Ulykkelig med han, ulykkelig uten...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg klarer meg uten han i noen dager og nyter singellivet, men så savner jeg han igjen og blir sammen med han igjen. Men det tar ikke lang tid før jeg er ulykkelig igjen og vil gå fra han igjen... what to do?

Han er en person som er lett å like. Man får godt førsteinntrykk av ham og han er veldig imøtekommende og lett å snakke med. Men jo mer kjent man blir med han, jo mer ser man at han faktisk har veldig kort lunte, er vanskelig å kommunisere med, han er ganske konfliktsky og intens. Tror han på noe så holder han seg til det. Han er også spillavhenig og bryr seg ikke så veldig om å ha venner og et godt sosialt liv, spilling er viktigere og mye morsommere for han. Dessuten er han en liten lystløgner.

Men bortsett ifra det er han et veldig godt og snilt menneske. Jeg er ekstremt glad i han og skulle virkelig gjerne vært sammen med han resten av livet mitt, men det virker som jeg ikke klarer det. Jeg stoler ikke på han (og det har jeg mange, mange gode grunner til), vi sliter med å forstå hverandre/middels kommunikasjon og spillavhenigheten hans er noe av det som går veldig utover forholdet, men det påvirker ham ikke i å slutte likevel.

Etter et par berg-dal-bane år med han vet jeg ikke hva jeg vil lengre. Jeg er så fryktelig glad i han og vil så gjerne bare være sammen med han og være lykkelig, men jeg vet ikke om jeg er lykkelig med han likevel... jeg er så lei av å bli løyet til, så lei av mistforståelsene mellom oss hele tiden, så lei av spillingen hans... så lei av at vi er så like men også så ekstremt forskjellige.

Jeg er redd for å miste kontakt med han når vi gjør det slutt. Jeg er redd for å angre senere... jeg er redd for å ikke finne noen jeg kan elske like mye som jeg elsker han. Redd for at ingen vil ha meg eller elske meg.

Anonym poster: 67463d58bd872869b569bb746316f2b9

[Luring-59]

Hvis du hadde vært dattera mi ville jeg råde deg til å glemme ham.

Alle forhold vil møte problemer før eller senere og et parforhold er en livslang øvelse i å løse utfordringer. Så en god start er absolutt en fordel hvis man skal lykkes.

[Gjest Gjest]

Du er ulykkelig med ham : korrekt.

Du er derimot ikke ulykkelig uten ham, du bare føler deg ensom, og fordi du er vant til ham er det en ny og rar tilværelse uten ham. Men du er ikke ulykkelig i den nye tilværelsen, du bare lurer deg selv til å tro at du trenger ham, også ønsker du at han var annerledes enn sånn han er.

[ainna]

Er det ham du savner, eller er det noen?

Er det noe annet i livet ditt som kan gi deg lykke?

[Gjest Gjest]

Det er galskap å prøve med samme løsning gang etter gang...og forvente et annet resultat.

Du vil ikke angre. Stå i det, for livet etterpå vil bli bedre.

[AnonymBruker]

Ulykkelig med ham : det er nok null sjanse for at det blir bedre, men verre blir det sikkert.

Ulykkelig uten ham : det varer en periode, men det gir deg en sjanse tilå få det bedre, å treffe en som du blir lykkelig med, og uansett før det å lære at du faktisk KAN være lykkelig uten noen. Da tiltrekker du dessuten menn som er mer tilegnet til å leve lykkelig med deg.

Gjør du det ikke nå, kan det hende du forlater ham om 5 år. Og da vil du angre og tenke at du har mistet disse årene, fordi i dag var du allerede klar over at du måtte forlate ham .

Gjør det, gjør det for deg, det er vondt til å begynne med, men tro meg, det er verdt det. HAr vært her for ikke så lenge siden, men ventet dessverre altofr mange år. Og en dag bestemt ejeg meg bare, og da var de tingen vendepunkt, selv om det var skikkelig vondt. Jo mer jeg ønsket å bli lykkelig, jo lettere det ble å ha det nye livet uten ham. Og nå har jeg ikke ennå funnet noen, jeg savner jo en å dele ting med, men jeg ER lykkelig.

Lykke til videre

Anonym poster: 2cfc3608ed833ef370f9b1b3a73e6d41