Omplassering av hund ikke ok - "omplassering" av barn ok?

[AnonymBruker]

Og det har jeg full forståelse for, ting kan skje. Men å kjøpe et dyr med den tanken om at man skal omplassere det om noen år, det synes jeg blir helt feil. Hvis man allerede før man har kjøpt det ser for seg at man ikke ønsker å ha dyret ut dets liv, da bør man faktisk kjøpe seg en teddybjørn i stedet.

Jeg er enig i det, at man har bestemt seg for å omplassere før man har fått den høres rart ut. MEN, man kan jo gjøre en avtale på forhånd og da synes jeg ikke det er uforsvarlig. Man kan avtale med en oppdretter å være forvert i noen år før hunden leveres tilbake, eller man kan avtale med noen om at de tar over hunden etter så og så mange år. Man kan evnt også ta til seg en eldre hund hvis man ikke tenker å ha hund i mange år, men ikke vil måtte risikere å omplassere. Hvis man derimot ikke har en plan om hva som skal skje med hunden hvis man vet man ikke kan ha den mer enn i noen år, da er det klart høyst uansvarlig å skaffe seg hund. Dessuten tror jeg ikke mange oppdrettere vil være interessert i å selge en valp til slike kjøpere.

TS skriver jo ikke noe om hvordan debatten gikk for seg og hvordan denne personen er ellers. Er det snakk om en gjennomtenkt og ansvarlig løsning så er det noe helt annet enn å se på hunden som bruk og kast.

Anonym poster: cb5fa75a892549c8020e8b6699074831

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt feil å kjøpe seg en valp med en tankegang på at den skal omplasseres om noen år.

Omplassering kan være riktig det, men det skal ikke være med i beregningen. Vi har tatt i mot en hund som måtte omplasseres og det har gått fint, men det har vært en lang prosess.

Jeg har ikke giftet meg og fått barn fordi jeg tror forholdet vårt kommer til å ryke en dag. Men hvis det gjør det så må vi ta det derifra, men det er ikke en del av planen.

Anonym poster: 02542ddbc03c4a36c8b1ee9df92942d3

[*Nellik*]

Nei, jeg synes ikke det er greit å skaffe seg hund når man på forhånd vet at man skal omplassere den når det ikke passer lenger.

En annen ting er at man ikke alltid kan forutse hvordan livet utvikler seg i fremtiden, ting kan skje, men man kan ikke ha omplassering som et utgangspunkt. Det er et levende vesen det handler om, ikke en gjenstand.

[forum88]

Man går ikke inn i et forhold og planlegger barn med tanke om at "dette ikke er for alltid"? Hvor har du det fra??

Man tror jo alltid at et forhold skal vare, selv om det dessverre ikke alltid gjør det.

Men å skaffe seg et dyr med tanke om å ha det noen år for så å omplassere det er ikke annet enn egoistisk!

Et dyr er ingen leke som man kan skifte ut når man er lei eller det ikke passer seg lengre. At du ikke ser problematikken her sjokkerer meg.

[KaDust]

Hvorfor er dette sammenlignbart? Når en hund blir omplassert får den helt nye eiere og et helt annet miljø. Barnet beholder jo begge foreldrene sine likevel. Er selv skilsmissebarn.

[Tabris]

Jeg synes heller ikke dette er sammenlignbart. Det har å gjøre med den underliggende holdningen. Hvis man skaffer seg en hund med tanke på å omplassere den om når, eventuelt omplasserer den etter et par år fordi man "ikke har tid", "det ble mer arbeid enn man hadde tenkt" eller lignende (som oftest) dårlig unnskyldning så virker det om en bruk-og-kast holdning mot dyr som jeg synes er svært uforsvarlig og respektløs.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er en særlig lur ide å få barn hvis man vet man er i et forhold man ikke trives i, men det er likevel ikke snakk om bruk-og-kast av barnet. Det er også snakk om å gi et liv, som jo er noe helt annet uansett.

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke sammenlignbart. Grunnen til at du tror det er nok fordi du setter mennesket høyere enn et dyr. Jeg ser for meg at du sammenligner opplevelsen for hund og barn, og tenker at det er verre/like ille for et barn å måtte pendle mellom to boliger og se foreldrene ha nye kjærester, enn det er for en hund å bli revet opp med rota, plassert hos totalt fremmede mennesker og aldri få se de den elsker igjen. Situasjonen er ikke den samme, resultatet blir ikke det samme.

Jeg mener at dette ikke er sammenlignbart. Synd at "motdebattanten" din ble usaklig, hun burde ha fortalt deg foran alle på en saklig måte at dette er på bærtur.

Anonym poster: b6feae95405dda314679d216bf5a9c41

[Gjest Kevlarsjäl]

For en latterlig sammenligning! Vi gir jo ikke barna våre til nye familier under skilsmissen.

[Utropstegn]

Man kan skaffe seg en førerhund, dette krever selvsagt LITT mer arbeid. Men disse hundene har man de i ca 1 1/2 år. Eller skaffe seg en omplasseringshund selv som er litt eldre, da vet man at hunden kanskje ikke nødvendigvis har så lang levetid. Det finnes alternativer hvis man tenker seg litt om.

Selv synes jeg det høres grusomt ut å ha bestemt seg for å omplassere en hund før man har fått den. Her har man klart ikke satt tankehjulene helt i gang ved valget man skal ta.

Skriver også under på at disse to tingene ikke er sammenlignbare.

[aurtit]

Hun venninnen din burde holdes LANGT unna alt med puls...

makan til uempatisk menneske! ÆSJ, jeg blir kvalm

[AnonymBruker]

Man kan skaffe seg en førerhund, dette krever selvsagt LITT mer arbeid. Men disse hundene har man de i ca 1 1/2 år. Eller skaffe seg en omplasseringshund selv som er litt eldre, da vet man at hunden kanskje ikke nødvendigvis har så lang levetid. Det finnes alternativer hvis man tenker seg litt om.

Selv synes jeg det høres grusomt ut å ha bestemt seg for å omplassere en hund før man har fått den. Her har man klart ikke satt tankehjulene helt i gang ved valget man skal ta.

Skriver også under på at disse to tingene ikke er sammenlignbare.

Tror neppe et menneske som er såpass kald og/eller kunnskapsløs at det vurderer å skaffe seg hund for en periode for så å omplassere, er kapabel å ta seg av en førerhund, det krever en del kunnskap om hundetrening og om hund generelt.

En eldre omplasseringshund fortjener en eier som har omsorg for den i dens alderdom, og som tar den regelmessig til veterinær for å følge opp smerter og plager eldre hunder kan få, men som kan lindres så den får en god alderdom. Det krever også en vurdering for når det er riktig å la den slippe, og det tviler jeg på at mennesket TS beskriver er i stand til.

De vil vel ha en valp til barna mens den er lite og søt, og så omplasserer de den pga "allergi" når den er 1,5-2 år, altså når den er aktiv, stor unghund som trolig ikke har blitt trent og begynner å bli "too much" for en familie som kun vil ha dyr for egen skyld. Så får barna grått seg til en kanin/marsvin/undulat i stedet som får et trist burliv de neste 10 årene....

Anonym poster: 603ebc6a176b586ea1c61b2b1549115a