En far som er veldig merkelig

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en far som fikk svulst i hodet for noen år siden og måtte igjennom en veldig stor operasjon i hodet som varte i ni timer.

Jeg har hørt at når man gjennomgår en såpass stor operasjon så kan en endre personlighet.

Min far har ihvertfall gjort det. Helt siden jeg var 8 år har jeg bodd mest hos moren min siden de er skilt. Og etter operasjonen flyttet faren min en annen plass som er et lite stykke fra her jeg bor. Etterhvert som jeg ble eldre ville jeg ikke være der så mye fordi det ikke bodde noen på min alder jeg kunne være med der.De fleste var 3+ eller over 24 år. Meg og min mor har alltid vært flinke til å finne på ting, og jeg er alltid glad i å fortelle min far hvordan vi har hatt det osv. Pappa har heller aldri villet støtte meg noe økonomisk, han betaler barnebidrag, men that's it. Nå skal jeg jo begynne på skole lenger vekke, og flytter for meg selv, men han vil ikke gi noe støtte, og han vil heller aldri snakke om det. For sånn er det alltid når jeg skal eller har gjort noe gøy, han vil bare ikke snakke om det, enten hører han ikke etter eller så begynner han bare å prate om seg selv uansett. Fordi han gjør faktisk ikke noe annet, han snakker BARE om seg selv.

Jeg har kommet frem til at han kanskje føler seg litt mislykket som far siden han aldri har tatt noen del i barndommen min og alt det kjekke jeg har gjort. Og at han kanskje har dårlig samvittighet for at han ikke har gjort flere ting med meg sånn som moren min har gjort.

Eller hva tror dere at det kan være?

Jeg synes at det er veldig trist at det er sånn fordi han er jo tross alt faren min.

Anonym poster: 805dd113c25a193eb10107a5bf860435

[Gjest Gjest]

Til info ang økonomi så bidrar faren din m barnebidraget, får du penger av moren din så er en del av disse pengene fra sin far.. Så syns du er litt urettferdig og selvopptatt selv også...

[Gjest Gjest]

Til info ang økonomi så bidrar faren din m barnebidraget, får du penger av moren din så er en del av disse pengene fra din far.. Så syns du er litt urettferdig og selvopptatt selv også...

[Gjest Guest]

Okei, jeg hørtes kanskje litt selvopptatt ut, men han har nektet for å betale det opp til flere ganger men har tapt om du skjønner. Han betaler lite og ingenting, og er for opptatt til å kjøpe ting til seg selv enn å bry seg om meg. Han har vel på de siste seks årene sikkert ikke brukt mer enn 10-12000kr på meg utenom, det spredt utover seks år altså. Det jeg mener er at min mor må legge ut alt, selv om de har 50% hver av foreldreretten, men han gidder såvidt å bruke tiden sin på meg.. Poenget er at jeg mener at det er kjipt at han ikke bryr seg mer og jeg blir overhodet ikke sett på som bortskjemt..

TS

[AnonymBruker]

Har han forandre seg? Fikk inntrykk ut av det du skrev at han er den samme som før? Ikke interessert i deg

Veldig synd, men noen mennesker er sånn, de bryr seg ikke om å få barn (kan late som) og får de barn så bryr de seg ikke. De ønsker bare å bry seg om seg selv og ønsker ikke noe ansvar for andre mennesker. Dette er kanskje ingen trøst, hvis du vil kan du jo prøve å prate med han, men fungerer det ikke så husk at det IKKE er din feil! Du er en flott person uansett hva din far sier og gjør

Anonym poster: 78c288a765e7c53fec6367c9024d362e

[Gjest Gjest]

Oi ser nå at jeg glemte å skrive hvordan han forandret seg, men han var overhodet ikke selvopptatt før.

men tusen takk for støttende svar og du har nok ganske så rett i det du skriver

[Gjest Gjest]

Det er nok mye du ikke vet. Din mor vet noe men vil ikke si alt. Mye skjer bal kulissene. Nesten 2000 i årrt utover barnebidraget er bra når det nesten ikke er barnebidrag. Altså lit inntekt på din far. Ufør kanskje. Det hender ofte ting ved brudd som en bærer med seg. Kan like mye være din mor som står bak. Bortskjemt virker du. Trenger ikke kreve mer du. Rart du vet han kjøper ting til seg selv når dere ikke har kontakt.

[Gjest Gjest]

Ved sykdom endrer en seg. En ser det som er viktig. Han fokuserer på dette.

[kubrak]

"Barnebidrag beregnes ut fra hva det koster å ha barn, begge foreldrenes inntekt og foreldrenes samvær med barna."

