Å finne søvnen selv, hvordan gjør man det?

[Stinelin]

Med første barn fikk jeg høre at han burde lære å finne søvnen selv, for å spare oss for mye arbeid med byssing, trilling, melk osv. Vi prøvde hver gang han skulle sove å legge han ned trøtt og mett, men endte alltid opp med å måtte jobbe med saken. Ikke uvanlig at det har tatt opp mot en time å få han til å sove.

Dette har altså aldri lykkes, og som ettåring må han fortsatt trilles i søvn, bortsett fra på kveld og natt. Det fungerer, men hadde vært mye enklere å bare legge han ned for å sove. Nå er vi avhengige av å ha vogn eller bil når han skal sove på dagtid, ikke alltid praktisk.

Forstår at mange barn aldri klarer dette, og at man bare må akseptere det, men tenker at det sikkert er mye man kan gjøre selv for å komme til målet?

Nå venter vi snart nr.2, og jeg håper han har bedre sovehjerte og klarer å sovne av seg selv. Men hvordan gjør vi det for å legge til rette for dette?

Vil gjerne høre om når man begynner å prøve/ trene/ være bevisst på det, og hvordan man går frem.

Må understreke at noen skrikekur eller lignende er helt uaktuelt, så om det må til gjør vi det heller som med førstemann.

[Mafalda]

Må understreke at dette ikke er noe 100% garanti-tips, for dette med å finne søvnen selv og det å finne den selv i senga kan lett være to forskjellige ting...

Men helt i starten kan det lønne seg å være litt lat mamma. La babyen ligge i sofaen og se hva som skjer. Ofte gir de fra seg noen knirk (det er her det er viktig å være litt lat og ikke komme løpende med en gang), og blir så liggende og kikke litt på verden, før de sovner av seg selv. En annen variant er at de sovner med en gang, våkner, gir fra seg tre pip (igjen: vær litt lat! Og det er ofte enklere med baby nummer to, da er det plutselig slik at du bare "skal bare"...)) og så finner ut at det går an å ligge våken for seg selv og være fornøyd med det.

Jeg tror at mye handler om å ikke reagere altfor raskt på babyens litt ubevisste signaler. Det gjelder selvsagt ikke hvis knirkene går over i ordentlig gråt, men forbausende ofte er det bare litt kav og knirk ved overgangsfasene mellom søvn og våken tilstand, og det fikser de fint hvis de får ligge i fred og finne ut av det selv.

Men som sagt, ikke noen brennsikker metode, men det er i alle fall det jeg har erfart

[AnonymBruker]

Min eldste fant ikke søvnen selv før han var 1 år og omsider begynte å ta smokk. Men på dagtid måtte han allikevel trilles i søvn, men han trengte lite søvn og var vanskelig å få til å sove på dagtid.

Yngste har alltid funnet søvnen selv, men så har hun også tatt smokk(og hatt koseklut) hele tiden. Allikevel litt avhengig av å trilles i søvn(kommer an på hvor trøtt)

Så tror nok mye ligger i det å ta smokk og ha noe å finne roen med.

Og skkert også litt vane. Man begynner jo gjerne med den trillnga/byssinga selv også, det går liksom så raskt og greit. Men så går man lei etter en stund og da er det ikke like lett å slutte, for da er babyen blitt vant til det.

Anonym poster: d5b6db9d53f3b65c9796fb5cbed81ad5

[Gjest Silvermist]

Beklager litt OT, men jeg lurer på hvorfor man sier "finne søvnen" i stedet for å sovne når det er snakk om små barn?

[AnonymBruker]

Vår eldste trengte alltid hjelp for å sovne da han var baby, enten trilles, bæres eller ammes i søvn, både dag og natt. Var vel ikke før han var rundt 10 måneder til 1 år at det ble litt enklere. Var ganske stresset rundt det her, stort sett fordi "alle" rundt meg fortalte meg at dette ikke var normalt osv, og fordi babyen ble så inmari avhengig av meg i forhold til sovesituasjonen.

Med neste baby så tenkte jeg at jeg for det første IKKE skulle stresse sånn med den sovingen (for det gjorde jo ikke akkurat situasjonen noe bedre for førstemann) og at jeg skal skulle ta det som det kom. I starten så ble det jo mye amming og da ble det naturlig at babyen sovna på puppen. Men etterhvert, fra hun var rundt 4 uker gammel kanskje, så sovnet hun litt her og der plutselig, for eksempel ved siden av meg i sofaen uten at jeg gjorde noen ting. Etterhvert så bare la jeg henne i vogna på dagen og noen ganger sovna hun selv, andre ganger trengte hun litt trilling.

