Mitt livs vanskeligste valg

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg her med tårer i øynene, og en klump i magen. Det som skulle vært en lykkelig tid er forvandlet til en håpløs og vanskelig situasjon.

Jeg er gravid med mitt første barn. Dette var på ingen måte planlagt, og jeg er ikke i ett fast forhold med barnefaren. Vi jobber sammen, og har kun truffet hverandre ett par ganger utenom jobb. Dette har da resultert i en graviditet.

Jeg kjenner veldig godt på kroppen at jeg er gravid, og jeg har på ingen måte lyst til å ta abort. Jeg har en fast jobb, god økonomi og alle forutsetninger for å kunne gi barnet et lykkelig liv.

Barnefar er ikke av samme oppfatning. Han har på ingen måte lyst til å beholde dette barnet, og mener jeg ødlegger hans mulighet for å oppleve en kjernefamilie hvis jeg velger å beholde. Han vil ha barn, men vil at dette skal skje med en kvinne han elsker og at dette er gjensidig. Dette er selvsagt forståelig og jeg respekterer det, men nå er jeg gravid. Dette er en situasjon vi begge har skapt og jeg mener vi bør ta konsekvensene av det.

Jeg føler meg presset til å ta abort da han legger det fram som at jeg ødelegger hans liv hvis jeg velger å beholde. Han har planer om å flytte til hjembyen sin om noen år, som er vannvittig langt unna. Jeg ønsker jo selsvagt det beste for barnet, og det hadde vært ett stabilt og lykkelig forhold mellom foreldre, men nå er jeg gravid - det er mitt utgangspunkt.

Dette er mitt livs vanskeligste valg. Jeg ønsker ikke å ta abort, men jeg vil ikke ødelegge for barnefar. Jeg ønsker også at barnet skal få vokse opp med far i livet sitt.

Jeg er så ufattelig trist og søker råd og trøst her inne. Jeg vet at dette er ett valg kun jeg kan ta, men er det noen som har opplevd det samme og som kan gi meg noen råd?

Hilsen trist og rådvill

Anonym poster: 93bec193877d252682a2c6d52bffc823

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette og jeg tok abort. Det var tøft i tiden etterpå, men i ettertid er jeg sjeleglad over å ikke ha fått barn med den gjøken jeg da var gravid med. Du vet nå at du kan bli gravid, da vet du at du kan bli det igjen. Risikoen for å bli steril er bare 1/1000, så det synes jeg ikke du skal tenke på.

Jeg ble knyttet til livet i magen og fordi jeg først bestemte meg for å beholde, siden for abort fordi barnefaren ble rasende og fortvilet, endte det med kirurgisk abort i uke 11. Det var steintøft, men jeg kom meg igjennom det. Nå er jeg i et nytt og bedre forhold og vi ser for oss å få barn om noen år

Dette ordner seg. Abort kan være et ansvarlig valg i mange situasjoner. Vil du virkelig få barn med en fyr som oppfører seg sånn? Tenk på barnet, du vil ditt eget barn bedre enn å være uønsket av far og kanskje aldri oppleve å knytte seg til ham.

Anonym poster: ceed846050a2c2d43a8957fba51be390

[AnonymBruker]

IKKE TA ABORT HVIS DU IKKE VIL! Denne mannen kan flytte vekk og glemme at barnet finns, hvis han ikke vil ta noen del av det. Kjære deg, behold barnet hvis det er det DU vil. En stor Og lykke til med et vannskelig valg.

Anonym poster: 5e11d959d7ad710ff3c3822a98d6d76c

[AnonymBruker]

IKKE TA ABORT HVIS DU IKKE VIL! Denne mannen kan flytte vekk og glemme at barnet finns, hvis han ikke vil ta noen del av det. Kjære deg, behold barnet hvis det er det DU vil. En stor Og lykke til med et vannskelig valg.

Anonym poster: 5e11d959d7ad710ff3c3822a98d6d76c

Det burde han aldeles ikke! Unger skal ha rett på å vite hvem faren er og være sammen med faren sin. Han burde delta.

TS: Sånn går det når en har sex. Det burde mannen også forstå. Han må ta ansvar for sine handlinger. Vil han ikke ha unger, får han la være å ha sex.

Du vil ikke ta abort, ikke ta abort.

Anonym poster: 5815c909d8a4929e810fbe95a710f237

[AnonymBruker]

Det burde han aldeles ikke! Unger skal ha rett på å vite hvem faren er og være sammen med faren sin. Han burde delta.