Utifra det er det altså å forstå at han betaler sin "halvdel" av hva du "bør" koste.

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som endret personlighet etter en svulst i hjernen.

Til og med smilet hennes endret seg. Vondt er det, men ikke så veldig mye vi kan gjøre.

Eneste løsningen jeg har er å prate med faren din, og forklare det hvordan du føler det.

Anonym poster: 2ef2e296f63f8e9210c604d6fca13662

[Gjest Gjest]

Jeg er 99% sikker på at min mor ikke står bak! Han har ofte "glemt" å betale bidraget, og han skylder min mor en del penger. Uansett er jeg ikke bortskjemt, jeg tjener mine egne penger og jeg sparer en del til utdanning osv. For å ikke å nevne da jeg skulle konfirmeres rakk han såvidt hjem til konfirmasjonen min fordi han var i thailand. Han bruker forresten en god del tid der nede og sløser pengene sine bort der, han lover ting han ikke klarer å holde og vingler frem og tilbake mellom ting. Han har ikke vært i bursdagene mine fra jeg var 12. Og nå har han sluttet å besøke meg når han er her jeg bor.

Fult klar over at jeg virker grinete og bortskjemt nå og kanskje mindre voksen, men jeg mener ihvertfall at en far ikke skal oppføre seg sånn.

TS

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe å huske på at det er hjerneskaden som gjør det. Den egentlige faren din, sånn han var før skaden, var jo annerledes.

Anonym poster: 2058a39d64a6dfe9ad6391600a8f1700

[Gjest gjest]

Kan det hjelpe å huske på at det er hjerneskaden som gjør det. Den egentlige faren din, sånn han var før skaden, var jo annerledes.

Anonym poster: 2058a39d64a6dfe9ad6391600a8f1700

Forsåvidt sant! burde kanskje tenke mer på det.

Har et familiemedlem som endret personlighet etter en svulst i hjernen.

Til og med smilet hennes endret seg. Vondt er det, men ikke så veldig mye vi kan gjøre.

Eneste løsningen jeg har er å prate med faren din, og forklare det hvordan du føler det.

Anonym poster: 2ef2e296f63f8e9210c604d6fca13662

Uffda, er trist når sånt skjer. Har desverre prøvd, men han begynte å legge skylden over på meg og prøvde å få meg til å få dårlig samvittighet..

TS

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Leser mellom linjene at du er i vgs alder...

Når du blir eldre, begynner å studere, flytter for deg selv, vil du oppdage at det finnes mange mennesker som faktisk behandler deg bra, og du kommer rett og slett ikke til å bry deg særlig om tufsen av en far du har.

Anonym poster: 02ec7d430c4b13bce64da33de38d55cd

[AnonymBruker]

Mannen min hadde en hodeskade for noen år siden som på mange måter kan sammenlignes med å ha svulst/slag. Han forandret personlighet etterpå, så det er nok vanlig ja. Han er fortsatt like snill og god som før, men han har veldig vanskelig for å vise det.

Han klarer ikke å uttrykke seg så godt som før, verken muntlig eller skriftlig. Han klarer å kommunisere ganske greit med meg fordi det er meg han omgås hver dag og jeg vet hvordan jeg best får han til å snakke. Men han får ikke til å kommunisere med barna sine (tenåringer) så veldig godt. Delvis fordi han ikke takler ungdommens litt utålmodige og kanskje i blant krevende tone. Han trenger at folk har god tid og er mildt innstilt til ham for at han skal få til å prate skikkelig. Møter han kritikk eller anklager så stagnerer han helt.

I tillegg er han veldig glemsk. Han hadde nok ikke gitt en eneste bursdagsgave eller julegave om ikke jeg passet på. Han er tilbake i full jobb nå, og denne jobben krever så mye av ham at han ikke har stort av overskudd etterpå selv om det er en "enkel" jobb. Og pga hodeskaden har han kommet opp i et økonomisk uføre som gjør at han ikke har råd til å gi barna penger eller dyre gaver utenom bursdag/jul. Jeg ser at han har vondt av dette. Han husker selv hvor mye bedre forhold han hadde til barna før ulykken og savner den tida. Han er kjempelei seg for at det nå er mer avstand mellom dem, men han klarer ikke å fikse det. Håpet er at når barna blir voksne så vil de se at han tross alt har prøvd så godt han kan.

