Omplassering av hund ikke ok - "omplassering" av barn ok?

[AnonymBruker]

Var vitne til en opphetet debatt her om dagen. Mellom noen av mine venner.

En av mine venner og hennes familie har skaffet seg hund. Selv sier hun at de skal ha hund "noen år". Dvs. at de planlegger å omplassere den etterhvert. Ingen konkrete planer om hvor lenge.

Dette ble diskutert da vi var flere samlet, og en av de som var til stede ble kraftig opprørt over dette. Hun mente at slike holdninger var totalt uakseptable, og hvis man skulle ta seg hund, skulle man ha den hele dens liv, da hunder tok stor skade av omplassering. Det endte opp med å bli en ganske så opphetet debatt, hvor jeg ikke deltok så mye, bare var observatør.

Til slutt blandet jeg meg inn og konfronterte denne hissigproppen med eksempler på dagens samfunn hvor minst 50% av parforhold går i oppløsning og barn blir de store ofrene. Og hvor vanlig det er at folk innleder forhold hvor de selv sier at de regner ikke med at det holder livet ut, likevel får de barn. Saken er at hun selv er skilt og barna hennes har hatt utfordringer pga dette. Hun ble enda mer irritert og sa at dette ikke var sammenlignbart. Jeg motsatte meg dette og mente det var sammenlignbart i aller høyeste grad. Jeg sa til og med at det var verre at barn opplevde skilsmisser enn at hunder opplevde omplassering. Hun klarte ikke å holde seg saklig og det ble en noe utrivelig slutt på den kvelden for å si det mildt.....

Jeg har egentlig ikke tatt stilling til dette med omplassering av hund, men finner det interessant at det i dag er såpass stuerent med skilsmisser og hvor holdningene er at barn ikke tar skade av skilsmisser. Samtidig blir de som omplasserer hunder sett på som dyreplagere og hensynsløse.

Det finnes nok mange grunner til å omplassere hunder. Det kan være allergi og andre familieforhold som gjør dette nødvendig. Det viktigste må vel være at hunden får det bra i sin nye familie?

Hva sier folket? Er det ok å skaffe seg hund når man ikke ser for seg å ha denne hele dens liv?

Hva med "skilsmissehunder"? Regner med at de fleste hundene blir værende hos den ene parten og etterhvert får ny familie. Er dette bra for hunden?

Anonym poster: 739cc0045480d2ade97d3bb29a9c62f2

[AnonymBruker]

Nei herregud, en hund er ikke en greie man tar opp for en liten stund og så kvitter seg med den når den ikke passer mere. Da kjøper man seg heller et par sko.

Men skilsmissehunder er greit for min del, da er den sammen med den ene eieren den er trygg på. Så det er noe helt annet enn å omplassere den til fremmede.

Anonym poster: 9ed1376f8aebb51ae019d19738d31452

[AnonymBruker]

Nei herregud, en hund er ikke en greie man tar opp for en liten stund og så kvitter seg med den når den ikke passer mere. Da kjøper man seg heller et par sko.

Men skilsmissehunder er greit for min del, da er den sammen med den ene eieren den er trygg på. Så det er noe helt annet enn å omplassere den til fremmede.

Anonym poster: 9ed1376f8aebb51ae019d19738d31452

Men hvorfor er det tilsynelatende ok for folk at folk skiller seg og i mange tilfeller påfører små barn mye utrygghet og i verste fall psykiske problemer, mens det er totalt uakseptabelt å "skille" seg fra hunden?

Anonym poster: 59d70044d0509c1d935405b52dd6c4bb

[Gjest Herr Heftig]

Skillsmissebarn beholder alle brikkene i livet sitt, de blir bare spredd litt rundt. En hund som blir omplassert mister alle den er glad i og alle stedene den er trygg på.

Endret 27. mai 2013 av Herr Heftig

[AnonymBruker]

Du tar feil. Du skjønner ikke engang at dette ikke er sammenlignbart, skulle det ha vært det måtte det vært hvis noen planla barn, men etter noen år hadde tenkt til å overgi barna til barnevernet. Brødhue er et godt ord på både deg og venninnen din som planlegger hund.

Anonym poster: fe15911a076bbbd0e379b2073b7665ad

[AnonymBruker]

Skillsmissebarn beholder alle brikkene i livet sitt, de blir bare spredd litt rundt. En hund som blir omplassert mister alle den er glad i og alle stedene den er trygg på.