TS: Sånn går det når en har sex. Det burde mannen også forstå. Han må ta ansvar for sine handlinger. Vil han ikke ha unger, får han la være å ha sex.

Du vil ikke ta abort, ikke ta abort.

Anonym poster: 5815c909d8a4929e810fbe95a710f237

Det jeg mener er at ts ikke kan basere dette valget på hva mannen vil, men hva hun selv vil. Ble nok litt feil formulert

Anonym poster: 5e11d959d7ad710ff3c3822a98d6d76c

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette og jeg tok abort. Det var tøft i tiden etterpå, men i ettertid er jeg sjeleglad over å ikke ha fått barn med den gjøken jeg da var gravid med. Du vet nå at du kan bli gravid, da vet du at du kan bli det igjen. Risikoen for å bli steril er bare 1/1000, så det synes jeg ikke du skal tenke på.

Jeg ble knyttet til livet i magen og fordi jeg først bestemte meg for å beholde, siden for abort fordi barnefaren ble rasende og fortvilet, endte det med kirurgisk abort i uke 11. Det var steintøft, men jeg kom meg igjennom det. Nå er jeg i et nytt og bedre forhold og vi ser for oss å få barn om noen år

Dette ordner seg. Abort kan være et ansvarlig valg i mange situasjoner. Vil du virkelig få barn med en fyr som oppfører seg sånn? Tenk på barnet, du vil ditt eget barn bedre enn å være uønsket av far og kanskje aldri oppleve å knytte seg til ham.

Anonym poster: ceed846050a2c2d43a8957fba51be390

Dødt med andre ord? Det der der synes jeg er et merkelig argument for abort. Hadde det vært jeg som var barnet i magen ville jeg foretrukket å få leve, selv uten en aktiv far i livet fremfor å ikke få leve i det hele tatt.

For all del, dette er hennes valg, men at det er til det beste for barnet er..mildt sagt ikke sant.

Anonym poster: b0c76280c3fe0bd29bd56eefb96fce0f

[AnonymBruker]

jeg hadde ikke klart å ta abort uansett hva slags omstendigheter det er.

Anonym poster: 38e3d6f3e645fe1b46e153dbcd532542

[AnonymBruker]

jeg kan legge til at jeg hadde samboer og ble gravid (han er pappan). han slo opp så snart jeg sa det til han. jeg valgte å beholde. er sjele glad for at jeg gjorde det!

Anonym poster: 38e3d6f3e645fe1b46e153dbcd532542

[AnonymBruker]

Takker for svar alle sammen.

Vi var nok begge fullstendig klar over at det vi gjorde kunne resultere i en graviditet, og jeg tar ikke lett på å ha ett liv i magen. Det er ett enormt ansvar, men ett ansvar som jeg er villig til å ta!

Han har sagt at han vil stille opp dersom jeg velger å beholde, å ikke ta del i barnets liv var ikke ett alternativ. Men han ga klart uttrykk for at dette var noe han på ingen måte vil.

Jeg har alltid sagt at hvis jeg havner i en slik situasjon vil jeg ikke ta abort, men nå står jeg her, usikker og rådvill. Ikke fordi jeg ikke ønsker ett barn, men fordi jeg vil både barnefar og barne det beste.

Jeg skulle faktisk ønske at han ikke var en del av dette, at han valgte den enkle løsningen og bare trakk seg unna! Da hadde jeg fint klart meg alene med barnet. Huff, for en vanskelig situasjon jeg har "rotet" meg opp i..

Anonym poster: 93bec193877d252682a2c6d52bffc823

[Polly Ester]

Det blir deg som skal leve med valget om å ta det bort når du egentlig ikke vil. Det er du som kommer til å angre dersom du egentlig vil beholde.

Hvis du ikke ønsker abort og ser at dere to - du og barnet - kan ha en fin fremtid uten denne faren så vil jeg i hvert fall råde deg til å beholde.

Når det er sagt så er det som tidligere nevnt over her også; du kan helt sikkert få barn med en annen en annen gang, når det passer bedre i forhold til barnefar.

Men, jeg syns det blir helt feil å ta abort fordi det ikke passer inn i livet til denne mannen. Har man sex så vet man at det KAN bli barn av det...

Dere kommer til å klare dere fint alene også dere, og en dag møter du også sannsynligvis en mann som kan være som pappa for barnet du nå venter.