Nå er hun 6 måneder gammel og sovner av seg selv i vogna på dagen (stort sett alltid) og på kvelden går det og ganske greit, noen ganger trenger hun litt påfyll med pupp før hun roer seg helt.

Nå er det sinnsykt stor forskjell på barna mine da, merker det allerede nå. Eldstemann var en urolig baby, veldig utålmodig og likte ikke å ligge for seg selv, mens yngstemann er en helt utrolig bedagelig baby som tar livet med stor ro, hun kan selvsagt gråte hun og da, men ikke på samma måten.

Anonym poster: 9eec45629b5b5c2cf0e3cef75a69e12a

[Gjest RockOn]

De første ukene så fant mitt barn søvnen selv. Ved siden sv meg i sofaen feks. Men han ble mer og mer avhengig av hjelp til søvn etterhvert. Så gikk det bedre etterhvert, for så å bli verre.

Så når folk mener det er selvforskyldt så skjønner jeg ikke helt den. Jeg tror noen barn trenger mer hjelp enn andre.

[AnonymBruker]

Det som fungerte for oss som kanskje ikke fungerer på alle var å trappe mer og mer ned på trillinga, litt som opp ned metoden bare ikke opp men trille i stedet. Altså stoppet jeg å trille like før hun sovna, trille videre om hun ble urolig, stoppa igjen før hun sovnet og begynte igjen om hun ble urolig. På den måten klarte hun til slutt å sovne i stillestående vogn men det tok tid, og kanskje hadde det løst seg uten også, hvem vet?

Anonym poster: cc946ede18c061b5a34f31096ca982a1

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, og alle tre har jeg konsekvent lagt pent i sin egen seng etter kveldsmat/stell sagt natta og gått ut, helt fra dag 1 på sykehuset. (gikk ikk ut derfra da men)

Det har funket helt fint på alle 3,fordi de ALDRI har opplevd noe annet, og ikke har fått venne seg til uvaner som byssing og trilling, og måtte lære seg og sovne selv helt fra starten.

Ellers er jeg helt enig med Mfalda lenger opp, noen knirk fra babyen er det lurt og overse, for ofte finner de roen selv, hvis ingen kommer å duller med de....

Så mitt tips er rett og slett og innføre leggerutine med en gang ungen er ute!

Anonym poster: 27ed2cb29ba1db9e5ae4fe4622e7ebe9

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, og alle tre har jeg konsekvent lagt pent i sin egen seng etter kveldsmat/stell sagt natta og gått ut, helt fra dag 1 på sykehuset. (gikk ikk ut derfra da men)

Det har funket helt fint på alle 3,fordi de ALDRI har opplevd noe annet, og ikke har fått venne seg til uvaner som byssing og trilling, og måtte lære seg og sovne selv helt fra starten.

Ellers er jeg helt enig med Mfalda lenger opp, noen knirk fra babyen er det lurt og overse, for ofte finner de roen selv, hvis ingen kommer å duller med de....

Så mitt tips er rett og slett og innføre leggerutine med en gang ungen er ute!

Anonym poster: 27ed2cb29ba1db9e5ae4fe4622e7ebe9

Mens jeg har to barn, hvorav nummer en var helt grei å legge ned i senga da hun var trøtt, så sovnet hun av seg selv. Nummer to hadde et enormt nærhetsbehov helt fra starten, så han protesterte vilt (med hylskriking) så fort han ble lagt ned, enten det var i vogn, seng, på sofaen eller et annet sted.

Så dette kan også være avhengig av barnet, ikke bare hvordan foreldrene forholder seg til det. Jeg vil jo si du har vært kjempeheldig, som har hatt tre barn som har vært så enkle.

Anonym poster: f6c6a154f6b07d5696feee15952c3933

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, og alle tre har jeg konsekvent lagt pent i sin egen seng etter kveldsmat/stell sagt natta og gått ut, helt fra dag 1 på sykehuset. (gikk ikk ut derfra da men)

Det har funket helt fint på alle 3,fordi de ALDRI har opplevd noe annet, og ikke har fått venne seg til uvaner som byssing og trilling, og måtte lære seg og sovne selv helt fra starten.

Ellers er jeg helt enig med Mfalda lenger opp, noen knirk fra babyen er det lurt og overse, for ofte finner de roen selv, hvis ingen kommer å duller med de....

