Skal jeg gi det en sjanse, eller gå videre?

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en gutt, og har gjort det en stund. Vi har det så fint og koselig sammen, og når jeg tenker på oss to, tenker jeg at vi er veldig søte. Dessverre er det et stort MEN her. Vi er så ulike. Han virker ikke så dyp(men IKKE dum, høyst oppegående), er litt umoden, kan ikke diskutere seriøse ting, snakker før han tenker og tror det er greit(hvor min reaksjon er at jeg blir oppgitt og i dårlig humør, men det er ikke veldig alvorlige ting, bare irriterende/slitsomt til tider) osv.

Jeg er stupforelsket, og det er lenge siden jeg har følt noe lignende, men det er også første gangen jeg har masse negative følelser i forbindelse med en jeg er forelsket i, sånn i starten. Jeg er vant med bare å føle masse positive(kanskje litt vel blindt, men sånn er det nå en gang) tanker om personen jeg er forelsket i, i starten, men her er det nesten mer negativt enn positivt. Vi har det koselig, vi er veldig forelsket i hverandre, men så? Det stopper liksom der, og jeg vet ikke helt om jeg bør gi det en sjanse eller stoppe opp mens leken er god?

Jeg merker jo at det ikke er et forhold som vil vare for resten av mitt liv, og det er ikke en person jeg kunne ha giftet meg med(tror jeg). Men er det så farlig? Jeg er veldig ung, og giftemål og barn er laaaangt fremme i tid. Må forhold være så "perfekte" da? Jeg trenger strengt tatt ikke tenke på at "oi, den biologiske klokken tikker, jeg har dårlig tid, jeg må få barn innen et par år", så å finne den "perfekte" - er det så viktig?

Anonym poster: f24e2958f5dfad0b8c6669f67cd56e66

[AnonymBruker]

Det er jo bare å gi det et forsøk. Som du sier du er ung og ikke ute etter å etablere deg. Nyt forelskelsen og se hva det utvikler seg til.

Anonym poster: 6ce8d43a148ecdf8fb42bdc321fee541

[Steinar40]

Har du tid nok å kaste bort så er det ikke noe stort problem egentlig.