Helt greit å ta abort, men gjør det fordi DU vil.

[Fim]

Jeg holder med AB nr 1. Jeg mener at hensynet til deg og barnefaren veier tyngre enn hensynet til et ennå ikke eksisterende barn. Det er din beslutning, TS, og hvis du ikke kan leve med å ta abort, så er det ingen som har rett til å tvinge deg til det. Dette er en avgjørelse bare du kan ta, men jeg skriver min mening slik at du kan få høre flere syn på saken.

For min egen del kjøper jeg ikke argumentet om at det alltid er til barnets beste å bli født. Ikke-eksistens kan ikke være negativt - så lenge en ikke eksisterer kan man ikke savne eksistens, og det er dermed ikke noe tap å aldri ha eksistert. Nå tenker jeg på det bevisste barnet - og et embryo som det fortsatt er lovlig å abortere, er veldig langt unna å bli bevisst. Det er et forstadie til et barn, det vil bli et barn hvis man lar det være, men det er ikke et barn. Å si at embryoet har et ønske om å leve og at man derfor gjør det urett ved å stoppe utviklingen, gir ikke mening. Embryoet er ingen person, det har ikke tanker og følelser. Jeg mener derfor at du bør tenke på hensynet til deg selv. Kan du leve med å være alenemor? Er dine tanker og følelser rundt abort slik at du fikser å gjennomføre det? Eller vil du heller vente med å få barn til situasjonen er riktigere? Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg gått for abort - men som sagt, det avhenger av dine følelser rundt disse tingene. Lykke til uansett hva du velger.

[Rakel]

Å ta en slikt valg er vanskelig og vondt uansett selv om man ikke ønsker eller har forutsetninger for å beholde.

Du viser tydelig at du ønsker å beholde barnet, og da syns jeg egentlig ikke at det ligger et reelt valg. Du har jo allerede valgt og ønsker selv å beholde barnet.

Valget høres mer ut som å tekkes eller ikke en som ikke ønsker å ta ansvar for sine handlinger.

Dersom du velger ham (som du aldri kommer til å se når han får sin kjernefamilie) framfor ditt eget barn, så er jeg redd for at du kan komme til å angre veldig i fremtiden.

Endret 27. mai 2013 av Rakel

[AnonymBruker]

Det blir deg som skal leve med valget om å ta det bort når du egentlig ikke vil. Det er du som kommer til å angre dersom du egentlig vil beholde.

Hvis du ikke ønsker abort og ser at dere to - du og barnet - kan ha en fin fremtid uten denne faren så vil jeg i hvert fall råde deg til å beholde.

Når det er sagt så er det som tidligere nevnt over her også; du kan helt sikkert få barn med en annen en annen gang, når det passer bedre i forhold til barnefar.

Men, jeg syns det blir helt feil å ta abort fordi det ikke passer inn i livet til denne mannen. Har man sex så vet man at det KAN bli barn av det...

Dere kommer til å klare dere fint alene også dere, og en dag møter du også sannsynligvis en mann som kan være som pappa for barnet du nå venter.

Helt greit å ta abort, men gjør det fordi DU vil.

Takk for det

Jeg kjenner at jeg trenger å høre at det vil gå bra, og at det er greit at jeg vil, selv om barnefar ikke vil.

Jeg har hatt en samtale med amathea, og er ganske sikker på at jeg vil slite i ettertid hvis jeg velger bort det som skal bli mitt første barn. Jeg begynnner å bli oppi åra (snart 30), så jeg føler at det bli helt feil av meg å ta abort.

Anonym poster: 93bec193877d252682a2c6d52bffc823

[Testosteron]

Jeg føler meg presset til å ta abort da han legger det fram som at jeg ødelegger hans liv hvis jeg velger å beholde.

Han overdriver voldsomt for å få deg til å ombestemme deg. Livet hans blir selvsagt ikke ødelagt av at han blir far. Blir livet ditt ødelagt når du blir mor? Nei. Det blir annerledes, men ikke ødelagt.

Han tenker tydeligvis bare på seg selv, og derfor syns jeg ikke du skal bry deg om overdrivelsene hans.

Han var da like mye med på moroa som deg da du ble gravid, så om livet hans blir "ødelagt", så er det i tilfelle hans egen feil.

[Testosteron]

Jeg har en fast jobb, god økonomi og alle forutsetninger for å kunne gi barnet et lykkelig liv.

