Tunge tider..

[Gjest Kenneth]

Så her sitter jeg da, 22 år gammel og skal vel egentlig være ganske lykkelig og ha mye å se framover til, men jeg føler uansett at livet mitt faller fra hverandre bit etter bit.

Var sammen med en fantastisk jente som jeg fortsatt elsker, hun slo opp med meg ut av det blå etter 6 år. Så jeg mistet kjæresten min, men det jeg savner mest akkurat nå er bestevennen min, som hun også var.

Jeg var aldri av den sosiale typen, og ble en av hennes gjeng da vi ble sammen, nå som det er slutt sitter jeg her egentlig helt alene.

Jeg vet dette skjer med mange, og kjærligheten kan gjøre vondt, men min historie slutter ikke her.

Etter bruddet så døde hunden min etter 15 år. Ikke mindre en 2 uker senere dør en nær familievenn, og så blir jeg diagnosert med "musearm", hvorfor er det viktig, vel jeg studerer innenfor data, og må mest sannsynlig droppe det.

Så er det kirsebæra på det hele, pappa har alltid vært blind på et øye, og nå risikerer han å bli blind på det andre..

Så alt i alt, sitter jeg her helt alene, min bestevenn vil ikke engang vise til min eksistens, får ikke svar på om jeg kan hente ting i leiligheten engang. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men bare å få det ut skriftlig hjelper en del.

Takk til deg om du leste hele den teksten, ser ikke så veldig lyst på livet til tider.

[lykkestor]

Kjære deg. Du har virkelig hatt det tøft nå, du. Det har vært mye på en gang og ting gjør vondt, men det blir heldigvis som oftes bedre med tiden som kommer. Du er ung og vil nok møte en ny med tiden. Du har mange år i vente. Forhåpentligvis mange gode år. Det er trist å lese at du har opplevd så mye vondt på så kort tid, og jeg håper og tror at ting ordner seg for deg etterhvert.

[lykkestor]

Kjære deg. Du har virkelig hatt det tøft nå, du. Det har vært mye på en gang og ting gjør vondt, men det blir heldigvis som oftes bedre med tiden som kommer. Du er ung og vil nok møte en ny med tiden. Du har mange år i vente. Forhåpentligvis mange gode år. Det er trist å lese at du har opplevd så mye vondt på så kort tid, og jeg håper og tror at ting ordner seg for deg etterhvert.

[Gjest ME]

Så her sitter jeg da, 22 år gammel og skal vel egentlig være ganske lykkelig og ha mye å se framover til, men jeg føler uansett at livet mitt faller fra hverandre bit etter bit.

Var sammen med en fantastisk jente som jeg fortsatt elsker, hun slo opp med meg ut av det blå etter 6 år. Så jeg mistet kjæresten min, men det jeg savner mest akkurat nå er bestevennen min, som hun også var.

Jeg var aldri av den sosiale typen, og ble en av hennes gjeng da vi ble sammen, nå som det er slutt sitter jeg her egentlig helt alene.

Jeg vet dette skjer med mange, og kjærligheten kan gjøre vondt, men min historie slutter ikke her.

Etter bruddet så døde hunden min etter 15 år. Ikke mindre en 2 uker senere dør en nær familievenn, og så blir jeg diagnosert med "musearm", hvorfor er det viktig, vel jeg studerer innenfor data, og må mest sannsynlig droppe det.

Så er det kirsebæra på det hele, pappa har alltid vært blind på et øye, og nå risikerer han å bli blind på det andre..

Så alt i alt, sitter jeg her helt alene, min bestevenn vil ikke engang vise til min eksistens, får ikke svar på om jeg kan hente ting i leiligheten engang. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men bare å få det ut skriftlig hjelper en del.

Takk til deg om du leste hele den teksten, ser ikke så veldig lyst på livet til tider.

Du må tro på at det kommer bedre tider! Ikke gi opp!

[Gjest Kenneth]

Takk for det, godt å høre noen trøstende ord

Setter virkelig pris på det!