Så enkelte er det faktisk ikke. Det viser seg at veldig mange skilsmissebarn lider av dette, og mange får psykiske og sosiale problemer, selvsagt avhengig av hvor "dramatisk" skilsmissen er. Er det forresten gjort undersøkelser på hvordan omplasseringshunder takler en slik overgang?

Du tar feil. Du skjønner ikke engang at dette ikke er sammenlignbart, skulle det ha vært det måtte det vært hvis noen planla barn, men etter noen år hadde tenkt til å overgi barna til barnevernet. Brødhue er et godt ord på både deg og venninnen din som planlegger hund.

Er du tilbakestående? Har du lest innlegget mitt? Selvsagt er det sammenilgnbart. At du ikke evner å fostå dette viser vel hvilket intellektuelt nivå du ligger på. Hvis du løfter blikket litt lengre enn din egen navle vil du raskt se at det er svært mange i dag som innleder forhold som sier rett ut at de vet at det neppe blir å holde livet ut. Likevel får de barn. De planlegger altså å få skilsmissebarn. Alt jeg gjør er å stille kritiske spørsmål til dette. Jeg har, hvis du igjen leser innlegget mitt, ikke noen bastante meninger ang. omplassering av hund. I utgangspunktet mener jeg man skal ha hunden hele livet, men jeg innser jo at det finnes forhold som gjør at det er nødvendig å omplassere den.

Men det er klart, når dyrene blir så menneskeliggjort ser vi flåsete utsagn som det du her lirer av deg.

Anonym poster: 59d70044d0509c1d935405b52dd6c4bb

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke det samme. Men dersom personer får barn med noen de vet at forholdet vil ryke med, ville det vært en grei sammenligning.

Og jeg er helt enig i at folk tar for lett på skilsmisser, men det betyr ikke at det er ok å gjøre det med en hund. Det betyr at folk burde skjerpe seg på begge deler.

Anonym poster: f89e5b495b7c5f67fee87896f5866706

[fuksia]

Jeg mener det blir helt feil å planlegge å omplassere hunden før man i det hele tatt har fått den. I noen situasjoner er det det beste å omplassere, men eier bør virkelig gjøre alt for at det ikke skal være nødvendig.

Om barn tar skade av skilsmisse eller ikke tror jeg har veldig mye med oppførselen til foreldrene å gjøre, om foreldrene setter barna først, hører på hva de har å si, og klarer å samarbeide greit så tror jeg dette også kan gå fint. Men er det egentlig så mange som planlegger å ikke være sammen hele livet når de får barn? Jeg ville vel egentlig tro at det er mer det at noen er realistiske og vet at der er ganske stor sannsynlighet for brudd, men håper på å holde sammen. Jeg har hvertfall ikke hørt om noen som planlegger å slå opp et par år etter man har fått barn.

Man kan også forklare for barnet hvorfor man skiller seg, og ofte tror jeg barnet vet godt at foreldrene ikke har det bra sammen. En hund kommer ikke til å skjønne dette, men kan bli usikker fordi den har blitt kastet ut av flokken sin, ofte tar det år før den finner seg til rette i den nye familien.

[Tulling]

Det er feil å behandle dyr som bruk og kast objekter. Jeg er IKKE mot omplassering av dyr.

Men siden vi er i gang og sammenligner med folk, så er det med de som med folk. Ikke alle dyr tåler forandring like bra.

De bør ha ett realistisk forhold til det, og være innstillt på å ha dyret ut livet hvis de ser at hunden de har ikke vil ha godt av for mange endringer.

Å ha bestemt seg på forhånd om at man ikke skal ha dyret, da har de egentlig ikke SÅ lyst på den der hunden. Da burde de faktisk egentlig la vær. Selv om det stort sett går bra, så vitner det at de bare om en holdning som tilsier at hunden ikke er familiemedlem, og blir en bruk og kast ting for de. Selv om de ikke "kaster den" så tar de veldig lett på det ansvaret man skal påta seg når man skaffer dyr.

Hva gjør de hvis den får en hund som får spesielle behov som krever mer av de enn en en standard fysisk og meltalt frisk hund ? Omplasserer de den da for at noen andre skal ta seg av den ?