Du kommer til å gi barnet et lykkelig liv.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette og jeg tok abort. Det var tøft i tiden etterpå, men i ettertid er jeg sjeleglad over å ikke ha fått barn med den gjøken jeg da var gravid med. Du vet nå at du kan bli gravid, da vet du at du kan bli det igjen. Risikoen for å bli steril er bare 1/1000, så det synes jeg ikke du skal tenke på.

Anonym poster: ceed846050a2c2d43a8957fba51be390

En liten avstikker: men det er slett ikke alltid man blir gravid igjen om man ble gravid første gang kjapt. Jeg ble gravid som 20-åring og er sjeleglad for det barnet, for nå kan jeg mest sannsynlig ikke få flere barn pga en livmorsykdom som kom helt uventet noen år etter...

Letter ikke akkurat situasjonen til TS når jeg skriver dette. Men vil bare si at det er ikke sikkert man bare vips kan bli gravid en annen gang fordi man ble det en gang kjapt...

Anonym poster: 58eae836e6b2ae5924ff96a79651820d

[Irja]

Takk for det

Jeg kjenner at jeg trenger å høre at det vil gå bra, og at det er greit at jeg vil, selv om barnefar ikke vil.

Jeg har hatt en samtale med amathea, og er ganske sikker på at jeg vil slite i ettertid hvis jeg velger bort det som skal bli mitt første barn. Jeg begynnner å bli oppi åra (snart 30), så jeg føler at det bli helt feil av meg å ta abort.

Anonym poster: 93bec193877d252682a2c6d52bffc823

Jeg skjønner at du har det veldig vanskelig og at dette ikke var sånn du så for deg livet da du skylle bli mor. Nå må du avgjøre om du ønsker "kjernefamilien" mer enn barnet du bærer.

Nå som jeg har barn selv, vet eg at jeg aldri kan ta abort om jeg skulle bli uønsket gravid i fremtiden. Før ville jeg kanskje tenkt annerledes om jeg ventet barn med en jeg visste ikke kom til å stille opp noe særlig/ingenting. Han prøver nok så godt han kan å få deg til å ta abort nå, så han skal komme unna hele situasjonen. In du beholder barnet, kan det godt ende han faktisk stiller opp.

Jeg synes du skal tenke på deg selv! Det viker som du vil beholde. Da gjør du det :-) ikke ha han få bestemme, han får ta konsekvensene av set som skjedde.

Dette går unsett bra! Ingen at noen garanti for at forholdet til barnefaren kommer til å holde uansett hvordan situasjonen er når testen viser positiv.

Stå på, tenk på deg selv og hva du vil! Dette kommer til å gå så det suser!

[AnonymBruker]

Han overdriver voldsomt for å få deg til å ombestemme deg. Livet hans blir selvsagt ikke ødelagt av at han blir far. Blir livet ditt ødelagt når du blir mor? Nei. Det blir annerledes, men ikke ødelagt.

Han tenker tydeligvis bare på seg selv, og derfor syns jeg ikke du skal bry deg om overdrivelsene hans.

Han var da like mye med på moroa som deg da du ble gravid, så om livet hans blir "ødelagt", så er det i tilfelle hans egen feil.

Jeg tviler på at du noensinne har sett et barn som vokser opp med en far som ikke ønsker kontakt?

Å gå på akkord mot hans vilje i dette vil mest sannsynlig bety at han aldri vil ha noe med barnet å gjøre.

Selvom hun finner seg en ny mann og barnet vil da få en ny far så vil barnet alltid ha en far som ikke ønsker kontakt ...

Ingen barn bør bli født uønsket ...

Anonym poster: dad192abd9b9aef8d6084a29da999bb6

[Testosteron]

Ingen barn bør bli født uønsket ...

Dette barnet er ikke uønsket. Tvert imot er det sterkt ønsket av sin mor.

[A83]

Jeg tviler på at du noensinne har sett et barn som vokser opp med en far som ikke ønsker kontakt?

Å gå på akkord mot hans vilje i dette vil mest sannsynlig bety at han aldri vil ha noe med barnet å gjøre.

Selvom hun finner seg en ny mann og barnet vil da få en ny far så vil barnet alltid ha en far som ikke ønsker kontakt ...

Ingen barn bør bli født uønsket ...

Anonym poster: dad192abd9b9aef8d6084a29da999bb6

Barnet vil på ingen måte bli født uønsket! Jeg ønsker dette barnet! Hvis faren ikke velger å stille opp blir det hans tap, slik jeg ser det.