Slave for mine barn

[Gjest Sliten mann]

Hei

Sitter her trøtt og jæ..ig og tenker over hvordan hverdagene er, i bakgrunnen står TV'en på med ganske høyt volum, program? Barne TV selvfølgelig.. Sofaen er okkupert av 2 barn, så jeg må sitte ubekvemt i en stol istedenfor å ligge på sofaen selv. Jeg skulle aller helst ligget i sengen under en deilig dyne, men det godtar ikke mastrene mine, går jeg dit blir mastrene mine stående ved siden av å hvine og å dra i dyna, stå opp stå opp stå opp!!!!!

Nå sitter jeg beredt til å adlyde neste ordre, regner med den er like om hjørnet da det begynner å nærme seg 15 min siden siste ordren.. Straffen for å ikke adlyde ordrer er barne hyl som skjærer seg gjennom marg og bein, leeeenge..

Jeg føler meg mer og mer som en slave for mine barn, jeg har totalt 4 stykker av dem med ganske stor spredning på alderen. Min hverdag går i stor grad ut på å tilfredsstille disse barna, alt dreier seg om demmes sitt velvære. Vent bare litt, det tikket inn en ny ordre som må adlydes fortest mulig.................................... Der var jeg tilbake, skal vi se, hvor var jeg, ja det var de barna.. Skal det virkelig være slik i dag at barna styrer hele familien? Det er dugnader, foreldremøter, en eller annen form for idrett nesten hver helg som "stjeler" helgene rett frem for øynene mine..

Har inntrykk av at dette forventes av "gode" foreldre, trenere legger press på at det er vår plikt å stille opp da dem bruker så mye av sin fri tid på å trene våre barn. I mine øyne bruker dem ikke av sin fri tid, det er demmes fri tid, det er dette dem liker best å gjøre i sin fri tid, det er det dem brenner for..

Skal det virkelig være slik? Barna tapper meg fullstendig for krefter! Det er nå over 11 år siden jeg så på en full natts søvn uten forstyrrelser som en selvfølge.

Elsker mine barn, men føler at jeg snart bryter sammen... Måtte bare få ut litt, sitter her trøtt og sur mens barne TV surrer i hodet mitt,,, FY FAAAAEEEN!!!

[AnonymBruker]

Hei

Sitter her trøtt og jæ..ig og tenker over hvordan hverdagene er, i bakgrunnen står TV'en på med ganske høyt volum, program? Barne TV selvfølgelig.. Sofaen er okkupert av 2 barn, så jeg må sitte ubekvemt i en stol istedenfor å ligge på sofaen selv. Jeg skulle aller helst ligget i sengen under en deilig dyne, men det godtar ikke mastrene mine, går jeg dit blir mastrene mine stående ved siden av å hvine og å dra i dyna, stå opp stå opp stå opp!!!!!

Nå sitter jeg beredt til å adlyde neste ordre, regner med den er like om hjørnet da det begynner å nærme seg 15 min siden siste ordren.. Straffen for å ikke adlyde ordrer er barne hyl som skjærer seg gjennom marg og bein, leeeenge..

Jeg føler meg mer og mer som en slave for mine barn, jeg har totalt 4 stykker av dem med ganske stor spredning på alderen. Min hverdag går i stor grad ut på å tilfredsstille disse barna, alt dreier seg om demmes sitt velvære. Vent bare litt, det tikket inn en ny ordre som må adlydes fortest mulig.................................... Der var jeg tilbake, skal vi se, hvor var jeg, ja det var de barna.. Skal det virkelig være slik i dag at barna styrer hele familien? Det er dugnader, foreldremøter, en eller annen form for idrett nesten hver helg som "stjeler" helgene rett frem for øynene mine..

Har inntrykk av at dette forventes av "gode" foreldre, trenere legger press på at det er vår plikt å stille opp da dem bruker så mye av sin fri tid på å trene våre barn. I mine øyne bruker dem ikke av sin fri tid, det er demmes fri tid, det er dette dem liker best å gjøre i sin fri tid, det er det dem brenner for..

