Passer det?

[AnonymBruker]

Vi er 23 og 25 år. Vært kjærester i 5 1/2 år. Vi har nå i vår kjøpt oss leilighet som vi snart flytter inn i. Jeg har fast jobb 100%, han også men kun 50%. Han er ferdig utdannet på høyskole, men får ikke jobb innen for det han aller helst ønsker ennå. Så han har fått fast jobb der han har vært vikar/ekstra under studie tiden. Vi har i et år snakket om barn og har lyst på det nå. Vi føler etter 6 år sammen at vi er klare for å ta dette store steget sammen. Nå som vi eier leilighet i barnevennlig område føler vi det passer perfekt! Jeg har snakket endel om barn nå som jeg har bodd hjemme og fortalt mamma at barn er noe jeg ser for meg innen få år. Det var FØR jeg fikk leilighet. Da svarte hun alltid at "det må ikke bli før du har flyttet hvertfall" noe som er selvfølgelig! Jeg planlegger ikke å få barn mens jeg bor hjemme på pikerommet. Nå som jeg ikke lenger gjør det så min søster her en dag. "håper ikke det er lenge til jeg blir tante" og smilte lurt til meg. Da utbrøt mamma "håper ikke det er det første dere satser på når dere har kommet dere i leiligheten" noe som var litt sårende. Som sagt føler jeg at jeg er i en perfekt alder for å få barn. Min mor fikk meg i en alder av 24, men da konkluderer mamma med at hun og pappa hadde bodd sammen i 3 år først. Ser jo poenget hennes. Men vi ønsker dette om ikke lenge. Jeg er 23 å ønsker å få barn i samme alder som min mamma fikk meg. Kjæresten min er da blitt 26. Ønsker hennes støtte. Hva tenker dere? Bør vi vente?

Anonym poster: 7bf25323ad8db87d869b95e7bcc4aaea

[Gjest Anomali]

Enig med din mor i at dere burde ha litt botid sammen før dere velger å få barn.

[AnonymBruker]

Men er det SÅ annerledes å bo sammen når man allerede har vært sammen i snart 6 år og tilbringer tid med hverandre hele tiden? Utenom når vi er på jobb da. Sokkene og rotet hans har allerede irritert meg i noen år, så det har jeg sluttet å henge meg opp i Samt alle de andre småtinga man kan irritere seg over hos andre enn en selv.

Anonym poster: 7bf25323ad8db87d869b95e7bcc4aaea

[Gjest Anomali]

Det er da andre aspekter enn bare irritasjon, hva med å nyte å være dere to en stund først?

[AnonymBruker]

Haddeliksom skjønt det om vi hadde vært sammen 1 1/2 - 2 år og så flyttet sammen. Da er det fortsatt mange sider av hverandre man ikke har vært igjennom ennå. Men tror vi har sett de fleste ulempene og fordelene med hverandre. Man har selvfølgelig ingen garanti, men føler 6 år sammen er litt. Andre får barn, gifter seg og flytter sammen alt i løpet av første året. Håper hun blir glad da OM det ikke skulle ta så altfor mange årene før jeg ble gravid..

Anonym poster: 7bf25323ad8db87d869b95e7bcc4aaea

[Testosteron]

Det er ditt liv, og du vet best selv hva som gjør deg lykkelig. Selv syns jeg ikke det haster å få barn når man er 23.

[Gjest Anomali]

Uansett er jo dette opp til deg og partneren din, ikke din mor

[AnonymBruker]

Haster vell gjør det strengt tatt ikke sånn biologisk sett. Men har alltid ønsket å være en "passe" ung når jeg blir mamma for første gang. Bmstartet vi prøving nå er jeg 24 da barnet blir født og min samboer 26. Syntes dette er en akkurat passe fin alder å få sitt første barn. Jeg er ferdig utdannet og fast jobb. Er ingen "karriere" kvinne. Så et barn i en alder av 24 syntes jeg ikke er for tidelig. Bare det min mor sier som får meg til å tenke om hun blir skuffet av at vi planlegger å bli gravid med en gang vi flytter inn til tross for snart 6 år sammen.

Anonym poster: 7bf25323ad8db87d869b95e7bcc4aaea

[Gjest Anomali]

Skjønner bare ikke hvorfor det haster sånn? Du er jo fremdeles ung om du venter noen år med å få barn.

[Avalon]

Det er jo såklart helt opp til deg og partneren din.

Men, tror nok det kan være lurt å ha bodd sammen en stund før.

Det sies jo at man ikke kjenner hverandre før man har bodd sammen. Tror det ligger noe i det.

Jeg og min samboer har ikke vært sammen like lenge som deg og din kjæreste, men vi har bodd sammen i ca. 2,5 år.

Og jeg er glad vi venter med babylagning. Kunne ikke tenke meg å gå gravid/ ha et spebarn og samtidig irritere meg over sokker som ligger overalt.

