Barn som selvskader

[AnonymBruker]

Dette er utrolig vondt for meg så jeg ber dere som evt svarer å være seriøse og ikke komme med drittslenging til meg.

Jeg har en sønn på snart 3år som har autisme og epilepsi. I tillegg til dette så har han store atferdsproblemer.

Han har en stund selvskadet, da har det vært mest i form av hodedunking. Vi har fått beskjed om å ignorere så langt vi kan fordi oppmerksomhet på det kan oppfordre han til å gjøre det mer (hvis det er sånn at han gjør det for oppmerksomhet).

Nå har det eskalert og han har begynt å slå seg selv i hodet. Om han har en leke i hånda så slår han seg i hodet med den.

Han har også begynt å skade oss. han klyper, klorer, slår og sparker. Dette er det ikke mulig å ignorere. Han går etter steder med veldig tynn hud og det gjør sinnsykt vondt. Jg er full av blåmerker og små sår, jeg er så fortvila.

Har nå fått vite at noen få ganger den siste tiden har han dytta/slått andre barn i barnehagen.

Vi må få satt en stopper for dette, men vet ikke hvordan. Han blir fulgt opp i barnehagen og vi har ofte møter der vi snakker om hvordan ting skal gjøres for å endre atferden, men jeg lykkes ikke på hjemmebane.

Når jeg tar hendene hans vekk fra meg og sier "nei" så ler han av meg, samme hvis jeg setter han vekk fra situasjonen. Om jeg prøver å avlede så følger han etter meg og fortsetter med å skade meg.

Kommunen er utrolig slappe når det kommer til å sette inn tiltak og det lille vi har fått hjelper ikke, vi har søkt mer men med avslag og er nå igang med en klage, men dette tar tid.

Jg vet ikke hvor jeg vil med dette for jeg føler jeg har prøvd alt og fortsatt blir ting bare verre. Tror jeg bare trengte å få litt tanker ut av hodet for dette er så sinnsykt tungt.

Håper dere der ute med normaltfungerende barn setter stor pris på hva dere har. Kjenner jeg har en stor klump med misunnelse i meg ovenfor småbarnsfamilier med barn som er "normale".

Anonym poster: 07195a24c68f693897fc0a17f1848c17

[Gjest Gjest]

Hei ts Høres ikke lett ut i det hele tatt!

Men når du sier han ler, så høres det ut som han ikke forstår hva du mener av en eller annen grunn.

Har dere sjekket hørselen til barnet? Hvis han ikke hører så kan det bli mye frustrasjon og dessverre dårlig adferd.

Har selv en sønn som ble utredet i barnehagen for bl.a autisme, det visste seg at det ikke var det men heller at han er døv på et øre og tunghørt på andre!

Han snakket ikke, hadde ingen forstålig tale før han fikk lagt inn dren opptil flere ganger. Da var han over 3 år.

Uansett, lykke lykke til! Håper dere finner løsning. Jeg forstår at det må være vanskelig og tøft

[AnonymBruker]

Tipper gutten din er frustrert over at han ikke greier å gjøre seg forstått eller greier å signalisere behovene sine ordentlig og derfor lar det komme ut i form av aggressjon og selvskading. Da vil jo ikke ignorering være så veldig heldig synes jeg.

Anonym poster: e2ed0d6393a6ddf756b3034b3c2f42e1

[AnonymBruker]

Hei ts Høres ikke lett ut i det hele tatt!

Men når du sier han ler, så høres det ut som han ikke forstår hva du mener av en eller annen grunn.

Har dere sjekket hørselen til barnet? Hvis han ikke hører så kan det bli mye frustrasjon og dessverre dårlig adferd.

Har selv en sønn som ble utredet i barnehagen for bl.a autisme, det visste seg at det ikke var det men heller at han er døv på et øre og tunghørt på andre!

Han snakket ikke, hadde ingen forstålig tale før han fikk lagt inn dren opptil flere ganger. Da var han over 3 år.

Uansett, lykke lykke til! Håper dere finner løsning. Jeg forstår at det må være vanskelig og tøft

Han har fin hørsel. Han har dren og blir fulgt opp på det.

Han forstår hva nei betyr, det ser jeg tydelig når han f.eks vil ha is og jeg sier nei. Da blir han sint.

Det er mye skading når han ikke får vilja si. Han kan ikke få alt han vil fordi han er annerledes, da vil jo ting bare bli verre.

