Hvorfor sette følelser på spill?

[AnonymBruker]

Hvorfor velger folk egentlig å vise interesse og sette følelsene sine på spill?

Jeg pleier aldri å gjøre det, men har valgt for en gangs skyld å ikke vente på at den andre personen tar initiativ, og jeg sitter igjen med en forferdelig følelse.

Jeg er så utrolig redd for å bli såret, mistolke signaler og egentlig bare generelt dumme meg ut, og føler nå at jeg har satt meg selv i en situasjon hvor jeg har null kontroll, og kan rett og slett ikke fordra det..

Hvordan klarer dere andre det? Hater å sitte igjen med den følelsen som jeg har nå, og vil gjerne ha gode råd..

(Kan også nevne at forsøket mitt ikke gikk så bra som jeg håpte på. Slaget er ikke tapt i dette tilfellet, men jeg har fått en knekk)

Anonym poster: c25c22bf99d3e299f7b8cb8eabbc9ce9

[Luring-59]

Den som intet våger intet vinner. Skulle ønske at jeg hadde dummet meg ut litt oftere. Spesielt da jeg var ung

[AnonymBruker]

Det kan være grusomt skummelt. Og når en har spilt kortet sitt og bare venter på reaksjonen. #denfølelsen

Men i det store og det hele, hvis det går bra.

Hvis vedkommende viser sin interesse og følelsene blir gjensidig.

Det finnes ingen bedre følelse enn det.

Anonym poster: 6f443d7b4110199d5c7983df62b426e5

[AnonymBruker]

Det er dessverre noe man må være igjennom på veien mot den rette.

Anonym poster: 1de2c150a34f09506c9498a7f7d3b913

[Gjest Svampebob1]

Det er fælt ja.. Men etterhvert som man har gjort slikt mange nok ganger, så lærer man seg å takle det bedre. Resultatet er at det blir ikke så fælt lenger.

Jeg vil heller føle, for det går begge veier. Det å være forelsket, føle kjærlighet, takknemlighet og andre positive følelser som dette gjør det verdt det.

[Sophie-Ann]

Jeg er i samme båt selv TS, så jeg føler med deg! Er ikke noe annet enn å ta tiden til hjelp, rett og slett. Man må ta noen sjanser i livet, rett og slett. Lykke til og hold oss oppdatert!!

[Gjest Elissima]

Det er fælt ja.. Men etterhvert som man har gjort slikt mange nok ganger, så lærer man seg å takle det bedre. Resultatet er at det blir ikke så fælt lenger.

Jeg vil heller føle, for det går begge veier. Det å være forelsket, føle kjærlighet, takknemlighet og andre positive følelser som dette gjør det verdt det.

Ikke helt enig i den altså. For min del takler jeg brudd verre og verre og det går utover livskvaliteten min. Bedre å holde seg unna menn da.

[Gjest Svampebob1]

Ikke helt enig i den altså. For min del takler jeg brudd verre og verre og det går utover livskvaliteten min. Bedre å holde seg unna menn da.

Ja, det kan dessverre utvikle seg den veien også.

Jeg merker selv at ting setter spor hos meg. Hvis jeg ikke rydder opp i de tingene etterpå, så blir det verre.

Før visste jeg ikke hvordan jeg skulle rydde opp, inntil jeg møtte coachen min. Hun har lært meg og lærer meg fortsatt hvordan :-).

Synes det er synd at det er så mange hvor det utvikler seg i negativ retning. Jeg tror mange mennesker går glipp av mye pga. dette :-(.

[Gjest Elissima]

Ja, det kan dessverre utvikle seg den veien også.

Jeg merker selv at ting setter spor hos meg. Hvis jeg ikke rydder opp i de tingene etterpå, så blir det verre.

Før visste jeg ikke hvordan jeg skulle rydde opp, inntil jeg møtte coachen min. Hun har lært meg og lærer meg fortsatt hvordan :-).

Synes det er synd at det er så mange hvor det utvikler seg i negativ retning. Jeg tror mange mennesker går glipp av mye pga. dette :-(.

Enig i det. Savner mer ærlighet begge veier, da hadde man vært spart for mange vonde følelser. Er kjent innenfor psykologien at hvis man gjør en ting som gir dårlige erfaringer holder man seg unna det. Gjelder både innen kjærlighetsrelasjoner som andre ting. Når det går åt skogen gang på gang, hvorfor ta sjansen på å bli såret? Jeg synes dere som tør er modige Putting your heart on your sleeve..

[Ferny]

Ja, det kan dessverre utvikle seg den veien også.

Jeg merker selv at ting setter spor hos meg. Hvis jeg ikke rydder opp i de tingene etterpå, så blir det verre.

Før visste jeg ikke hvordan jeg skulle rydde opp, inntil jeg møtte coachen min. Hun har lært meg og lærer meg fortsatt hvordan :-).

Synes det er synd at det er så mange hvor det utvikler seg i negativ retning. Jeg tror mange mennesker går glipp av mye pga. dette :-(.