Når det gjeldet det at dyr omplasseres hele tiden på grunn av allergi, så er det faktisk mange som beholder dyra sine, selv om de er allergiske. Det finnes produkter for både mennesker og dyr som letter eller fjerner allergiplager fullstendig for de aller fleste

Hva gjør de hvis de får en hund som av en eller annen grunn ikke kan/er lett å omplassere. Avliver de den da ? Det finnes folk som gjør det. Det er et retorisk spørsmål, det finnes folk som avliver hundene sine fordi de skal på en lengre ferie. Jeg kjenner ikke disse folkene, men det finnes så mange rundt omkring med helt vanvittige holdninger til dyr. Så jeg syns ikke det er rart at folk reagerer på sånne utsagn. Det er fryktelig irriterende å vite at noen som ikke tar dyrehold seriøst, har tenkt å skaffe seg dyr.

Folk er forskjellige, dette er min personlige mening.

[AnonymBruker]

Det er feil å behandle dyr som bruk og kast objekter. Jeg er IKKE mot omplassering av dyr.

Men siden vi er i gang og sammenligner med folk, så er det med de som med folk. Ikke alle dyr tåler forandring like bra.

De bør ha ett realistisk forhold til det, og være innstillt på å ha dyret ut livet hvis de ser at hunden de har ikke vil ha godt av for mange endringer.

Å ha bestemt seg på forhånd om at man ikke skal ha dyret, da har de egentlig ikke SÅ lyst på den der hunden. Da burde de faktisk egentlig la vær. Selv om det stort sett går bra, så vitner det at de bare om en holdning som tilsier at hunden ikke er familiemedlem, og blir en bruk og kast ting for de. Selv om de ikke "kaster den" så tar de veldig lett på det ansvaret man skal påta seg når man skaffer dyr.

Hva gjør de hvis den får en hund som får spesielle behov som krever mer av de enn en en standard fysisk og meltalt frisk hund ? Omplasserer de den da for at noen andre skal ta seg av den ?

Når det gjeldet det at dyr omplasseres hele tiden på grunn av allergi, så er det faktisk mange som beholder dyra sine, selv om de er allergiske. Det finnes produkter for både mennesker og dyr som letter eller fjerner allergiplager fullstendig for de aller fleste

Hva gjør de hvis de får en hund som av en eller annen grunn ikke kan/er lett å omplassere. Avliver de den da ? Det finnes folk som gjør det. Det er et retorisk spørsmål, det finnes folk som avliver hundene sine fordi de skal på en lengre ferie. Jeg kjenner ikke disse folkene, men det finnes så mange rundt omkring med helt vanvittige holdninger til dyr. Så jeg syns ikke det er rart at folk reagerer på sånne utsagn. Det er fryktelig irriterende å vite at noen som ikke tar dyrehold seriøst, har tenkt å skaffe seg dyr.

Folk er forskjellige, dette er min personlige mening.

Et fantastisk flott innlegg! Jeg har som sagt ingen harde meninger om temaet, da det aldri har vært aktuelt, og i prinsippet mener jeg selvsagt at man ikke skal skaffe hund med tanke på å kvitte seg med den etter noen år. Jeg bare prøvde å nyansere bildet litt overfor denne personen som mer eller mindre gikk i taket og måten hun omtalte de med hund på var hoverende og arrogant. Da synes det er på sin plass å prøve å se på flere sider av saken, og gjerne sammenligne litt med hvordan vi mennesker oppfører oss mot hverandre og ikke minst behandler barn.

Et eksempel på hvordan en slik situasjon kan oppstå er i de tilfellene at en familie skaffer seg en hund fordi et barn eller flere sliter psykisk. Kanskje med depresjoner, mobbing etc. Det er ingen hemmelighet at en hund i mange tilfeller er verdens beste psykolog. Kanskje foreldrene trosser egen allergi og andre aversjoner mot hund for å gi barna noe positivt, og ser for seg at de skal ha hund noen år så lenge barna er hjemme?

Jeg vet ikke om dette er en reell problemstilling for folk, men jeg kan tenke meg at det kanskje er aktuelt for noen.

Uansett, jeg synes temaet er interessant og setter pris på en seriøs debatt fremfor å bli kalt for "brødhue".