Han skader også når han ikke får til ting, blir fort utålmodig og da flyr det leker og ting rundt i hele huset og det er som å gå inn i en krigssone når man skal gå bort og prøve å roe han ned.

Til tider så får han utbrudd som kommer plutselig og da hyyler han og slår seg selv i hodet, eller slår oss. Da har det ikke vært noe forvarsel om at han har prøvd å formidle noe. Lurer på om det kan være en form for epilepsianfall?

TS

Anonym poster: 07195a24c68f693897fc0a17f1848c17

[AnonymBruker]

Tipper gutten din er frustrert over at han ikke greier å gjøre seg forstått eller greier å signalisere behovene sine ordentlig og derfor lar det komme ut i form av aggressjon og selvskading. Da vil jo ikke ignorering være så veldig heldig synes jeg.

Anonym poster: e2ed0d6393a6ddf756b3034b3c2f42e1

Det er snakk om ignorering når han står og dunker hodet i veggen og ler av det. Sånn var det før, da var det ganske mildt. For han er all oppmerksomhet god oppmerksomhet og vi har sett at han syns det var mer gøy når vi gav respons på det.

Å ignorere uønsket atferd er faktisk ofte veien å gå og det har fungert på noe uønsket atferd her. Man skal selvfølgelig veie opp med mye ros på positiv atferd. Men når det er farlig skal man selvsagt ikke ignorere

Ts

Anonym poster: 07195a24c68f693897fc0a17f1848c17

[Akvarium85]

Har du hørt om kjernesunn familie? http://www.kernesundfamilie.dk/ denne familien har en sønn som var diagnostisert med alvorlig autisme, og som idag er normalt fungerende. De kuttet melk, gluten, sukker og e-stoffer, det er et par bøker på markedet jeg kan anbefale. Jeg har selv spist meg frisk fra alvorlig adhd (autismens "fetter") med samme metode. Verdt å sjekke ut selv om det er litt alternativt. Klem til deg!! :/

[AnonymBruker]

Har du hørt om kjernesunn familie? http://www.kernesundfamilie.dk/ denne familien har en sønn som var diagnostisert med alvorlig autisme, og som idag er normalt fungerende. De kuttet melk, gluten, sukker og e-stoffer, det er et par bøker på markedet jeg kan anbefale. Jeg har selv spist meg frisk fra alvorlig adhd (autismens "fetter") med samme metode. Verdt å sjekke ut selv om det er litt alternativt. Klem til deg!! :/

Jeg har ingen tro på at man kan spise seg frisk fra autisme. Når man er allergisk mot mat så kan plagene skape atferd som kan minne om autisme. Når man da fjerner denne plagen vil man jo bli normal igjen. Det finnes ingen forskning på at det er noe sammenheng mellom autisme og kosthold og legen på autismesenteret som er ekspert på området sier at det ikke er noe sammenheng.

Jeg har derfor valgt å bruke det lille jeg har av energi igjen på trening med sønnen min, noe som er bevist at fungerer, og ikke på å bruke lang tid på å lage mat uten melk og gluten.

Gutten er testet for allergier også.

Ts

Anonym poster: 07195a24c68f693897fc0a17f1848c17

[Gjest Gjest]

Han har fin hørsel. Han har dren og blir fulgt opp på det.

Han forstår hva nei betyr, det ser jeg tydelig når han f.eks vil ha is og jeg sier nei. Da blir han sint.

Det er mye skading når han ikke får vilja si. Han kan ikke få alt han vil fordi han er annerledes, da vil jo ting bare bli verre.

Han skader også når han ikke får til ting, blir fort utålmodig og da flyr det leker og ting rundt i hele huset og det er som å gå inn i en krigssone når man skal gå bort og prøve å roe han ned.

Til tider så får han utbrudd som kommer plutselig og da hyyler han og slår seg selv i hodet, eller slår oss. Da har det ikke vært noe forvarsel om at han har prøvd å formidle noe. Lurer på om det kan være en form for epilepsianfall?

TS

Anonym poster: 07195a24c68f693897fc0a17f1848c17

Vanskelig å si om det har noe med epilepsi å gjøre, men det kan kanskje hende. For det er mange måter å få forskjellige anfall på. kjenner noen som har barn med epilepsi, men kan for lite om det.

Jeg fant dette, som dere sikkert vet fra før.

