Kloklipping

[AnonymBruker]

Er neimen ikke enkelt...

Lille blir helt hysterisk, han hyler og skriker, og napper til seg labben, prøver å bite, og vil absolutt IKKE.

Han rykker til i labbene bare jeg tar i den, da skjønner han jo hva som er på gang.

Prøver å gi godbiter, men han blir så stresset at det hjelper ikke med verdens beste godbit engang...

Prøver å ta forsiktig på labbene uten å vise klotanga, prøver å legge klotanga på labben uten å klippe, men han gjesper høyt, snur seg vekk, og signaliserer på alle måter at nei mamma, ikke plag meg!

Jeg vet jeg kan dra til dyrlegen å få det gjort der, men det er jo greit å kunne gjøre det selv, da...

Anonym poster: d0f1b9b077d6d90fce1150ef94a054b3

[Tabris]

Jeg ville forsøkt metoden med gradvis tilnærming og godbit, bare ENDA mer gradvis. Kanskje bare legge klotanga på gulvet, ignorere hunden og gi godbit når han nærmer seg av seg selv. Sette seg ned ved siden av hunden - gi godbit. Strekke hånden ut mot labben uten å være nær - gi godbit.

Gå så sakte frem at hunden ikke rekker å bli utrygg for hvert skritt. Merker du at hunden likevel blir nervøs, så gå litt tilbake i treningen. Spar de beste godbitene til denne treningen.

[La Papesse]

Jeg har også hørt at noen hunder reagerer på lyden av klo som blir klippet.

Jeg fikk rådet av vår hundetrener om å bruke fyrstikker. Klippe over fyrstikken i stede for kloen. Det er samme lyd..

Prøv det og gi gobit. Samtidig som du tar på labbene, løfter de, ta på kloen, klippe litt fyrstikker igjen.. Dette tar tid, men det hjelper

Nå tar jeg opp labben som man gjør med hester man skal rense hoven, og klipper kloen. Etter hver labb får hun en gobit Hunden er rolig og jeg får tatt de regelmessig uten stort om og men

Endret 27. mai 2013 av La Papesse

[Steele]

Gode råd over, men vil også nevne at det er viktig at kloklipperen må være skarp.

Ellers kan du klemme nerven selv om du klipper utenfor. Det kan da føre til at hunden oppfører seg som du forteller uten at du noen gang har klippet borti nerven.

[Gjest Rosetorne]

Gradvis tilnærming, en klo hver dag, og kjempegod godbit etterpå (skinke, leverpostei etc). Noen ganger må man uansett være to (en som holder hund i ro og gir godbit, en som klipper) unngå forall del å klippe nerven, da vil frykten bare fortsette. Og som noen nevner, skarp kloklipper.

Noen må rett og slett få beroligende hos dyrlege. Om de først har fått skrekken, er det mye vanskeligere å gjøre noe med det enn om man har en valp som ikke forbinder det med noe negativt (før man tabber seg ut og klipper i nerven).

Endret 28. mai 2013 av Rosetorne

[Gjest Lolita8]

Om du er uheldig og klipper over en nerve må du huske å ikke bli hysterisk, da ser hunden at du også er redd -> reèll grunn til å være redd for alltid.

Min kar var også sånn, og jeg var så redd for å gjøre feil at jeg klarte det ikke. Min eks-samboer var derimot veldig flink og tålmodig, og tok bittelitt til å begynne med. Ventet, og tok enda litt. Masse godbiter! Klipp litt, la hunden roe seg ned, godbit, og ta litt igjen.

Dette funket ihvertfall veldig bra her! Nå ligger pelsen bare å slapper av under kloklippingen

[AnonymBruker]

Som andre så er trening veldig viktig, en klo av gangen, godbiter osv.

Men det er også greit å ha evnen til å gjennomskue en dramaqueen Jeg jobber på dyreklinikk og har mange eiere med hunder som blir helt hysterisk og piper og spreller og lager et skikkelig leven hver gang man nærmer seg kloa. Eier syntes synd på hunden og lar den slippe når den oppfører seg sånn. Noen hunder er genuint redde og kan reagere med å bli aggresive eller traumatisert av å prøve videre, og noen er rett og slett umulige å få til å klippe på en forsvarlig måte pga størrelse osv. I sånne tilfeller bedøver vi de heller ned. Men ofte så er det rett å slett snakk om hunder som er vant til å få det som de vil og det bare er om å gjøre å la den pipe og sprelle fra seg og innse at det nytter ikke- klippe skal man. Man må prøve seg litt fram på hvilken tekning som passer. For små hunder hjelper det ofte å holde de som et barn som sitter på fanget slik at kroppen til hunden er godt inntil kroppen til den som holder så den kan holdes trygt og fast, og at den som klipper har god tilgang til potene. På store hunder hjelper det ofte for den som klipper å stå som om man tar høvene på en hest, med ryggen til for å prøve å skjerme hunden for de som skjer og for den som holder å prøve å avlede oppmerksomhet med godbiter og kløing.

Anonym poster: 385575b8931ae14a8b8eec8d905e248c

[AnonymBruker]

Ja, han er nok litt dramaqueen også.

For, det finnes andre som får til å klippe klørne på han, som ikke gir seg når han begynner å protestere, og da sitter han helt pent i ro, men når jeg skal gjøre det så lager han et rabalder av en annen verden. Og han har fått viljen sin tidligere, så han har erfart at hvis han bare holder på slik en stund, så gir jeg meg, for jeg synes jo synd på stakkaren.

Pleier å ha han på fanget, tett inntil meg, men jeg er så redd for å klippe feil når han spreller som en laks, napper labben til seg, og prøver å bite meg i nesa. Hadde sikkert vært enklere om noen kunne holdt han, så kunne jeg hatt begge hender fri til å klippe klørne.

Anonym poster: d0f1b9b077d6d90fce1150ef94a054b3

[MLy92]

Vår hund ble redd klosaksa, fordi han en av de første gangene ble klippet for mye inn så det gjorde vondt. Vi hadde en stor hund, og det var umulig å gjøre det selv. Dyrlege ble det da