

[Gjest lisha]

Som noen andre skriver, så kommer helsen inn også

Mine foreldre fikk en atpåklatt, barn nr 3 når de var 43/44, da var det 13 år mellom meg og lillebror.

Men de er spreke og har god helse og alt er bra hverken jeg eller lillebror som nå nærmer seg konfirmasjonsalderen, eller andre for den saks skyld ser på de som gamle foreldre!

De har til og med masse overskudd og energi å bruke på reiser, barnebarnet sitt, turer ++

Men jeg tenker at damene bør være max 45 og mennene max 50 når de får barn, med tanke på oppfølgningen til barnet videre. Og så er det sikkert ikke noe særlig kjekt å vær konfirmant f.eks og så er foreldrene 80 år liksom..

[Gjest Riskjeks]

Når han er 30. Barn skal man få i 20-årene. Helst. Etter det er man gammel for barn. Altså, barn ser på en som gammel. Det er jo en grunn til det.

Anonym poster: 0ec59b78d20dead1ff7a248e0d3c5eea

Haha, unger ser vel på alle over 20 som steingamle

At folk er for gamle til å få barn etter fylte 30 er jo bare tull.

Men jeg ville nok ikke ventet sånn altfor lenge i TS sitt tilfelle. Synes ikke man kan sette en grense ved akkurat x antall år, men jeg synes det gjerne går en grense et sted i 40-åra... Å være over 50 når man får barn, blir for gammelt, da er man jo ofte besteforelder.

[Ciara]

Jeg mener det ikke er noe problem for en mann å få sitt første barn når han er 45. Spesielt ikke hvis dere ikke har planlagt flere. Han vil være ca 65 når barna flytter hjemmefra, og de fleste 65-åringer i dag er da spreke som bare det.

Da er jeg faktisk mer skeptisk til at ikke du har tenkt å begynne å prøve før du er 35. For mange begynner fruktbarheten å synke kraftig i den alderen.

Men for å svare på spørsmålet: Jeg synes en mann er for gammel til å få sitt første barn når det - på grunn av alder - er uvisst om han kommer til å se dem vokse opp og bli myndige. Det blir vel i praksis rundt 50 år, kanskje.

Når det gjelder helse har man uansett ingen garantier, så det synes jeg faktisk ikke man kan tenke så veldig mye på.

[AnonymBruker]

Jeg mener det ikke er noe problem for en mann å få sitt første barn når han er 45. Spesielt ikke hvis dere ikke har planlagt flere. Han vil være ca 65 når barna flytter hjemmefra, og de fleste 65-åringer i dag er da spreke som bare det.

Da er jeg faktisk mer skeptisk til at ikke du har tenkt å begynne å prøve før du er 35. For mange begynner fruktbarheten å synke kraftig i den alderen.

Men for å svare på spørsmålet: Jeg synes en mann er for gammel til å få sitt første barn når det - på grunn av alder - er uvisst om han kommer til å se dem vokse opp og bli myndige. Det blir vel i praksis rundt 50 år, kanskje.

Når det gjelder helse har man uansett ingen garantier, så det synes jeg faktisk ikke man kan tenke så veldig mye på.

Nei man har ingen garantier når det gjelder helse men det er ikke til å komme bortifra at sjansen for å bli skadet eller rammet av en sykdom øker drastisk dess flere år man lar det gå.

Anonym poster: eab3e0d1bc10eaa4aa8a30f2b6737170

[Gjest Lolita8]

Vel, jeg kan komme med en liten input ift. min fars alder. Han er 70+(litt usikker på hvor i 70-åra han faktisk er..).

Problemet her er at jeg absolutt ikke har hatt noe slags positivt forhold til min far. Han er av den gamle men spreke typen, men hodet hans ligger dog igjen i 1940-tallet, og det sier sitt da mtp. meninger, hva som er greit og ikke.

Føler han, siden han er såppas gammel, bestandig har hengt etter og ikke har klart å følge oss opp(jeg og min eldre bror) som en yngre far kanskje kunne gjort. Aldri vært til stede på noen aktiviteter verken på fritiden eller skole, da han ikke finner det like interessant som å sitte hjemme og lese eller være ute å fiske. Så, jeg skal ha barn "tidlig"(nå blir vel egentlig alt tidlig ift. hans alder) for jeg vil ikke utsette mine barn for en så fraværende far, med så forskjellige verdier fra det som er normalt i et litt nyere Norge.