F84.0 Barneautisme

Barneautisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er definert ved: (a) avvikende eller forsinket utvikling som har manifistert seg før tre års alder, og (b) den karakteristiske type av avikende fungering in de tre områdene av psykopatologi: gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon og begrenset, stereotypt og reptitivt atferdsmønster. I tillegg til disse spesifikke diagnosevanskene, kan en rekke andre problemer forekomme, som fobier, søvn- og spiseforstyrrelser, raseriutbrudd og selvskading.

Årsaker og funksjon ved selvskading hos små barn. Spitz og Wolf (1946) rapporterer hyppig

hodedunking blant små barn som er deprivert morsomsorgen, men atferden oppheves ved

gjenforening med mor. Barnet viser da annen atferd, slik som å slå andre, sparke eller klore

andre. Dette forklarer de med at barnets aggressive og libidinale drivkrefter ble rettet innover

når det ikke er noe ytre objekt tilgjengelig. Silberstein, Blackman og Mandell (1966)

beskriver hodedunking som en substitutt for ufullstendig moderlig stimulering. Dermed

anbefaler de involvering av mor i behandlingen av selvskading hos barna.

Kravitz, Rosenthal, Teplitz, Murphy og Lesser (1960) ser på hodedunkingen på to måter. De

tenker seg at det kan handle om et behov for avspenning hos barnet som kan bli assosiert med

at barnet får nye tenner i småbarnsperioden. Altså at det er en måte å spenne av på i møte med

smerte. OgsåLouries(1949) har en forståelse av at selvskading hos barn omhandler et behov 6

for avspenning. Samtidig har han en hypotese om at bevegelser, slik som hodedunking,

fasiliterer barnets opplevelse av kontroll over egen bevegelighet. Green (1967) observerer at

barn i en studie ikke gav uttrykk forsærlig ubehag eller smerte når de selvskadet, men at noen

heller oppnådde en form for velbehag. Foreldrene rapporterer at disse barn ofte drev med

infantil vugging og hodedunking som spedbarn.

Har også hørt at hode dunking kan være en form for tics, Det vil si en ufrivillig bevegelse som barnet ikke kan noe for. Noen himler med øynene, andre har rare bevegelser med armer/ben, slår, snufser, eller annet.

Jeg har dessverre ingen gode konkrete råd, men håper at dette kan være litt til nytte uansett

[Gjest Prøv da]

Jeg har ingen tro på at man kan spise seg frisk fra autisme. Når man er allergisk mot mat så kan plagene skape atferd som kan minne om autisme. Når man da fjerner denne plagen vil man jo bli normal igjen. Det finnes ingen forskning på at det er noe sammenheng mellom autisme og kosthold og legen på autismesenteret som er ekspert på området sier at det ikke er noe sammenheng.

Jeg har derfor valgt å bruke det lille jeg har av energi igjen på trening med sønnen min, noe som er bevist at fungerer, og ikke på å bruke lang tid på å lage mat uten melk og gluten.

Gutten er testet for allergier også.

Ts

Anonym poster: 07195a24c68f693897fc0a17f1848c17

Synes du virkelig ikke at det kan være verdt ett forsøk i det minste?? Det er jo tydelig at det trengs en eller annen form for endring.

Jeg har kjennskap til flere som har lagt om kostholdet til autister mm som har hatt meget positiv effekt av det. Alle legene mener forskjellige ting, så selv om din lege sier at det ikke har noe effekt så trenger ikke det å være tilfellet hos dere.

Det skader jo ingen av dere å prøve tross alt.

[AnonymBruker]

For det første så er det mye jobb. Jeg har et barn som krever konstant tilsyn så jeg har ikke mulighet til å bruke masse masse mer tid på kjøkkenet enn jeg gjør fra før.

For det andre så er sønnen min ekstremt kresen, det er godt mulig at vi ikke kan klare å få i han mat om vi endrer kostholdet. Han er ganske tynn så det er ikke akkurat mye å gå på. Vi har tidligere kuttet ut melk helt, men han reagerer på soya.

For det tredje så gjør jeg ikke drastiske endringer i min sønns kosthold uten samråd og oppfølging av lege. Jeg har diskutert dette med forskjellige leger og de mener at det ikke er noe hensikt.

Autisme er nevrologisk og det kan ikke kureres av kostholdsendring

Ts

Anonym poster: 07195a24c68f693897fc0a17f1848c17