Så mitt tips er rett og slett og innføre leggerutine med en gang ungen er ute!

Anonym poster: 27ed2cb29ba1db9e5ae4fe4622e7ebe9

Da er du heldig. Ikke alle har barn som sovner av seg selv i egen seng fra dag 1, og selv om dette er sånn for deg, så vil det ikke si at det er sånn for alle.

Det er ikke alle det hjelper for å legge rett ned også er det sånn det blir.

Folk bysset/triller ikke hvis de ikke må, det skjønner kanskje du også?

Jeg har da aldri gjort noe ekstra før jeg ser at det ikke går. Men det skal sies at jeg lar ikke mitt barn gråte, så det er noe med det også.

Folk som lar barna sine gråte vil jo gjerne få "enklere" barn, fordi barna resignerer pga at de uansett ikke blir hørt. Det finnes mange av disse. Mitt barn var også sånn at jeg kunne legge han fra meg overalt og han sovnet, men en dag snudde det.

Men du mener vel fortsatt at det er min feil, selv om jeg til da aldri byssa eller trilla han i søvn?

Anonym poster: 092227fa0c146051f1eff0fdce1bebb6

[Stinelin]

Beklager litt OT, men jeg lurer på hvorfor man sier "finne søvnen" i stedet for å sovne når det er snakk om små barn?

Vet ikke, kan like gjerne si "sovne uten hjelp". Men bare å "sovne" kan man ikke si, for alle sovner jo til slutt, det er bare hvor mye jobb som skal til først.

Jeg har 3 barn, og alle tre har jeg konsekvent lagt pent i sin egen seng etter kveldsmat/stell sagt natta og gått ut, helt fra dag 1 på sykehuset. (gikk ikk ut derfra da men)

Det har funket helt fint på alle 3,fordi de ALDRI har opplevd noe annet, og ikke har fått venne seg til uvaner som byssing og trilling, og måtte lære seg og sovne selv helt fra starten.

Ellers er jeg helt enig med Mfalda lenger opp, noen knirk fra babyen er det lurt og overse, for ofte finner de roen selv, hvis ingen kommer å duller med de....

Så mitt tips er rett og slett og innføre leggerutine med en gang ungen er ute!

Anonym poster: 27ed2cb29ba1db9e5ae4fe4622e7ebe9

Gråt de aldri, eller lot du dem gråte? Her er det ikke aktuelt å la dem gråte, så om de må det hopper jeg over denne. Med eldstemann fungerte det aldri, han lå for seg selv eller med pappan den første tiden pga KS.

[Susa]

Følger med her jeg...Min på 7 mnd sovner ikke av seg selv!

Ble født nesten 4 uker før termin, og hadde et enormt nærhetsbehov, og så fikk han kolikk, så det hadde nok ikke nytta å bare legge han og si natta...Aller helst vil han ha puppen i munn da han skal sovne, men sovner i vogn og i bilen og.

[wondergirl]

Forrige barnet trillet vi og bysset lenge. Vi hadde vogn inne på rommet hans og rugget på den. Det var sikkert ikke nødvendig å vente så lenge, men da han var 10 md bestemte vi oss bare for å slutte med vuggina og bare sitte der sammen med ham. Da kunne det ta noen minutter eller opptil en time, men han sovnet like fint uten vugging.

Samtidig gikk vi fra to lurer til en, og da var han jo uansett ganske slått ut, så vi fikk god hjelp av det. Nå har vi en ganske nyfødt en, og har ikke etablert noen ordentlig rytme ennå. Han har sovedag og våkendag annenhver dag. Det blir nok litt mindre 'dilling' denne gangen, men ingen av mine barn skal gråte seg i søvn. Så får vi bare se... :-)

[Gjest Duftlys]