Skal det virkelig være slik? Barna tapper meg fullstendig for krefter! Det er nå over 11 år siden jeg så på en full natts søvn uten forstyrrelser som en selvfølge.

Elsker mine barn, men føler at jeg snart bryter sammen... Måtte bare få ut litt, sitter her trøtt og sur mens barne TV surrer i hodet mitt,,, FY FAAAAEEEN!!!

Barn blir et resultat etter oppdragelsen de får...

Anonym poster: 426667b44e882e869e6e4a8a5ae3bb3a

[AnonymBruker]

Begynn å sette grenser! Du vil få STORE problemer senere i livet om du ikke begynner å sette grenser. Hvordan vil en av dine barn takle det senere i livet når han eller hun møter på mennesker som setter grenser, de er jo vant til å kunne herje fritt uten grensesetting.

Arbeidslivet f.eks er full av minefelter for slike mennesker som ikke er vant til grensesetting. Det er din oppgave som foreldrer å forberede dem på voksenlivet, og en av tingene er å SETTE GRENSER!

Sett i gang!

Anonym poster: ad192b58994b444b9619bdbfee9b3f7e

[Gjest Faerunpedia]

Skjønner at det er slitsomt med fire barn. Er du alenemor?

Uansett bør du jo sette grenser så du ikke blir utslitt. Jeg reagerer litt på at du sier at straffen for ikke følge ordre er skrik og hyl. Det er ikke meningen at barn alltid skal få viljen sin. Du må si klart i fra at dette ikke er akseptabel oppførsel. Du gjør heller ikke barna noen tjeneste ved å behandle dem slik. De blir bortskjemt og vil også senere i livet forvente at de kan få alt.

Og i forhold til idrett osv er det lov å si nei. Ingen skal måtte si ja til alt hele tiden, du sliter deg ut. Og det er kanskje her problemet ligger, at du har problemer med å si nei?

Endret 26. mai 2013 av Faerunpedia

[AnonymBruker]

Skjønner at det er slitsomt med fire barn. Er du alenemor?

Eh, sjekk nicket

Anonym poster: ad192b58994b444b9619bdbfee9b3f7e

[Gjest Faerunpedia]

Eh, sjekk nicket

Anonym poster: ad192b58994b444b9619bdbfee9b3f7e

He he sorry, så det nå

[Pinkee]

Hvorfor har du 4 barn, hvis det er for mye for deg? Å ha barn krever faktisk endel, bla å stille opp på aktiviteter dem driver med. Synes faktisk ikke man kan si at helga blir ødelagt av å være med sine egne barn på aktiviteter. At trenere/ledere for barneaktiviteter ikke bruker sin fritid på aktiviteten fordi dem brenner for det, blir helt feil! Fritid er fritid, samme hva man brenner for eller ikke. Kanskje du skulle finne deg noe å brenne for selv, så kanskje du fikk tankene vekk fra hvor synd det er på deg?

[Gjest Sliten mann]

Jeg er mann :-) Ikke alene heller, men grunnet jobbsituasjonen til kona er jeg mye alene med barna. Vi har grenser, ganske strenge grenser også, i alle fall i forhold til venne demmes. Da med tanke på innetid, leggetid + ting dem får gjøre. Det at man har begynt å gi etter for å unngå hyling og skriking er for at man ikke klarer mer, når en er ferdig å hyle tar den andre over, jeg er utslitt, på grensen til utbrent. Vet man gjør seg selv og barna en bjørnetjeneste ved å gi etter, og at man får denne hylingen og skrikingen man unngår med å gi etter, tilbake med renter og renters renter..+++

Vi lærer/har lært barna oppdragelse og verdier, så dem er pliktoppfyllende og høflig. Men hjemme har det blitt slik at jeg føler meg som en slave for dem. Vet ikke helt.. Man blir vel automatisk en slave når man har 4 barn, dem klarer seg jo ikke selv..

