Offshore samboere

[Offshoresamboer]

Hei!

Samboeren min jobber offshore og har vært ute nå i to uker. I kveld ringte han meg og sa at han ikke kommer hjem likevel, men må være ute i kanskje en uke til. Jeg blir så lei meg og trist fordi jeg har gledet meg sånn til at han skal komme hjem! Jeg selv er student og midt i eksamesstresset og da kjenner jeg at jeg blir ekstra emosjonell. Jeg følte at jeg hadde vært så flink til å mestre disse to ukene her, så blir det ødelagt av denne beskjeden.

Jeg vet at i det store og hele bildet så er ikke dette så lenge, men jeg er ikke så god til å mestre dette enda! Vi bor i hans by der han har sitt miljø og jeg har fått et lite et på skolen, men det er ikke det samme når han ikke er hjemme.

Jeg vet alle kommer til å si at jeg må ha nok å gjøre og finne på ting og alt det der, men det er faktisk ikke alltid like lett. Er det noen som opplever det samme og synes det er " normalt" å reagere slik jeg gjør?

Jeg vet at han trives på jobben, så for han tror jeg ikke det er så ille å måtte jobbe ekstra, selvom han sier at han ville hjem og alt det der han også.. Men for han så er det ikke naturlig å ha meg der ute så han savner ikke meg på den måten som jeg savner han her hjemme!

Så vet jeg ikke om jeg skal la han se reaksjonen min og den siden, eller om jeg skal ta meg sammen og late som det går helt fint?

[Gjest Anonym]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg forstår godt at det der ikke er så lett. Jeg har vært i samme situasjon for noen år siden og jeg taklet det dårlig. Samboeren min tok ofte ekstraturer og ble ofte en uke ekstra.

Vi prøvde å snakke mye om forventningene våres til at han jobbet slik, men jeg følte aldri at han forsto hvordan det var for den personen hjemme. Jeg prøvde å holde meg i aktivitet og ha mye på programmet for å få ukene til å gå, men det fungerte bare til en viss grad. Når han først kom hjem så var det pluttselig rart å ha han i hus så det ble en klein stemning mellom oss de første dagene før jeg ble vant til å ha han der.

Når han først var hjemme så snakket han mye om at vi skulle kose oss osv, men jeg følte at han som oftest hadde planer med kamerater osv som førte til at jeg satt mye hjemme med mitt som jeg hadde gjort de andre ukene også.

Vi holdt på sånn et par år helt til jeg ble gravid. Da hadde vi en stor diskusjon om hvordan vi skulle ha det hjemme og han så ikke problemet med at han skulle være lenge borte i perioder. Jeg vile at barnet skulle vokse opp i et stabilt hjem der ungen skulle slippe å se faren komme og gå i perioder. Så for meg så måtte jeg ta det tunge valget om å gå fra han.

Nå savner jeg han og sliter veldig med å vite om jeg har gjort det rette eller ikke...

[Gjest Anonym]

Jeg synes ikke du reagerer rart. Det er normalt å reagere på sånne ting. Jeg selv synes det er deilig når samboeren er ute på jobb, da har jeg tid til å gjøre mine jenteting og vi kan kose oss masse når han er hjemme. Nå skal det sies at han er utrolig flink til å være romantisk og får meg til å føle meg helt fantastisk. Han gjør ikke bare de tradisjonelle tingene som middag, kino osv, men han gjør det lille ekstra hele tiden. Jeg tror jeg er veldig heldig som har funnet han. Hadde han ikke vært så flink til å overraske meg med små ting så tror jeg ikke at jeg heller hadde holdt ut.

Sist han dro på jobb så la han igjen et gavekort på masasjetime på et spahotell i nærheten slik at jeg kunne unne meg det mens han var borte. Eller bare små ting som å sende meg brev/kort når han er ute på jobb. Det skal ikke mer til ofte for at man holder ut i sånne situasjoner. Så gjør dere nok ting dere to sammen? Er dere flinke til å ta vare på forholdet deres?

[Gjest Gjest]

Tror man må jobbe litt med seg selv om hvordan man skal reagere når slike ting skjer. Det viktigste er vel også hvordan mannen legger frem at det blir endringer i planene. Legger han det frem som om det er super positivt og at de tjener pengene så har han pissa i buksa allerede. Han fremstår da som en som bryr seg mest om pengene og jobben og at hjemmet kommer i andre rekke. Det er viktig at han legger det frem som at han også synes det er dumt ( noe jeg håper han synes), men at de skal klare det nevne fordelene med penger osv ( men det er viktig at det ikke kommer først) De hjemme må føle seg savnet og de må føle at de er verdt å vente på! Gir mannen uttrykk for at han klarer seg helt fint, så vil man ikke føle seg nødvendig og det er det ingen som liker å få høre... Det er nok desverre stor forskjell der ute på hvordan mennene tenker og hvordan damene hjemme reagerer.