Det kan nok hende at du om noen år vil se annerledes på faren din. Prøv å fokusere på det positive i stedet for det negative. Som å være glad for at han kom i konfirmasjonen din i stedet for å være snurt fordi han nesten ikke rakk det. Og når han betaler barnebidrag så er han jo med på å dekke din mors utgifter knyttet til deg. Husk også at din mor får/fikk dobbel barnetrygd for deg og skattefordeler som han ikke får/fikk, så det er bare rimelig at hun skal dekke mer av dine utgifter enn han skal.

Linda

Anonym poster: b4f404f6b8c0ef33b95dea3b9da90c0a

[AnonymBruker]

Mannen min hadde en hodeskade for noen år siden som på mange måter kan sammenlignes med å ha svulst/slag. Han forandret personlighet etterpå, så det er nok vanlig ja. Han er fortsatt like snill og god som før, men han har veldig vanskelig for å vise det.

Han klarer ikke å uttrykke seg så godt som før, verken muntlig eller skriftlig. Han klarer å kommunisere ganske greit med meg fordi det er meg han omgås hver dag og jeg vet hvordan jeg best får han til å snakke. Men han får ikke til å kommunisere med barna sine (tenåringer) så veldig godt. Delvis fordi han ikke takler ungdommens litt utålmodige og kanskje i blant krevende tone. Han trenger at folk har god tid og er mildt innstilt til ham for at han skal få til å prate skikkelig. Møter han kritikk eller anklager så stagnerer han helt.

I tillegg er han veldig glemsk. Han hadde nok ikke gitt en eneste bursdagsgave eller julegave om ikke jeg passet på. Han er tilbake i full jobb nå, og denne jobben krever så mye av ham at han ikke har stort av overskudd etterpå selv om det er en "enkel" jobb. Og pga hodeskaden har han kommet opp i et økonomisk uføre som gjør at han ikke har råd til å gi barna penger eller dyre gaver utenom bursdag/jul. Jeg ser at han har vondt av dette. Han husker selv hvor mye bedre forhold han hadde til barna før ulykken og savner den tida. Han er kjempelei seg for at det nå er mer avstand mellom dem, men han klarer ikke å fikse det. Håpet er at når barna blir voksne så vil de se at han tross alt har prøvd så godt han kan.

Det kan nok hende at du om noen år vil se annerledes på faren din. Prøv å fokusere på det positive i stedet for det negative. Som å være glad for at han kom i konfirmasjonen din i stedet for å være snurt fordi han nesten ikke rakk det. Og når han betaler barnebidrag så er han jo med på å dekke din mors utgifter knyttet til deg. Husk også at din mor får/fikk dobbel barnetrygd for deg og skattefordeler som han ikke får/fikk, så det er bare rimelig at hun skal dekke mer av dine utgifter enn han skal.

Linda

Anonym poster: b4f404f6b8c0ef33b95dea3b9da90c0a

uff så trist! Fikk tårer i øynene av å lese dette, det kan ikke alltid være så lett for deg og barna deres. Og jeg vil påstå at du har så rett i at jeg må fokusere på det positive! Det prøvde jeg faktisk på idag. Tror vel det hele heller mot at jeg savner å ha en far som er der for meg, så jeg avtalte faktisk å møte ham i neste uke for å snakke med ham. Så får jeg se hvordan det går

Hvor gammel er du? Leser mellom linjene at du er i vgs alder..

Anonym poster: 02ec7d430c4b13bce64da33de38d55cd

Ja jeg går VG2, altså andre året på videregående. Barnslig skrevet av meg kanskje, men er vel inni en "tenkeperiode", men uansett hjalp det faktisk å få det ut her å skive litt om det

TS

Anonym poster: 805dd113c25a193eb10107a5bf860435

[Gjest Anonym]

Dette er veldig OT, men min far er akkurat lik, og han er biopolar.

[AnonymBruker]

Mulig min far også er det, det har jeg ikke tenkt på. Han lider jo av angst da, ihvertfall når det gjelder i store folkemengder. Leste litt om det og noen av symptomene kunne stemme ganske bra.

TS

Anonym poster: 805dd113c25a193eb10107a5bf860435

[estrella]

Du kan oppsøke fagfolk og støttegrupper får å få litt mer informasjon om hjernesvulst og operasjon. En bekjent av meg har hjernesvulst og deltar på møter for både de som er i samme situasjon og for pårørende.

Ut i fra det jeg har fått vite av min bekjent så er det mer normalt med forandringer (blant annet personlighet, alt etter hvor hen i hjernen svulsten er/var) enn ikke. Det er mange som ikke kan opereres, for svulsten ligger f.eks et sted som gjør at ved en eventuell operasjon så kan (og vil) det bli store skader på hjernen.