Jeg syns mange diller for mye med ungene når de skal sove. Det gjorde jeg i starten og med min på 12 uker, og endte med å få en overstimulert og illsint baby som følgelig ble overtrøtt, svett og utilfreds. Så fikk jeg noen gode råd av mora mi. De funker som bare det. Ha rutiner på hvordan kveldsstellet foregår. Hos oss er det bading (ikke hver dag, men da vasking med klut),tran, pysj, flaske på senga og nattasang. Legger han deretter i senga og går. Jeg går litt ut og inn mens han faller til ro. Bretter litt klær, henger opp ei vask, pusler litt her og der fram til jeg ser han har sovna. Knirker han, lar jeg han bare gjøre det. Går knirkinga over i potensiell grining, legger jeg hånda på han til han har roa seg. Stryker ikke på han, bare legger hånda rolig på magen hans. Noen ganger har jeg en sånn svak lyd av vifte på ipaden ved siden av, for det roer han seg ekstremt raskt av. Slår av lyden når han har sovna. Nå er han 12 uker, og sovner mellom 18:30-19:00 HVER KVELD! Han våkner ca 3 om natta for mat, og deretter kl 6 for morgenen. På dagtid faller han ikke like lett til ro, men vi bruker samme metoden der og. Og det funker fint, det tar bare litt lenger tid. I dag støvsugde jeg og vaska hele 1.etasjen mens han falt til ro, så det er ikke vits å overvåke de. Jeg tror mange babyer blir overstimulert av all byssing, bæring og rugging. Det har hvertfall aldri fungert her, for han blir varm og svett, jeg blir irritabel, og det er noe en baby selvsagt fanger opp og reagerer på. Å lære babyen å finne roen selv tror jeg en tjener enormt mye på på sikt!

[AnonymBruker]

Jeg syns mange diller for mye med ungene når de skal sove. Det gjorde jeg i starten og med min på 12 uker, og endte med å få en overstimulert og illsint baby som følgelig ble overtrøtt, svett og utilfreds. Så fikk jeg noen gode råd av mora mi. De funker som bare det. Ha rutiner på hvordan kveldsstellet foregår. Hos oss er det bading (ikke hver dag, men da vasking med klut),tran, pysj, flaske på senga og nattasang. Legger han deretter i senga og går. Jeg går litt ut og inn mens han faller til ro. Bretter litt klær, henger opp ei vask, pusler litt her og der fram til jeg ser han har sovna. Knirker han, lar jeg han bare gjøre det. Går knirkinga over i potensiell grining, legger jeg hånda på han til han har roa seg. Stryker ikke på han, bare legger hånda rolig på magen hans. Noen ganger har jeg en sånn svak lyd av vifte på ipaden ved siden av, for det roer han seg ekstremt raskt av. Slår av lyden når han har sovna. Nå er han 12 uker, og sovner mellom 18:30-19:00 HVER KVELD! Han våkner ca 3 om natta for mat, og deretter kl 6 for morgenen. På dagtid faller han ikke like lett til ro, men vi bruker samme metoden der og. Og det funker fint, det tar bare litt lenger tid. I dag støvsugde jeg og vaska hele 1.etasjen mens han falt til ro, så det er ikke vits å overvåke de. Jeg tror mange babyer blir overstimulert av all byssing, bæring og rugging. Det har hvertfall aldri fungert her, for han blir varm og svett, jeg blir irritabel, og det er noe en baby selvsagt fanger opp og reagerer på. Å lære babyen å finne roen selv tror jeg en tjener enormt mye på på sikt!

Men da vil jeg jo si du har en enkel baby. Jeg skrev over at jeg har to barn, hvorav ett har vært enkel og kunne legges i senga og sovne av seg selv fra hun var helt nyfødt, mens nummer to var totalt annerledes. Sønnen min ble nærmest hysterisk bare han kom i nærheten av senga eller vogna, så det å legge han ned der og gå fra og til og ordne med ting mens han sovnet ville vært komplett umulig. Med mindre jeg skulle la han hylgråte seg i søvn, men sånne metoder er helt uaktuelle for meg.

Jeg tror ikke dere som har så enkle barn som for eksempel brukeren her over, forstår hvordan det er å være foreldre for et barn som overhode ikke takler å overlates til seg selv. Det er ikke som om jeg bysset, strøk og trillet han fordi jeg syntes det var så utrolig festlig, men fordi dette var det eneste som roet han nok til å greie å sovne. Hadde han vært like enkel å få til å sovne som det storesøsteren var, hadde jeg jo ALDRI giddet å gi meg selv mer arbeid ved å hjelpe han i søvn!