Det er også stor forskjell på om det er barn inne i bildet mener jeg hvertfall. Er et barn i bildet så synes jeg mennene skal være ganske så forsiktige med hva de sier! RESPEKT til de som er hjemme med ungen(e) og mannen er ute på jobb!

[Gjest Gjest]

Man bør på det jevne ikke være så avhengig av sin partner at en uke ekstra på jobb ødelegger livet... Uansett om det er offshorejobb eller ferie med gutta/jentene. Get over it. Og skaff deg et liv.

[AnonymBruker]

Handler ikke bare om å være avhengig, men har man først et ønske om å ha et liv med en partner så er det jo hyggelig å være litt ahvengige av hverandre, føle at begge trenger hverandre. Såklart skal ikke en uke ekstra her og der ødelegge, men det er ikke alle som er laget for å ha så mange uforutsigbare hendelser i hverdagen.

Når det er snakk om jobb så er det ofte ikke en enkeltepisode, men faktisk noe som kommer til å vare i mange år. Ferier er helt annerledes siden det kun er den/de uken(e). Er det barn i bildet så er det enda viktigere med et samhold i familien uten å få høre at man er avhengig av partneren.

Anonym poster: a52947fe3540ad0f1da518c1d236d82e

[Gjest Gjest]

Handler ikke bare om å være avhengig, men har man først et ønske om å ha et liv med en partner så er det jo hyggelig å være litt ahvengige av hverandre, føle at begge trenger hverandre. Såklart skal ikke en uke ekstra her og der ødelegge, men det er ikke alle som er laget for å ha så mange uforutsigbare hendelser i hverdagen.

Når det er snakk om jobb så er det ofte ikke en enkeltepisode, men faktisk noe som kommer til å vare i mange år. Ferier er helt annerledes siden det kun er den/de uken(e). Er det barn i bildet så er det enda viktigere med et samhold i familien uten å få høre at man er avhengig av partneren.

Anonym poster: a52947fe3540ad0f1da518c1d236d82e

Er det barn i bildet er det ENDA viktigere at man tåler en beskjed om ekstrajobbing uten å få noia.

*Nordsjøenke i 20 år*

[Offshoresamboer]

Har man barn osv, så har man et travelt liv der hjemme og da knekker man ikke sammen fordi mannen jobber en uke ekstra såklart. Men da er det mer med tanke på forholdet til far/barn jeg tenker på. Har man barn så har man sikkert mer enn nok å gjøre og kan kose seg med ungene hele tiden. Det er alt det pappaen går glipp av som jeg ser på som noe negativt!

Nå har ikke jeg og sambo planlagt barn og den pakken enda, men på en måte tror jeg alt kan bli bedre når vi får barn siden da har jeg de å bruke tiden min på osv, men samtidig kommer jeg til å synes det er hardt å se at han går glipp av så mye i barnas oppvekst.

[Offshoresamboer]

men jeg er veldig glad for at han har den jobben han har og ser at han trives! Så jeg er ikke så negativ hele tiden, bare så det er sagt!

Endret 27. mai 2013 av Offshoresamboer

[Gjest NN]

Sånn er den bransjen. Jeg er dame som har flere barn og som jobber i nordsjøen. Det er hva du selv gjør det til. Man må være fleksibel og ikke sitt hjemme å savne. Det er nok tøfft for kjæresten din om du viser misnøye hver gang han må jobbe overtid..

[Offshoresamboer]

Det er helt sikkert tøft for han hvis jeg viser missnøye hver gang ja, men nå skal det jo sies at jeg som oftest ikke viser til han hva jeg føler nettopp for å ikke lage en stor sak ut av det. Jeg kan virkelig ikke noe for at jeg savner kjæresten min etter 2-3 uker. Jeg er ikke avhengig av han selvom jeg savner han, det er det stor forskjell på. Jeg sliter nok litt med dette i og med at jeg selv er en litt A4 person som ikke hadde sett for meg å få meg en kjæreste som likte dette " livet". Men jeg viste hva jeg gikk til når jeg ble sammen med han, men man kan aldri forbrede seg på noe sånt, men må faktisk ta en periode om gangen frem til man blir vant til å ha en sånn tilværelse.

Hva synes barna dine om at du jobber slik og blir lenge borte? Tenker spesielt på høytider og ferier som du går glipp av? Eller hva du også tenker om det?

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har opplevd at han ikke har rukket fødselen hvis dere har ventet barn? Vi venter barn nå og min store frykt er at han ikke skal være hjemme når jeg føder. han har egentlig jobbperiode når jeg har termin? Hvordan gjorde dere det?

Anonym poster: a52947fe3540ad0f1da518c1d236d82e