Anonym poster: 59d70044d0509c1d935405b52dd6c4bb

[Gjest Belle Gunnes]

Spennende tema.

I mine øyne bør ingen "omplasseres". Hverken dyr eller barn. Men jeg tror hunder takler slikt mye bedre enn barn. Ser min dose skillsmissebarn, og det er ikke lett for de. Hunder glemmer fort sin gamle flokk og tilpasser seg sin nye flokk. Siden de ikke kan bli forklart hvorfor og ditt og datt, så har de også en større evne til å godta situasjonen de er i der og da - de lever i nuet. I de fleste omplasseringstilfellene jeg har sett, så har hunden fått det mye bedre i sitt nye hjem også Enkelt og greit fordi de som omplasserer i hytt og pine ikke bryr seg så mye, mens de som er villige til å ta til seg en omplasseringshund, har tenkt over tingene litt mer nøye.

Men med en holdning om at det bare er å omplassere hunden om det ikke passer mer, er ufint. Slike folk bør ikke skaffe seg hund - eller unger for den saks skyld.

Skilsmissebarn har det også værre lengre, for de må snakke om dette resten av livet "mine foreldre er skilt de". Og veldig mange opplever skitne barnefordelingssaker. Gjerne der den ene parten slenger drit om den andre forran ungene. "Jeg er mye snillere enn mamma for her får du is hver dag" "Faren din er en dust" osv. Fysatan å ufint det der er. Og det er skremmende mange, som holder på slik. Bruker barna.

Men som sagt. Man skaffer seg hverken barn eller dyr om man er usikker på om man er villige til å følge opp 100 % hele veien og ikke rive opp flokk/familie.

[AnonymBruker]

Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. Skilsmissebarn er en diskusjon, mens omplassering av hund er en annen. Det er ikke i orden å kjøpe en valp med planer om å omplassere den om noen år. Jeg blir direkte kvalm av tankegangen.

Enig i at det er dumt at så mange skilsmisser.. men det er som sagt et annet tema.

Anonym poster: 1596f9b0e9e065ccd21f2a6a9f555f59

[AnonymBruker]

Jeg håper faktisk at noen "sladrer" til oppdretteren når hun skal kjøpe valp. En seriøs oppdretter ville ALDRI solgt en valp til noen som hadde hatt tanker om å omplassere den etter hvert.

Anonym poster: 1596f9b0e9e065ccd21f2a6a9f555f59

[Wolfmoon]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor det sammenlignes.

Velger man å skaffe seg et dyr, så bør det være med innstillingen at man skal ha den livet ut. Om man så skal sammenligne, så tviler jeg på at det er særlig mange som får barn med noen de ikke ser for seg en fremtid med. Det er klart uhell kan skje, eller noen blir desperate nok til å få barn med hvem som helst, men de fleste ser nok for seg at forholdet skal vare livet ut når man får barn. Det går ikke alltid som man har tenkt, man kan utvikle allergi eller forholdet kan ta slutt, men det bør absolutt ikke være noe man planlegger etter hverken når man får dyr eller barn.

Noen hunder er lette å omplassere, andre er det ikke. Spesielt gjelder dette eldre hunder. Hva skal man gjøre hvis man ikke kan omplassere da? Avlive? Det er jo gjerne alternativet for hunder som ikke kan omplasseres.

[Gjest Maria_Marihøne]

Hadde jeg visst med sikkerhet at ekteskapet vårt ender i skilsmisse, hadde jeg ikke giftet meg. Og jeg hadde hvert fall ikke fått barn. At mange forhold brytes opp er sant, men det er vel få som går inn i et ekteskap og får barn med den innstillingen at det ikke er permanent.

Skaffer man seg hund, eller andre kjæledyr, tar man på seg et ansvar som burde vare hele dyrets liv. Det er alt for mange dyr til omplassering allerede og man er ikke garantert at den kommer til et godt hjem.

Hvis man vet man kommer til å gi bort hunden, lar man heller vær. Da kan man passe naboens hund innimellom istedet.

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg håper faktisk at noen "sladrer" til oppdretteren når hun skal kjøpe valp. En seriøs oppdretter ville ALDRI solgt en valp til noen som hadde hatt tanker om å omplassere den etter hvert.