[Gjest Gjest]

Hvorfor har du 4 barn, hvis det er for mye for deg? Å ha barn krever faktisk endel, bla å stille opp på aktiviteter dem driver med. Synes faktisk ikke man kan si at helga blir ødelagt av å være med sine egne barn på aktiviteter. At trenere/ledere for barneaktiviteter ikke bruker sin fritid på aktiviteten fordi dem brenner for det, blir helt feil! Fritid er fritid, samme hva man brenner for eller ikke. Kanskje du skulle finne deg noe å brenne for selv, så kanskje du fikk tankene vekk fra hvor synd det er på deg?

Mener du jeg skal gi bort 2 eller 3 av barna? Jeg har noe jeg brenner for, men jeg har ikke tid til å gjøre det..

[AnonymBruker]

Hvor gamle er ungene da?

Anonym poster: a27db9940088e29d946b4a670c4f3e41

[Pinkee]

Mener du jeg skal gi bort 2 eller 3 av barna? Jeg har noe jeg brenner for, men jeg har ikke tid til å gjøre det..

Nei, når man først har fått unger bør man ta seg av dem, men du sier du har dem over et stort tidsrom, da har du vel lært etterhvert at unger krever innsats, så jeg lurte mest på hvorfor du har fått 4, når du synes det blir for krevende, hvorfor avsluttet du ikke etter 2., eller 3.?

Men, hvis du ikke har tid til noe, er du alene med ungene?

[Gjest Violetta]

Jeg tror det føles slik for mange en periode, spesielt dersom man har mange barn. Men jeg tror man kan ta en del grep for å unngå at man blir utbrent.

Du må rydde plass til litt egentid i livet ditt. Om ikke mer enn et par timer i uken. Denne tiden skal du disponere helt selv, til det du vil.

Jeg vet ikke hvordan du kan få det til, men dere er jo to om barna, din kone er vel til tross for arbeidssituasjon tilgjengelig av og til? Prioriter deg selv og overse den dårlige samvittigheten.

Ingen er tjent med at du blir utbrent. Du måte ta vare på det selv.

Endret 26. mai 2013 av Violetta

[Gjest Gjest]

Hvorfor har du 4 barn, hvis det er for mye for deg? Å ha barn krever faktisk endel, bla å stille opp på aktiviteter dem driver med. Synes faktisk ikke man kan si at helga blir ødelagt av å være med sine egne barn på aktiviteter. At trenere/ledere for barneaktiviteter ikke bruker sin fritid på aktiviteten fordi dem brenner for det, blir helt feil! Fritid er fritid, samme hva man brenner for eller ikke. Kanskje du skulle finne deg noe å brenne for selv, så kanskje du fikk tankene vekk fra hvor synd det er på deg?

Så det er en "barnerett" å være med på aktiviteter? Og min plikt til å stille opp på dette? DU synes ikke man kan si at helgene blir ødelagt av å være med barn på aktiviteter. JEG derimot kan si at mine helger blir ødelagt av dette...

Jeg mener det er feil at barna skal få være med på hva de måtte ønske av aktiviteter og idretter. Du er sikkert en trener eller noe som tvinger foreldre til gratisarbeid..

[Pinkee]

Den gangen mine barn var små, så syntes jeg faktisk det var givende å tilbringe tid med dem både på hverdager og helger. Uansett om det var snakk om organisert aktivitet, eller egenaktivitet. Jeg forsto nemlig tidlig at barn ikke er pyntegjenstander. Har man barn, må man regne med å bruke tid på dem, hvorfor ellers skal man ha barn?