Tror mange tenker som Elissima etter en stund. Si meg - hvordan rydder man opp?

[Gjest Svampebob1]

Enig i det. Savner mer ærlighet begge veier, da hadde man vært spart for mange vonde følelser. Er kjent innenfor psykologien at hvis man gjør en ting som gir dårlige erfaringer holder man seg unna det. Gjelder både innen kjærlighetsrelasjoner som andre ting. Når det går åt skogen gang på gang, hvorfor ta sjansen på å bli såret? Jeg synes dere som tør er modige Putting your heart on your sleeve..

Takk for det :-).

Tror mange tenker som Elissima etter en stund. Si meg - hvordan rydder man opp?

Hmm.. Her kunne jeg ha skrevet mye, men jeg tror jeg skal gjøre det veldig enkelt.

Man blir bevisst!

Dvs. si man ønsker å finne kjærligheten. Underveis vil man møte på hindre. I stedet for å trekke seg unna når man kommer ut av komfortsonen eller la usikkerhet o.l. ødelegge for en, så gjør man seg bevisst på hvor skoen trykker hen, hvorfor og hva man kan gjøre for å fikse det. Dvs. du må fronte det du frykter, for så å ta det porsjonsvis.

Jeg bruker mange ting, men i hovedsak går det mye på å reflektere, coaching og at jeg gjør ting som gjør at jeg finner fred og ro imellom slagene. F.eks. meditasjon eller en gåtur i skogen.

Jeg har blitt såret fælt selv, så jeg vet at jo mer man trekker seg unna, jo vanskeligere blir det å finne tilbake.

[Ferny]

Takk for det :-).

Hmm.. Her kunne jeg ha skrevet mye, men jeg tror jeg skal gjøre det veldig enkelt.

Man blir bevisst!

Dvs. si man ønsker å finne kjærligheten. Underveis vil man møte på hindre. I stedet for å trekke seg unna når man kommer ut av komfortsonen eller la usikkerhet o.l. ødelegge for en, så gjør man seg bevisst på hvor skoen trykker hen, hvorfor og hva man kan gjøre for å fikse det. Dvs. du må fronte det du frykter, for så å ta det porsjonsvis.

Jeg bruker mange ting, men i hovedsak går det mye på å reflektere, coaching og at jeg gjør ting som gjør at jeg finner fred og ro imellom slagene. F.eks. meditasjon eller en gåtur i skogen.

Jeg har blitt såret fælt selv, så jeg vet at jo mer man trekker seg unna, jo vanskeligere blir det å finne tilbake.

Mange som kunne hatt bruk for de samme refleksjonene tror jeg. Usikkerhet og frykt for å bli såret (igjen) - ganske sikker på at det ødelegger og holder igjen mange. Og noen ganger kan man kanskje forveksle denne frykten med gale/manglende følelser for den andre personen. Tror jeg har gjort den feilen selv i hvert fall....

[AnonymBruker]

Jeg har vært redd for å sette følelsene på spill, og både bevisst og ubevisst "beskyttet" meg - bevisst ved å ta lite initiativ når jeg har vært interessert, ubevisst ved å kanskje falle/sverme for menn som var uoppnåelige eller hvor dynamikken ble slik at følelsene ikke kunne slippes helt løs... men etter hvert har jeg oppdaget at det absolutt kan være verdt det å sette følelsene på spill men det handler om å kjenne seg selv, vite litt hva man har behov for og følge magefølelsen - i tillegg til at i hvert fall jeg har måttet bli bevisst på hva kjærlighet faktisk er eller bør være: Forelskelse og tiltrekning har for meg ofte hatt en del med avhengighet, bekreftelse, følelse av under/overlegenhet eller andre rare ting å gjøre... Men kjærlighet er noe en skal gi, tenker jeg - selvsagt skal det være verdt å bruke energien sin på noen, men det føles godt å gi kjærlighet, en blir sterkere av det og en "må" ikke ha noe tilbake (men om en ikke får det håper jeg magefølelsen får bestemme og at en velger å bruke oppmerksomheten sin på noen andre i stedet)... Mener vel bare at man ikke trenger å bli fullstendig "ødelagt" av at et forhold går dunken eller at en blir såret.

Anonym poster: 6dbf9e20d9954d1b90f51430209f2234

[Gjest Svampebob1]

Mange som kunne hatt bruk for de samme refleksjonene tror jeg. Usikkerhet og frykt for å bli såret (igjen) - ganske sikker på at det ødelegger og holder igjen mange. Og noen ganger kan man kanskje forveksle denne frykten med gale/manglende følelser for den andre personen. Tror jeg har gjort den feilen selv i hvert fall....

Jeg har erfart å være den som blir utsatt for denne usikkerheten et par ganger. De har som regel uoppgjorte ting fra fortiden som de ikke er bevisst på.... Og jeg kan nok bli too much for ei som ikke er klar, for jeg gjør meg selv klar og går rett på sak for å se om det er potensiale til om hun kan bli med meg videre.