Anonym poster: f6c6a154f6b07d5696feee15952c3933

[AnonymBruker]

Jeg syns mange diller for mye med ungene når de skal sove. Det gjorde jeg i starten og med min på 12 uker, og endte med å få en overstimulert og illsint baby som følgelig ble overtrøtt, svett og utilfreds. Så fikk jeg noen gode råd av mora mi. De funker som bare det. Ha rutiner på hvordan kveldsstellet foregår. Hos oss er det bading (ikke hver dag, men da vasking med klut),tran, pysj, flaske på senga og nattasang. Legger han deretter i senga og går. Jeg går litt ut og inn mens han faller til ro. Bretter litt klær, henger opp ei vask, pusler litt her og der fram til jeg ser han har sovna. Knirker han, lar jeg han bare gjøre det. Går knirkinga over i potensiell grining, legger jeg hånda på han til han har roa seg. Stryker ikke på han, bare legger hånda rolig på magen hans. Noen ganger har jeg en sånn svak lyd av vifte på ipaden ved siden av, for det roer han seg ekstremt raskt av. Slår av lyden når han har sovna. Nå er han 12 uker, og sovner mellom 18:30-19:00 HVER KVELD! Han våkner ca 3 om natta for mat, og deretter kl 6 for morgenen. På dagtid faller han ikke like lett til ro, men vi bruker samme metoden der og. Og det funker fint, det tar bare litt lenger tid. I dag støvsugde jeg og vaska hele 1.etasjen mens han falt til ro, så det er ikke vits å overvåke de. Jeg tror mange babyer blir overstimulert av all byssing, bæring og rugging. Det har hvertfall aldri fungert her, for han blir varm og svett, jeg blir irritabel, og det er noe en baby selvsagt fanger opp og reagerer på. Å lære babyen å finne roen selv tror jeg en tjener enormt mye på på sikt!

Men hva gjør jeg da når babyen helt fra sykehuset har hylskereket hver gang den legges ned for seg selv i mer enn 1 min når den var trøtt? Babyen kunne ligge litt for seg selv når den var våken på dagen, men når den var trøtt var det bare grining, grining og grining fra første stund. Jeg forsøkte å legge en hånd på,men babyen grein like mye. Jeg forsøkte å være i mørkt rom, legge før babyen ble overtrett og overstimulert men babyen gråt likevel like mye.

Det er MANGE barn som ikke sovner av seg selv, samme hvor gode rutiner man innfører helt fra staren av. Jeg forsøkte mye, helt til jeg gav opp og lot barnet styre selv, da slapp vi all den gråten men det ble at barnet sov på meg i starten og at vi måtte samsove frem til barnet var ca 6 mnd, før det kunne sove i egen seng uten at jeg holdt rundt det om kvelden. Om dagen måtte det trilles, men også her lærte barnet etter hvert å sovne i vogna uten trilling. Det har gått i det tempoet som babyen selv har vært klar for, men jeg har jammen meg vært bevisst på gode rutiner, ikke tatt babyen opp om den bare har knirket litt, ikke overvåket, ikke styrt og kavet. Ikke før jeg gav etter for barnets behov for nærhet og rugging når det skulle sove fikk jeg en fornøyd baby.

Tror virkelig folk at noen bysser babyen bare fordi den knirket litt når vi legger dem ned? Nei, det er fordi de gråter. Noen barn gjør det, og da velger vi å gjøre alt som trengs å gjøres for at babyen skal sove. Og tro meg, det var ikke koselig å måtte gå kilometervis lange turer hver dag for at babyeb skulle sove, hadde det bare vært å legge en hånd på når den knirket litt hadde vi alle gjort det.

Ja, nå har jeg en utblåsning her, men jeg sitter nå sliten etter å ha fått i seng en baby som nå har sovnet flott av seg selv hver kveld alene fra 6-10 mnd, men som nå igjen har blit umulig å få til å falle til ro om kvelden. Blir så frustrert av alle som sier det handler om gode rutiner og ikke å stresse, for alle barn er nemlig ikke slik. Min hylskreik fra dag 1, og da lot jeg selvsagt ikke babyen ligge alene.

Anonym poster: cc946ede18c061b5a34f31096ca982a1

[Stinelin]

Jeg tenker også at de som sier det bare er å legge ungen ned har hatt enkle unger. Vår gutt lå ikke et minutt for seg selv de første 2 månedene, og deretter kun ved babygym ol. Vi prøvde jo stadig, men han hylte uansett.

Men det skal jo selvfølgelig prøves med nestemann også.

Noen som har hatt "vanskelige" barn som har klart å jobbe seg frem til "sovne selv"? Eller må man bare akseptere situasjonen?

[Mohair]

Jeg går litt ut og inn mens han faller til ro. Bretter litt klær, henger opp ei vask, pusler litt her og der fram til jeg ser han har sovna. Knirker han, lar jeg han bare gjøre det. Går knirkinga over i potensiell grining, legger jeg hånda på han til han har roa seg.

Må bare le av deg hvis du tror det er en magisk oppskrift du og moren din har funnet. Kom gjerne hit og prøv på ungen min en kveld!