Eller at mannen tror det er små feer som setter inn i oppvaskmaskinen

Fint å kunne finne slike ting ut om hverandre, få en ordning på det, og så kan man lage baby!

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Men jeg vet at det vil ligge sokker overalt og at han ikke kommer til å rydde etter han har spist og smøret og skapdører kommer garantert til å stå åpen! Er fullt forberedt på dette da jeg vet at mannfolk ikke ser rot på samme måte som oss jenter. Har bodd i hus med pappaen min i 23 år og han er ekstremt rotete! Meg og mamma som rydder etter han. Men det er ikke noe jeg tror jeg gidder bruke energi på. Den energien kan jeg heller bruke på å gjøre det selv. Så det ser jeg ikke på som den største utfordringen. Men jeg mener det er dumt å vente på grunnlag av dette. Vi har et stabilt godt forhold og er flinke til å møtes på halvveien. Det haster ikke med å få barn nå, men vi har lyst på barn nå. Den store prøvelsene kommer helst når barnet er født! Det er da man virkelig får testet parforholdet. Hjelper ikke å ha bodd sammen bare dere 2 i 5 år. Når babyen kommer blir hverdagen totalt endret. Det er her de fleste brudd skjer.

Anonym poster: 7bf25323ad8db87d869b95e7bcc4aaea

[Avalon]

Selvfølgelig. Men jeg vet at det vil ligge sokker overalt og at han ikke kommer til å rydde etter han har spist og smøret og skapdører kommer garantert til å stå åpen! Er fullt forberedt på dette da jeg vet at mannfolk ikke ser rot på samme måte som oss jenter. Har bodd i hus med pappaen min i 23 år og han er ekstremt rotete! Meg og mamma som rydder etter han. Men det er ikke noe jeg tror jeg gidder bruke energi på. Den energien kan jeg heller bruke på å gjøre det selv. Så det ser jeg ikke på som den største utfordringen. Men jeg mener det er dumt å vente på grunnlag av dette. Vi har et stabilt godt forhold og er flinke til å møtes på halvveien. Det haster ikke med å få barn nå, men vi har lyst på barn nå. Den store prøvelsene kommer helst når barnet er født! Det er da man virkelig får testet parforholdet. Hjelper ikke å ha bodd sammen bare dere 2 i 5 år. Når babyen kommer blir hverdagen totalt endret. Det er her de fleste brudd skjer.

Anonym poster: 7bf25323ad8db87d869b95e7bcc4aaea

Selvfølgelig kan forholdet bli satt på prøve når det kommer et barn.

Men, man ser hverandre i et annet lys når man bor sammen. Ikke bare hverandres uvaner.

Det er faktisk også, for mange, en utfordring å bo sammen.

En kan finne ut at en selv kanskje trenger mer rom, alenetid e.l enn hva man trodde, og den andre ikke forstår/ ser dette.

Det kan for mange være en dealbreaker. Og man må ofte lære seg å løse "konflikter" på en helt annen måte enn før.

Slike ting kan være godt å allerede ha i bunn, før et barn kommer.

Og en annen ting også, man kan skrive hvor lenge man har vært sammen, bodd sammen osv. men, ingen andre enn deg selv vet hvilke prøvelser dere har gjennomgått allerede og kommet helskinnet ut av. Dette gjelder likesågodt deg som meg.

Hver en prøvelse viser hvor sterkt et forhold er.

Har et forhold derimot bare vært rosenrødt, uten en eneste hindring eller hump i veien, bør man virkelig stål sette seg, mener jeg.

Jeg sier ikke at det er feil at dere ønsker barn nå, jeg forstår ønsket om barn.

Det er helt opp til dere, men du spurte og jeg svarte i forhold til hva jeg tenker om den saken generellt.

[Lunalille]

Jeg syns rett og slett at du skal følge magefølelsen din, og gjøre det du vil!

Følg dine drømmer

Vil du ha baby, så lager dere baby.

[AnonymBruker]

Du har jo svaret selv, og det virker ikke som du er villig til å se noen andre sider. Hvis dere vil ha barn, så er du vel såppass voksen pga den avgjørelsen at det pinadø ikke gjør noe hva moren din sier? Eller trenger du kanskje å bli en smule mer selvstendig?

Og ja, det ER forskjell på å bo sammen eller ikke, uansett om dere har vært kjærester i 2, 6 eller 10 år. Jeg og mannen min hadde vært sammen fra vi var 14 til 24 før vi flyttet sammen, og det var virkelig en stor endring i situasjonen. Er glad vi valgte å vente to år før vi planla barn, da hadde ting blitt mer stabilt i samlivet og vi hadde funnet "plassen" vår i heimen. Gift var vi også blitt

Men igjen, det virker ikke som du er ute etter gode råd siden du setter deg på bakbeina når noen ikke svarer etter din pipe.

Anonym poster: b890c9c07d66f781061bd9f33c2a6c36