Dette fraværet kan jo også komme fra en yngre far, men i akkurat denne settingen har alderen mye med dette å gjøre.

edit; skriveleif

Endret 28. mai 2013 av Lolita8

[AnonymBruker]

Aldri vært til stede på noen aktiviteter verken på fritiden eller skole, da han ikke finner det like interessant som å sitte hjemme og lese eller være ute å fiske.

Huff, dette hørtes veldig kjipt ut. Det høres ut som en dårlig far. Men tror du ikke det kan ha noe med personlighet også å gjøre? Er vel ikke nødvendigvis slik at en gammel far vil han la være å følge opp barna sine fordi andre ting er mer interessante.

Anonym poster: 126134ffe71c11598507061dd1009b6d

[Gjest Elseby13]

Menn kan få barn hele livet, så lenge den fungerer, mens for kvinner er det ofte for sent etter 50-års alderen.

Dette er noe mange feilaktig tror. Sannheten er at en kvinnes fertilitet faller fra 35 år og etter 40 er svært vanskelig for den gjennomsnittlige kvinnen å bli gravid.

[AnonymBruker]

Ble en liten skrivefeil i siste setningen der, mente å skrive: Det er vel ikke nødvendigvis slik at en gammel far vil la være å følge opp barna sine fordi andre ting er mer interessante.

Anonym poster: 126134ffe71c11598507061dd1009b6d

[Gjest Lolita8]

Huff, dette hørtes veldig kjipt ut. Det høres ut som en dårlig far. Men tror du ikke det kan ha noe med personlighet også å gjøre? Er vel ikke nødvendigvis slik at en gammel far vil han la være å følge opp barna sine fordi andre ting er mer interessante.

Anonym poster: 126134ffe71c11598507061dd1009b6d

Vel, hvem vet? Denne faren er alt jeg kjenner til og kan uttale meg om, men jeg tror nok alder har mye å si, ihvertfall i denne situasjonen. Har tre stesøsken som er 30+ og jeg tror nok han var lei av å oppdra barn når vi var små, noe jeg egentlig forstår i en såppas høy alder.

Men jo, det går nok litt på personlighet også.

[Gjest Gjest]

Aldri vært til stede på noen aktiviteter verken på fritiden eller skole, da han ikke finner det like interessant som å sitte hjemme og lese eller være ute å fiske.

Hvis han har energi og helse til fisketur, hadde han også hatt mulighet til å følge med på aktiviteter, i hvertfall en del. Det har nok ligget en del begrensninger i holdninger og verdier, og ikke bare i alder og helse.

Jeg vurderer å få barn med en som vil være helt i slutten av 40-årene. Det er sent... Min egen far er 60, og jeg kan vanskelig se for meg at han skulle ha ork til å være far for en 10-11-åring nå med alt det innebærer, det er ikke en ønskesituasjon for noen part, hverken for barnet, for meg som vil måtte ta mesteparten av jobben, eller for ham som egentlig da mister en fase av livet og som må holde et annet tempo enn det som er naturlig for ham. Vi vil ha økonomi til å kunne redusere belastning med husarbeid og noe barnepass, men det vil koste mye energimessig. Jeg er heller ikke ung, og begge har krevende jobber med ubekvem arbeidstid/turnus eller reiseaktivitet.

Hadde jeg vært sikker på at jeg ville ha barn, og sikker på at det var rett mann å få barn med, ville jeg vurdert å få barn litt tidligere enn livet mitt ellers var klart for, for å unngå at den eldste blir forelder sent. Risiko for barnets helse øker også med alder hos begge foreldre, slik at en risikerer å få et barn med funksjonshemminger som vil kreve veldig mye mer enn et friskt barn. Du må i så fall sikre deg i tilfelle samlivsbrudd, at du ikke risikerer for mye om du ikke er ferdig med utdanning osv.

[AnonymBruker]

Jeg er ca. 20 og pappa ca. 60 så er 40 år mellom oss. Alt er supert, avhenger av helsa til mannen.

Anonym poster: 6a39e943be632d5b98bfe8ef701cc2a9