[AnonymBruker]

Noen ganger føler man seg overveldet, og det er fullt forståelig. Mine to barn får være med på Max to fritidsaktiviteter ( men bare én som krever helgeaktivitet) fordi jeg mener at livet skal være mer enn bare burde-burde. Helger skal være pusterom for store og små. Hva andre mener om min "politikk" driter jeg i :-) barna mine lider ikke. For øvrig har de nå begge fått tv på rommet slik at jeg ikke alltid må tilbringe søndags formiddag med Disney, alle er fornøyd ;-) jeg har lov å eksistere i eget hus jeg også.

Anonym poster: b370036a3dd6b95683d43a213ca1e3f8

[Gjest Gjest]

Man skal selvsagt bruke tid på dem, men når man står på en fotballbane i 4 timer en lørdag ettermiddag og holder på å fryse ihjel, for å se på guttungen (som egentlig ikke interesserer seg for fotball) spille "fotball" med hendene i lomma, da spør jeg meg, er dette riktig? Helst ville jeg dratt på hytta i helga, tatt barna med på sjøen å fiska istedenfor å stå der. Men nei, barna først som ALLTID... Ingen hyttetur i helga heller...

Aktiviteter i dag er ikke som før, før i tiden aktiviserte vi oss selv uten å måtte ha foreldre til stede på absolutt alt,,, eller i det hele tatt på noen ting. Jeg var også med på diverse aktiviteter, men det var jeg som var med, ikke jeg og foreldrene mine.. Foreldrene var ikke en gang savnet, for det var ingen som hadde foreldre med seg. I dag derimot er du en dårlig forelder om du ikke følger barna med på de aktivitetene dem måtte ha et lite ønske om å delta på. Kostbart er det også, 2000,- i året for å spille litt fotball, + masse gratisarbeid, hvor blir det av pengene? Går dem til å kjøpe fotballspillere til klubbens 3. divisjons lag??? Hva er det egentlig som koster så innmari?? Vafler og kaker selges til og med på treningene.. Dagens idrett for barn er forsøplet med "tigging"

Blir så irritert, sorry for sure innlegg, men har ikke helt dagen i dag..

[AnonymBruker]

Man skal selvsagt bruke tid på dem, men når man står på en fotballbane i 4 timer en lørdag ettermiddag og holder på å fryse ihjel, for å se på guttungen (som egentlig ikke interesserer seg for fotball) spille "fotball" med hendene i lomma, da spør jeg meg, er dette riktig? Helst ville jeg dratt på hytta i helga, tatt barna med på sjøen å fiska istedenfor å stå der. Men nei, barna først som ALLTID... Ingen hyttetur i helga heller...

Aktiviteter i dag er ikke som før, før i tiden aktiviserte vi oss selv uten å måtte ha foreldre til stede på absolutt alt,,, eller i det hele tatt på noen ting. Jeg var også med på diverse aktiviteter, men det var jeg som var med, ikke jeg og foreldrene mine.. Foreldrene var ikke en gang savnet, for det var ingen som hadde foreldre med seg. I dag derimot er du en dårlig forelder om du ikke følger barna med på de aktivitetene dem måtte ha et lite ønske om å delta på. Kostbart er det også, 2000,- i året for å spille litt fotball, + masse gratisarbeid, hvor blir det av pengene? Går dem til å kjøpe fotballspillere til klubbens 3. divisjons lag??? Hva er det egentlig som koster så innmari?? Vafler og kaker selges til og med på treningene.. Dagens idrett for barn er forsøplet med "tigging"

Blir så irritert, sorry for sure innlegg, men har ikke helt dagen i dag..

Hvorfor spiller gutten fotball dersom han ikke er interessert? Og hvorfor er det så viktig hva andre tenker? Du trenger da ikke være tilstede hele tiden, la andre tenke at du er en dårlig forelder, hev deg over det.