[AnonymBruker]

Men dersom det er slik at alle er forskjellige, og ingenting funker egentlig, for man har bare "lette" eller "vanskelige" babyer - da trenger man ikke å spørre om råd da..?

Jeg hadde rutiner for kveldsstellet allerede fra hun var et par uker gammel. Når hun begynte å bli trøtt på kveldstid (varierte fra 19-23 i starten da) så var det skift, bad/vask, pysj og inn på soverommet. Her hadde jeg på bittelitt lys og en cd med vuggeviser stille i bakgrunnen. Jeg ammet, koste og pratet stille med henne til hun ble døsig før jeg la henne i sengen. I starten ville hun ofte opp igjen, da fikk hun ligge på brystet og kose, amme litt mer eller bare ligge ved siden av meg i sengen. Når hun begynte å sovne la jeg henne i sengen igjen. Jeg sørget for at hun ikke sovnet helt ved puppen eller på meg, slik at hun ikke skulle våkne etter at hun ble lagt ned, og ikke skjønne hvordan hun havnet der - om dere skjønner.

Det tok ikke spesielt lang tid før hun sovnet fint av seg selv, i egen seng. Når hun våknet etter det, så gjorde jeg bare det samme, tok henne ikke ut av rommet igjen med mindre det var helt krise, bæsj oppetter øra eller lignende. Etterhvert skjøv vi på tiden, slik at det ble natta mer likt hver dag. Og i dag har jeg en 2-åring som de aller fleste kvelder legger seg helt uten problemer. Vi gjør mye likt nå, rutinene er like, og før hun legges i sengen leser eller synger vi litt, koser litt og har det rolig inne på soverommet.

Jeg har nok hatt en "enkel" unge når det kommer til soving, men jeg tviler på at det jeg har gjort ikke har hatt noen betydning.

Anonym poster: 744d2be483578bdbe30712fa3f6c2777

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at de som sier det bare er å legge ungen ned har hatt enkle unger. Vår gutt lå ikke et minutt for seg selv de første 2 månedene, og deretter kun ved babygym ol. Vi prøvde jo stadig, men han hylte uansett.

Men det skal jo selvfølgelig prøves med nestemann også.

Noen som har hatt "vanskelige" barn som har klart å jobbe seg frem til "sovne selv"? Eller må man bare akseptere situasjonen?

Jeg prøvde mye, og gjorde sikkert alt verre. Og jeg ble redd for at jeg gjorde noe galt, at det aldri ville forandre seg og ble egentlig ganske frustrert da min "vanskelige" baby viste seg å ikke skulle sovne selv lenger. Jeg hørte på alle de som sa at du skaper en "vanskelig" unge selv, og hadde jo da dårlig samvittighet for at min sønn ikke klarte å sove pga meg.

Men plutselig så løsnet det. Plutselig lå han for seg selv og sovnet. Men så forandret det seg en periode, for så å bli bedre.

En ting har jeg lært av dette og det er at det er mye som kommer av seg selv da babyen er klar for det. Og jeg hadde hatt det mye bedre hvis jeg hadde slapper av og bare tenkt at det ordnet seg, for ingenting jeg gjorde hjalp uansett. Bortkastet tid med stress og kjas. Angrer på at jeg hørte på de som mente JEG måtte gjøre noe, for jeg kunne bare ha kost meg med han, det jeg gjorde/ikke gjorde fungerte jo ikke uansett.

Og bare så det er sagt, jeg ammet i søvn hver natt, og hadde gitt opp at han klarte å sovne selv, da han en kveld ikke sovnet ved puppen, jeg la meg da ned og tenkte at det kan bli en slitsom kveld, men han bare bablet til han plutselig sovnet av seg selv.

Så ble det ille en periode igjen, før det ble bedre.

Og alle sier at ungen som er vant til pupp de å sovne vil trenge pupp hver gang de våkner om natta, det er ikke sant. Min sønn våkner, ser seg rundt, snur på seg litt med vidåpne øyne, lytter litt før han sovner igjen (har babycall med video). Ig om natten så kan han våkne, jeg hører han og våkner selv, stikker en hånd inn i sengen hans og han sovner igjen.

Min erfaring er jo nettopp det, min. Men jeg er i hvertfall ganske oppgittbover at jeg hørte på alle andre og stresset så mye. Det skal jeg ikle gjøre neste gang.

Anonym poster: 092227fa0c146051f1eff0fdce1bebb6