Alle har et eller annet uoppgjort. Forskjellen ligger vel i om de klarer å legge det til sides/ta ansvar for det selv når de plutselig får sterke følelser for noen.

Og det er menneskelig å gjøre feil. Har gjort et lass med feil selv.

[Gjest Svampebob1]

Jeg har vært redd for å sette følelsene på spill, og både bevisst og ubevisst "beskyttet" meg - bevisst ved å ta lite initiativ når jeg har vært interessert, ubevisst ved å kanskje falle/sverme for menn som var uoppnåelige eller hvor dynamikken ble slik at følelsene ikke kunne slippes helt løs... men etter hvert har jeg oppdaget at det absolutt kan være verdt det å sette følelsene på spill men det handler om å kjenne seg selv, vite litt hva man har behov for og følge magefølelsen - i tillegg til at i hvert fall jeg har måttet bli bevisst på hva kjærlighet faktisk er eller bør være: Forelskelse og tiltrekning har for meg ofte hatt en del med avhengighet, bekreftelse, følelse av under/overlegenhet eller andre rare ting å gjøre... Men kjærlighet er noe en skal gi, tenker jeg - selvsagt skal det være verdt å bruke energien sin på noen, men det føles godt å gi kjærlighet, en blir sterkere av det og en "må" ikke ha noe tilbake (men om en ikke får det håper jeg magefølelsen får bestemme og at en velger å bruke oppmerksomheten sin på noen andre i stedet)... Mener vel bare at man ikke trenger å bli fullstendig "ødelagt" av at et forhold går dunken eller at en blir såret.

Anonym poster: 6dbf9e20d9954d1b90f51430209f2234

Du har lært deg å elske deg selv du. Er først når man har klart dette at man klarer å elske uten å "måtte" ha noe tilbake. Man må ikke ha noe man gir seg selv.

Heldig du :-)

[Gjest Elissima]

Mener vel bare at man ikke trenger å bli fullstendig "ødelagt" av at et forhold går dunken eller at en blir såret.

Anonym poster: 6dbf9e20d9954d1b90f51430209f2234

Men hvor lenge skal man gå fra den ene til den andre? Jeg mener når man gang på gang blir sviktet og dumpet, så blir man ikke akkurat inspirert til å date videre. Det er så mye mas å bli kjent med et nytt menneske. Så hver gang man blir dumpet skal man finne en ny? Kommer til å bli en helvetes masse mannfolk i løpet av ett liv.. liker ikke sånn forbrukskultur av mennesker jeg..

[Gjest Svampebob1]

Men hvor lenge skal man gå fra den ene til den andre? Jeg mener når man gang på gang blir sviktet og dumpet, så blir man ikke akkurat inspirert til å date videre. Det er så mye mas å bli kjent med et nytt menneske. Så hver gang man blir dumpet skal man finne en ny? Kommer til å bli en helvetes masse mannfolk i løpet av ett liv.. liker ikke sånn forbrukskultur av mennesker jeg..

Bare sånn for nysgjerrighetens skyld, hvilken årsmodell er du? :-)

[Gjest Phoenix]

Kjenner meg igjen, definitivt. Jeg er sånn selv, og hater å føle meg så sårbar. Dritten med å få hjertet knust, blablabla. Jeg er helt fortapt, men jeg er så redd for at han skal snu, at han ikke vil ha meg mer....

[Gjest Elissima]

Bare sånn for nysgjerrighetens skyld, hvilken årsmodell er du? :-)

1981

[PanLi]

Man øver seg! Så enkelt, men så vanskelig.

Og med øve seg, så mener jeg også å øve seg på å finne metoder for å håndtere og regulere følelsene sine. Unngåelse er jo en fin strategi, det, men det gir lite svar og bevegelse, og dessuten opprettholder det frykten og angsten. Jeg har jammen vært der at jeg har vært hodestups forelsket, og ikke helt visst hverken opp eller ned - og det er jo helt forferdelig!! Jeg kunne jogge timelange turer for å roe meg ned etter å ha sendt melding til han jeg likte -men det som hjalp meg mest? Å få en avklaring, og få vite at akkurat han passet/ikke passet for meg. Og det var jo kjempefint, for da kunne jo jeg isåfall endelig være åpen for å treffe andre igjen, og ikke drive og lure på om det var noe der eller ikke!! Usikkerhet er nemlig det verste, synes jeg. Det er den jeg har vanskeligheter med å håndtere. Og sånn for the record - det er ca 3 uker siden jeg fikk en avklaring med min nå ex-sexpartner... Og vet du? Ikke i det hele tatt så ille som jeg hadde trodd! Klart, jeg "mistet" jo han, men hva var det vel egentlig jeg mistet?? Et uavklart forhold som ikke fungerte for meg. Venner, familie og kollegaer som klemmer og tilbyr støtte når en ber om det er forresten supre ved sånne anledninger!!

Lykke til, TS. Uansett utfall har du utfordret deg selv og faktisk gjort noe. You go!!! Du er tøff