Anonym poster: e63f16978db1ea244959d157cdfbb4f9

[AnonymBruker]

Syns det er "skummelt" hvordan ting har utviklet seg. Da jeg selv var barn var det foreldrene mine som bestemte. Vi hadde en tv og vi fikk se barne tv på kvelden, ellers så var det foreldrene mine som bestemte. Vi hadde leker og egne rom, ellers kunne vi være UTE og leke med venner. Vi kunne syte, hyle og klage alt vi ville, men ble ignorert og fikk beskjed om at sånn var det.

Etterhvert skjønte vi jo at det ikke nytta å grine seg til noe og det har vi jo tjent på som voksne.

Ellers så har jeg vært borti det samme selv med barna til eksen. Hun var svært ettergivende, truet med å nekte lørdagsgodt om de ikke oppførte seg, for så likevel gi dem det...klart ungene gjør som dem vil da.

Der sto også tv'n på barne tv det meste av tiden. Var jeg alene med barna var deg jeg som bestemte, det funka greit det. Men med en gang eksen var hjemme hadde jeg ikke noe jeg skulle sagt, det var hennes barn fikk jeg beskjed om.

I forhold til andre barn i samme alder, vil jeg påstå hennes er mindre "modne". Jeg er overbevist om at dette er p.g.a. at hun hele tiden har sydd puter under armene på dem og latt dem styre ståket.

Forferdelig synd da det er noen flotte unger!

Hun er klar over hva hun gjør/gjorde selv, men klarte/orket ikke å "kampen", for hun hadde jo tross alt en jobb utenom også.

Jeg mener det ikke er en unnskyldning. Har man barn, har man påtatt seg et ansvar. Selv om det er for jæ..g kjipt å høre på gnål, hyl og skrik, så er det verdt det i lengden.

Står du på ditt og bare ignorerer surmulingen, gir de opp etterhvert da de innser at det ikke nytter å bælje.

Du er far, du bestemmer. De må lære tidlig at de ikke kan få i pose og sekk, eller at alt skjer på deres premisser.

Om du så må høre på skrik en måned fordi du setter foten ned, gjør det! Det er verdt det!

Ellers vil jeg anbefale at dere som foreldre setter av tid til dere selv også. F.eks. når barna har lagt seg har dere tid til hverandre og gjør noe hyggelig. Ellers at dere deler på "alene tid" en gang og to i uken, slik at dere får koblet ut og samlet krefter.

Barn er krevende, og selv om man elsker dem over alt på jord betyr ikke det at man skal la dem bestemme.

Men dette er bare min mening, jeg mener ikke på noen måte å si at det er det eneste riktige. Man må bare finne den løsningen som funker best, men vil helt ærlig tro dere er bedre tjent med å ikke la barna styre. Det gjelder barna også med tanke på fremtiden

Anonym poster: d58637870628914eb2b0b006f713fe3b

[Gjest Trollmor]

Det er hektisk, men det bedrer seg heldigvis når de blir eldre og mer selvstendig.

Bare for å ha sagt det; jeg brenner ikke for å være trener! Jeg er det fordi ingen andre stiller opp!

Andres forventninger til meg har jeg lagt død. Det et ikke nødvendig å være med på alt. Vi fordeler oppgavene. Jeg går ikke på fotballkamp hvis far er med. Vi reduserer antall aktiviteter og har lært barna opp til å være mest mulig selvstendig. Dvs ta buss, lage matpakke, rydde rom, legge på plass klær, ta sv bordet ol.

De må også utføre en del selv, her er det ikke snakk om å kommandere oss rundt.

Dette fører oss igjen tilbake til barnas alder. Fram til de er 3-4 er det hektisk!

[Kala]

Hvorfor lærer du de ikke til å ta hensyn, til å se at pappa/mamma er mennesker med behov og lyst dere også? Lær barna til å ta hensyn til dere andre i huset. de klarer fint å se tv alene mens pappa tar en strekk, og de kan fint lære seg til å be om noe OG akseptere at de ikke alltid får viljen sin, spessielt ikke hvis de begynner å hyle og skrike. Men klart, det krever jo at du lærer dem dette og setter grenser..