Anonym poster: 1596f9b0e9e065ccd21f2a6a9f555f59

Dessverre virker det som det er en stor overvekt av useriøse avlere i dette landet

[Gjest Rosetorne]

At barn opplever skilsmisse, betyr ikke at det blir mer rett å omplassere hunder uten skrupler. Det er traumatisk for en hund å bli omplassert, for den er et flokkdyr og knytter seg til sine eiere. Det er ingenting som tilsier at dyr ikke har følelser. Men er det nødvendig, så er omplassering til gode eiere bedre enn avliving.

For meg er det vanskelig å forstå hvordan noen kan bestemme seg på forhånd at de kun vil ha hunden i noen år. For dette er et dyr de fleste får en tilknytning til og blir glad i, og ville hatt problemer med å skille seg av med.

Det høres ut som en "bruk-og-kast-mentalitet å kvitte seg med dyret om noen år. De tenker da kun på sine egne behov, ikke dyrets vel og ve. Det høres ikke ut som de har samme evne til å knytte seg til et dyr som til mennesker (for meg er hunden en livsvenn og familiemedlem). Derfor burde de ikke skaffe seg hun i det hele tatt, om de ikke tror de vil ta vare på den i hele dens levetid.

Endret 28. mai 2013 av Rosetorne

[AnonymBruker]

Hvis man avskaffer seg hund/dyr og det etterhvert skjer ting og tang som gjør at dyret kan få det mye bedre hos noen andre, syntes jeg omplassering er en god ide. Handler bare om å finne gode løsninger. Man kan ikke forutse alt her i livet. Jeg hadde hest, etterhvert fikk jeg dårligere råd og for å jobbe nok til tjene nok til å hest, så hadde jeg ikke tid. Jeg fant et annet godt hjem til hesten, hos noen som har bedre tid og råd enn meg, og han har det supert. De siste årene har jeg hatt kaniner inne som jeg koser meg veldig med, men nå flytter jeg sammen med min superallergiske kjæreste. Så derfor ser jeg etter nytt hjem til kaninene, har allerede flere venninner som kan gi de et godt hjem. Ting skjer i livet, også i forhold til barn og skilsmisser. Man må bare gjøre det beste ut av situasjonen og finne gode løsninger. Det er lett å kritisere andre for å omplassere dyra sine, men det er også lett å havne i en lignende situasjon en dag.

Anonym poster: cb5fa75a892549c8020e8b6699074831

[Wolfmoon]

Hvis man avskaffer seg hund/dyr og det etterhvert skjer ting og tang som gjør at dyret kan få det mye bedre hos noen andre, syntes jeg omplassering er en god ide. Handler bare om å finne gode løsninger. Man kan ikke forutse alt her i livet. Jeg hadde hest, etterhvert fikk jeg dårligere råd og for å jobbe nok til tjene nok til å hest, så hadde jeg ikke tid. Jeg fant et annet godt hjem til hesten, hos noen som har bedre tid og råd enn meg, og han har det supert. De siste årene har jeg hatt kaniner inne som jeg koser meg veldig med, men nå flytter jeg sammen med min superallergiske kjæreste. Så derfor ser jeg etter nytt hjem til kaninene, har allerede flere venninner som kan gi de et godt hjem. Ting skjer i livet, også i forhold til barn og skilsmisser. Man må bare gjøre det beste ut av situasjonen og finne gode løsninger. Det er lett å kritisere andre for å omplassere dyra sine, men det er også lett å havne i en lignende situasjon en dag.

Anonym poster: cb5fa75a892549c8020e8b6699074831

Og det har jeg full forståelse for, ting kan skje. Men å kjøpe et dyr med den tanken om at man skal omplassere det om noen år, det synes jeg blir helt feil. Hvis man allerede før man har kjøpt det ser for seg at man ikke ønsker å ha dyret ut dets liv, da bør man faktisk kjøpe seg en teddybjørn i stedet.

[Gjest Armule]

Ser flere har påpekt det, men det er da overhode ikke sammenligningsgrunnlag mellom disse tilfellene.

Jeg synes det er horribelt å skaffe seg hund som det var en forbruksvare, og bevisst bestemme seg for å omplassere den før man engang har fått den!

Dette kan ikke sammenlignes med skilsmisse. Par som gifter seg bestemmer seg jo ikke akkurat for å ta ut skilsmisse før de engang har giftet seg.